KARI KLØVSTAD

redaksjonen@fagbladet.no

Da Britt Austad ble ansatt som kontorassistent på daværende Frol videregående skole i 1991, med videregåendeutdanning ifra handel og kontor og to år med høgskole-IT, satt hun i skranken, betjente sentralbordet, tok seg av lånekassesøknader, skrev ut reise- og elevbevis og skrev en del brev for lederne.

I dag er disse oppgavene digitalisert. Alle søknader skjer elektronisk. Strømmen av elever som kom og gikk i skranken for å hente eller levere viktige papirer, er borte. Arbeidsdagen er en annen.

– Den største endringen er at jobben har fjernet seg fra sekretæroppgavene og blitt mer saksbehandling. I starten skrev jeg brev som ledelsen hadde kladdet. Nå skriver alle sine egne brev i post- og arkivsystemet. De legger seg automatisk i postjournalen. Tidligere ble den ført for hånd, sier Austad.

• Dette tenker sjefen når vi jobber hjemme

Færre og færre kolleger

Hun sa alt som lita jente at hun skulle bli kontordame, og har aldri angret. Siden 2001 har hun også vært tillitsvalgt og sterkt engasjert i fagpolitikk. Etterutdanning på høgskolenivå er det også blitt.

– Er det noen arbeidsoppgaver du savner?

– Jeg er glad for at jobben utvikler seg, og for det meste skjer det i positiv retning. Det jeg savner, er mennesker jeg har jobbet med tidligere, som er pensjonister nå.

Tidligere var det fire videregående skoler i Levanger. Disse er nå slått sammen til én: Levanger videregående skole, med cirka 750 elever pluss voksenopplæring og fagskole.

På det meste omfattet kommunens videregåendeapparat ni-ti kontoransatte. Nå er det tre og en halv. I sommer gikk enda en av med pensjon uten å bli erstattet.

– Når vi blir færre, må både vi selv og folk rundt oss lære at vi ikke kan gi samme service som da vi var mange. Det er ikke nødvendig med ti kontormedarbeidere, men med bare tre og et halvt årsverk blir vi sårbare, sier Austad.

• Hjelpepleieren tok bachelor: Rekordmange vil ha lederkurs

Jobber mer med hodet

Samtidig ser hun fordeler ved endringene.

– Jeg har fått jobbe mer med hodet og trives når jeg får litt mer innviklede oppgaver. Det er fint å kunne følge prosesser fra start til slutt, og i tillegg må jeg kvalitetssikre at alt blir rett. Fortsatt er det noe som er rutinepreget, men hodet må være med hele veien, sier hun.

Stillingsinstrukser mangler ofte. Det er derfor lett å legge til flere arbeidsoppgaver, og Britt Austad synes endringer gjør jobben spennende.

– Men jeg tør påstå at disse ofte snikinnføres for oss som jobber som konsulenter merkantilt. Oppgaver kommer til, men de er ofte for små til at man kan kreve noe ekstra for å gjøre det. Det er lettere å få lønn for formell kompetanse, for da har vi papirer å vise til. Ofte har vi en taus kompetanse vi har fått via oppgaver innen koordinering, kontroll, kvalitetssikring, oppfølging, tilrettelegging og presisjon på detaljer. Vi avlaster andre yrkesgrupper, spesielt innen administrasjonen, sier Austad.

Hun påpeker at det ofte er folk i hennes stilling som lærer opp andre ansatte, inkludert nytilsatte ledere, i systemer og rutiner.

• Flere frykter at roboter vil ta jobbene fra dem

Mennesker, ikke roboter

Når det nye fagbrevet innen kontorfag kommer, håper hun det blir markedsført godt.

– Vi trenger unge, gode fagarbeidere innen vårt yrke. Høgskoleutdanning er bra, men jeg tror ikke det er nødvendig med en bachelor- eller mastergrad for å gjøre en god jobb. Jeg ønsker meg en ung lærling innen kontorfaget. Det er lærerikt, for da må vi tenke gjennom hva vi gjør, og om vi gjør oppgavene så effektivt som mulig, sier Austad.

Hun slipper et hjertesukk:

– Jeg håper vi ikke blir erstattet av roboter som møter elever og lærere i ekspedisjonen og telefonen. Noen ganger er det viktig å møte et menneske når man søker hjelp og råd.