Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Sola skinn’ på deg,

Så skuggen fell på meg

Men gresset er grønt for æille.

Stemmene stiger kraftfullt når beboere på Stange helse- og omsorgssenter og frivillige forsangere fra Røde Kors kommer til refrenget på visa «Jørgen hattemaker».

{o}

Kathrine Geard

Alf Prøysens rike sangskatt på hjemmekoselig hedmarksmål er naturligvis kjent og kjær i ordsmedens gamle nabolag.

{/o}

Stort mangfold av aktiviteter

Den ukentlige allsangen er bare en av mange aktiviteter ved sykehjemmet. Andre faste poster er trim, bingo, konserter, samlingsstund, ulike samtalegrupper, basar og marked, for å nevne noe.

Sangglade beboere kan også være med på generasjonssang med Enerhaugen barnehage og babysang med Stange menighet.

– Det er foreldrene som synger, men babyene de har med blir magneter som beboerne glaner på, sier aktivitør Anita Nysveen Romskaug.

Les om flere små fagmiljøer: Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

VISEHIT: Tone Skattum slår an tonen på gitar når de drar i gang med Prøysen-visa.

Kathrine Geard

– Må koble på frivilligheten

Hun har hatt stillingen siden den ble oppretta i 2019, og er krumtappen bak et blomstrende aktivitetstilbud. Selv er aktivitøren full av lovord om alle de frivillige som bidrar til et mangfold av gode opplevelser for de mer enn 100 beboerne.

Enten det er Stange Røde Kors, venne- og pårørendeforeningen, besøksvenner, leseombud fra biblioteket, pensjonistene som leder samtalegrupper, korps, kor, dans, musikkgrupper eller lærere og elever fra bygg- og anleggsfag, som på dugnad har bygd tre små hus og en kulturscene i hagen til prosjektet «Et lite pusterom».

{o}

Kathrine Geard

– Jeg begynte med å gjøre aktiviteter som sang og trim sjøl. Men jeg så jo fort at dette går ikke.

{/o}

– Alle her trenger mer enn bare meg, så jeg måtte koble på frivilligheten og trekke inn andre ansatte.

Les mer om små fagmiljø: Morten og Kari har holdt sammen i 24 år. Hun bestemmer alt han gjør.

Full klaff

Hun hadde heller ikke klart å få til så mye uten ledere som har heia og hatt trua på aktivitørens mer eller mindre uortodokse påfunn.

– «Gjør som du vil, dette får du til, klart vi prøver det», har vært holdningen hele veien.

Mye av arbeidstida går med til å legge til rette, koordinere og holde kontakt med frivillige.

– Det blir mange sms-er og telefoner. Jeg blir en relasjonsbygger og koordinator mellom beboere, frivillige og ansatte.

En viktig oppgave er blant annet å matche beboere med besøksvenner. God kjemi skaper gjerne varige relasjoner.

– Jeg har vært heldig og klart å matche ganske godt, sier Romskaug, og viser vei til et rom der Odd Kjell Østvoll (85) har fått Ivar Botterud (80) på besøk.

De to fant fort tonen da de møttes for noen år siden. Replikkene sitter løst.

{o}

EN TIL EN: Odd Kjell Østvoll og besøksvenn Ivar Botterud

Kathrine Geard

– Jeg synes det er både trivelig og meningsfylt å være besøksvenn, sier Ivar Botterud.

– Vi er gode venner. Det eneste vi ikke gjør er å kysse, sier Odd Kjell Østvoll og ler.

{/o}

– Du er nå grom da, Odd Kjell, sier Romskaug.

GOD KJEMI: Full klaff da Romskaug matchet beboer Østvoll med besøksvenn Botterud.

Kathrine Geard

Aktiv venneforening

Ute i vestibylen møter vi Marit Sørli fra venne- og pårørendeforeningen. Hun jobber selv som psykiatrisk hjelpepleier i omsorgssektoren og hadde mora si på sykehjemmet i fem år. Det vekket hennes engasjement.

– Vi er flere søsken, så hun hadde nok besøk, men jeg så andre som trengte å komme seg ut på tur og ha litt en-til-en-kontakt, sier Sørli.

Hun forteller at venneforeningen gjør mye forskjellig.

– Vi arrangerer for eksempel basar, og har kaffe og vaffelsalg. Vi er med på «Gledens Marked», som foregår i hagen første lørdag i juni. Lillejulaften går vi rundt og deler ut en liten hjemmelaget julegave til hver beboer.

Vennene bidrar ellers ved behov, som på kveldsarrangementer der Romskaug ikke kan være til stede selv.

Les mer om små fagmiljø: Et tilfeldig møte på Oslo S ga Morten drømmejobben.

VIKTIG VENN: Marit Sørli i pårørende- og venneforeningen. Foreningen bidrar til flere aktiviteter.

Kathrine Geard

Prategrupper for menn

Med sine snart 90 år, er frivillig Marius Langberg eldre enn mange av beboerne som deltar i samtalegruppa «Øss kara».

– Mange menn har vondt for å fortelle, men har lettere for å prate når det bare er karer, forklarer Langberg, som leder samtalen en gang i uka.

– Andre dager går jeg bare rundt og prater med folk. Om det ikke er bra for dem, er det bra for meg.

Kvinnfolka har et lignende tilbud i «Kaffetreff for damer» som leseombud fra Stange bibliotek tar seg av. Mens begge kjønn er velkomne når ildsjelen Stein Olav Breck inviterer til samlingsstund der han snakker om et tema gjennom bruk av humor, litteratur og sang.

ØSS KARA: Den tidligere læreren Marius Langberg leder en samtalegruppe for menn.

Kathrine Geard

Tett samarbeid

Romskaug samarbeider også tett med ansatte.

Ikke minst med kjøkkensjef Øyvind Ekornhol og Geir Dagfinrud, som er ildsjel i matfaget. Det betyr at han har ansvaret for å skape hygge rundt måltidene og for postvertene som siden 2019 har bemannet sykehjemmets 11 postkjøkken.

Postvertene varmer opp mat de får fra produksjonskjøkkenet, smører frokost, serverer og dekker bord. Etter allsangen, sørger de for servering av kaffe og kjeks. Før andre aktiviteter, dekker de på kaffebord.

– Vi har et tett samarbeid med Anita når det gjelder arrangementer. Hun har ofte ideen. Først går vi i dialog med kjøkkenet og ser hva som er mulig. Så stiller jeg med mine postverter som er med og serverer og gjennomfører selskapet, sier Dagfinrud.

MATHYGGE: Postvert Mats Solli Verge (t.v.) og ildsjel i matfaget Geir Dagfinrud.

Kathrine Geard

Treretters middag for eksklusiv gjeng

Et eksempel er at de fire ganger i året inviterer åtte til ti beboere inn til en treretters middag med ønsket drikke inkludert. Det dekkes opp med fint servise, og penklærne tas på.

Middagen og tilhørende underholdning har et tema som Romskaug har fanget opp at de inviterte har interesse av. Da jakt var tema, spiste de rype, hjort og multekrem mens to jegere fortalte jakthistorier og viste fram jaktutstyr og utstoppede dyr.

– Vi må tenke litt utenfor boksen og gjøre det til litt mer enn et måltid, sier Romskaug.

De inviterer også inntil 40 pårørende og beboere på en helaftens «restaurantkveld» med underholdning og tre retters middag to ganger i året. Da har de brukt frivillige servitører. Sist gang var det elever fra ungdomsskolen som serverte.

– Det som er litt morsomt, er at noen ganger sier en gjest på restauranten: «Nei, nå må vi bestille drosje så vi kommer oss hjem igjen». De har følt at de har vært på tur.

Kjøkkensjef Ekornhol sier det gode tverrfaglige samarbeidet er med på å krydre hverdagen både for ansatte og beboere.

– Det er morsomt å samarbeide med en som er så driftig som Anita. Hun er en mester til å koordinere.

SAMARBEID: Anita N. Romskaug har fått til mye sammen med kjøkkensjef Øyvind Ekornhol (t.v.) og Geir Dagfinrud.

Kathrine Geard

Mangler midler

Det er ingen overdrivelse å si at det er blitt mer fart i sakene etter at aktivitøren kom i hus, mener han.

– Det er liksom før og etter. Det viser egentlig hvor viktig det er å ha en aktivitør som fungerer. Hun klarer å skape engasjement og få ting til å skje. Jeg har aldri sett maken til idémyldring og faktisk gjennomføring. Det er unikt, sier Ekornhol.

Å drive uten penger er ikke lett, understreker han.

– Men på en merkelig måte klarer hun å hanke tak i og få folk til å bidra.

Smått med budsjettmidler er det Romskaug sjøl trekker fram som mest utfordrende i jobben. Det er heller ikke mange eksterne pengesekker å oppdrive. Ett unntak er tilskuddsordningen «Den kulturelle spaserstokken»(*1).

– Det er veldig fint at barn og unge får mange muligheter til å søke midler. Men det er nesten ingenting til eldreomsorg.

MANGFOLD: Aktiviteter en uke i mars.

Kathrine Geard

– Mye å si for helsa

Samtidig står aktivitørene sjøl laglig til for hogg når budsjettene blir stramme. Det er ingen lovpålagt oppgave, sjøl om yrkesgruppa utvilsomt fremmer god helse og trivsel for gamle og syke.

– Jeg ser at det er veldig viktig å ha den rollen jeg har i en 100 prosent stilling. Det har mye å si for helsa både for de som bor her, og de frivillige for den saks skyld. De er ofte pensjonister som har glede av å bidra med en givende oppgave, sier Romskaug.

Hun legger til at det samme gjelder ungdomsskoleelever, som kanskje trenger et avbrekk.

– Da kan de komme hit og bli med de frivillige på tingene som skjer. Akkurat nå er det tre elever her.

UTEROM: Elever fra Bygg og anlegg har snekret scenen og hus i bakgrunnen. På sommerstid har de mange aktiviteter i hagen.

Kathrine Geard

Fritidsklubb på tvers

Hennes nyeste prosjekt er å få flere ungdommer inn gjennom å lage en fritidsklubb på tvers av generasjoner på sykehjemmet. Røde Kors er allerede med på laget og skal søke midler og stille med tilstedeværende voksne.

– Men det er meninga at ungdommen skal sitte bak rattet og styre dette. Det er de som skal finne ut hva de har lyst å bruke lokalene våre til.

For framtida drømmer hun ellers om et kulturhus som er bygget vegg i vegg med et sykehjem.

– For da kan vi gå i sokkelesten inn på et teater eller en konsert og bli inkludert på den måten, enten det er øvelse eller forestilling.

{o}

Kathrine Geard

Aktivitøren sørger for at beboerne får treffe barn.

Hun har skaffet mange brukte leker som de bruker når de er på besøk.

{/o}

– Trengte mer enn de fikk

To andre eldreinstitusjoner i kommunen har henholdsvis en «gledesspreder» og en aktitivitetskontakt. Romskaug har litt kontakt med og deler erfaringer med de to når de prates.

Hun får også nyttig faglig påfyll gjennom webkurs i eldreomsorg, i regi av Verdighetssenteret der hun tok etterutdanning i frivillighetskoordinering i eldreomsorg.

Fra før hadde hun arbeidserfaring og fagbrev som både blomsterdekoratør og som barne- og ungdomsarbeider. Skiftet til eldreomsorg var blant annet motivert av at hun som pårørende til en far som hadde korttidsopphold på sykehjem, erfarte at veldig lite foregikk om kvelden.

– Jeg brenner for eldre og så at beboerne trengte mer enn de fikk. Så da de lyste ut stillingen her, sendte jeg inn en søknad.

I det daglige løfter Romskaug yrket og aktivitetene opp og fram gjennom markedsføring på Instagram, Stangesia på Facebook, Stangeavisa og kommunens digitale plattformer.

SANGGLEDE: Jorunn Furulund på trekkspill og frivillige fra Røde Kors sørger for ukentlig allsang.

Kathrine Geard

– Hva skjer når du er på ferie?

– Da er det frivillige som ordner det meste her. Men jeg må jo innrømme at jeg kanskje sender en melding og hører åssen det går.

– Hva er det beste ved jobben?

– Det å gi litt glede inn til dem bor her, er det viktigste. At de får en hverdag med meningsfylte opplevelser. Det higer jeg etter. Jeg pleier å si at jeg jobber på sykehjemmet for å legge opp malen til jeg sjøl blir gammel!

*1 Den kulturelle spaserstokken skal bidra til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser for seniorer, ved at det tilrettelegges for ulike typer tilbud på ulike kulturarenaer, seniorsenter, sykehjem og andre arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Tilbudene skal være gratis for målgruppen. Kilde: Oslo kommune