OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

En STAMI-rapport sluppet før jul, viser at mer enn halvparten av de ansatte i hjemmebaserte tjenester har gått ned i stilling for å takle belastningene og stå arbeidsdagen ut.

Likevel er sektoren på topp i sykefravær. På ingen arbeidsplasser skriver legene ut flere sykemeldinger enn i hjemmebaserte tjenester, viser tidligere statistikker fra STAMI(*1). Omtalt i NRK I 2023.

KNAPP TID: Presset kan være høyt, så også mentale utfordringer med brukere med demens og brukere i bygårder med narkotika og kriminalitet.

Werner Juvik

Vil bli hardest rammet

Det betyr også at ansatte i tjenesten vil bli hardest rammet av karensdager eller annen form for redusert lønn ved sykdom. Dette såfremt ikke trussel om lavere inntekt får dem opp av sykesenga og på jobb, slik partiet Venstre, enkeltpolitikere og NHO tar til orde for.

42 prosent er syke på grunn av belastninger på jobb.

• Bruddet: Unios medlemmer rammes stort sett ikke av kutt i sykelønn.

Vil helst være på jobb

Sand og Stensrud ser på hverandre med et blikk som om det skulle vært en spøk.

Fagbladet har akkurat spurt om kjernen i vinterens heteste debatt i arbeidslivet: – Vil dere gå mer på jobb dersom lønna blir redusert ved sykdom, ved karensdager, egenandel eller på annen måte?

Etter mer enn 40 år i tjenesten har ingen av dem hørt om kollegaer som ikke gidder eller orker å gå på jobb, som har blitt hjemme for noen annen grunn enn at de er for syke.

VIL BLI: Eli Sand sier de aller færreste vil slutte eller gå ned i stillingsprosent.

Werner Juvik

– Dette er en jobb som gir glede, en som ingen vil slutte frivillig i, som ansatte ikke blir borte fra dersom de ikke må. Men den kan ikke gjøres hjemmefra. Og den er belastende, sier Sand.

– Hva er gleden?

– Brukerne er gleden. Jeg føler at jeg får gjort noe for andre hver dag på jobb. Å jobbe med hjemmetjenester er en motvekt mot egoismen i samfunnet, beskriver Stensrud.

• Mette Nord: NHO er selv ansvarlig for bruddet.

Reduserer stilling for å klare jobben

De har begge mer enn 40 års erfaring i tjenesten og er i dag kolleger ved Sagene hjemmebaserte tjenester i Oslo.

De har begge gått ned i stillingsprosent for å stå arbeidsdagene ut uten å bli syk – en situasjon de deler med de fleste jevnaldrende kolleger.

I hjemmebaserte tjenester står få i full stilling til pensjonsalder. Samlet har mer enn halvparten redusert stilling.

Hanne måtte nylig operere inn en ny kneskål, og gikk ned til halv stilling.

Werner Juvik

– Jeg vil fortsette å jobbe, men kan jo ikke komme til brukerne med rullator heller, sier hun.

Eli opplever også belastningen i yrket, og har gått ned til 60 prosent stilling for å komme seg gjennom arbeidsdagene uten å jobbe seg syk.

– Det dreier seg om helsa, om å redusere arbeidstid for å komme gjennom dagene.

Arbeidstid kan være verktøy

Leder for Fagforbundet, Mette Nord, kaster en ny fakkel i debatten hva gjelder Stensrud, Sand og deres kolleger i hjemmebaserte tjenester, som har valgt å gå ned i stilling: – Vi må vurdere om arbeidstid er et verktøy for et friskere arbeidsmiljø på steder med høy belastning.

NYE VURDERINGER: Mette Nord sier at vi må se på stillingsprosentene i de hjemmebaserte tjenestene.

Jan-Erik Østlie

– I hjemmebaserte tjenester jobber ansatte i et høyt tempo og har store relasjonelle utfordringer på jobb. Bruk av redusert arbeidstid er gjort ved store belastninger før, for eksempel ved roterende skift i industrien, påpeker hun.

Psykiske utfordringer

Ansatte i hjemmetjenestene topper statistikkene for både psykisk utmattethet etter endt arbeidsdag og for rygg- og skjelettplager.

Sand og Stensrud kan bekrefte at det er harde tak. Det kan dreie seg om brukere av hjemmetjenester i kommunale bygårder med kriminalitet og rusmisbrukere, om eldre med demens som har forvillet seg vekk eller som reagerer med sinne og forvirring.

– Vi starter hver dag med ei liste over brukere og tjenester. Det kan være å gi dem dusj eller vask, mat og medisiner eller sårstell.

Tiden hos hver bruker er ofte knapp.

– Spesielt på helgene, sier Sand.

– Da har vi sjelden nok tid, men springer fra bruker til bruker.

*1 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det eneste forskningsinstituttet som forsker på alle sider ved arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet er en uavhengig kunnskapsformidler, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kilde: stami.no