Arbeidsfolk får mindre og mindre av verdiskapningen

MINDRE: – Arbeidstakerne får en stadig mindre andel av inntektene som skapes, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

MINDRE: – Arbeidstakerne får en stadig mindre andel av inntektene som skapes, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

Tri Nguyen Dinh

Arbeidsfolk i Norge stikker av med en stadig mindre bit av verdiskapingen.

2017042613522120170426164659

tips@fagbladet.no

– Det er sånn i Norge, som det er i EU og USA, at arbeidstakerne får en stadig mindre andel av inntektene som skapes. Motstykket til dette er at kapitaleierne har fått tilsvarende mer, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Inntekten til de aller høyest lønte øker mest

Feil bilde

Det har lenge vært en vedtatt sannhet i Norge at arbeidsfolk har fått omtrent lik andel av de totale inntektene i fastlandsøkonomien over tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen av bedriftenes resultat som går til lønn har ligget stabilt omtrent mellom 65 og 70 prosent siden 1970.

Men disse tallene viser ikke er riktig bilde, mener Bjørnstad. Han viser til at dersom du tar ut de selvstendig næringsdrivende fra regnestykket, får du et helt annet resultat: Da har andelen av økonomien som tilfaller arbeidstakere falt drastisk siden 70-tallet.

Slik kan vi fjerne ulikhetene i samfunnet

Større ulikhet

Mellom 70-tallet og 90-tallet lå lønnskostnadsandelen på mellom 85 og 90 prosent, justert for de selvstendig næringsdrivende. Siden da har tallet falt. De siste årene har lønnsmottakere endt opp med under 75 prosent.

– En større del av inntektene går til de som eier, ikke de som jobber. De tradisjonelle ulikhetene mellom arbeidstakere og kapitaleiere er endret til arbeidstakernes disfavør. Hvis vi ser dette fortsette, er det urovekkende. Særlig når teknologi og globalisering gir en gevinst som ikke kommer alle til gode, men skaper større ulikhet mellom de som arbeider og de som sitter på kapital, sier LO-økonomen.

Utviklingen gjelder ikke for alle bransjer. Bjørnstad forteller at for eksempel frontfagene fortsatt har en relativt lik andel som tilfaller lønnsmottakerne som tidligere.

Siv Jensen trekker påstanden om at forskjellene ikke øker i Norge

Digitalisering

Bjørnstads kollega i NHO, sjeføkonom Øystein Dørum, mener de nye tallene gir et riktig bilde, men ikke hele sannheten.

PROBLEM – Økende ulikhet er problematisk hvis forskjellene blir for store, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

PROBLEM – Økende ulikhet er problematisk hvis forskjellene blir for store, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Jeg ville heller sett på hva som skjer med tall som måler inntektsulikhet, som f.eks. Gini-koeffisienter eller andre mål på ulikhet enn å bruke dette som et vitnesbyrd på skjev fordeling. Det er ikke hele bildet som kommer fram i disse tallene. Men de berører noe helt sentralt knyttet til digitalisering og automatisering, sier Dørum.

Samtidig understreker han at det er helt riktig at de økonomiske forskjellene i Norge vokser, til tross for at de er små.

– Økende ulikhet er problematisk hvis forskjellene blir for store. Jeg mener globaliseringens gevinster må fordeles slik at brorparten får sin del. Hvis ikke vil de stemme på politikere som ønsker å ta utviklingen motsatt vei, slik vi så eksempler på i fjor. Det er ikke i vår interesse. Samtidig er det viktigste bidraget for å holde ulikhetene nede er å få folk i jobb. Det som skjer i lønnsdannelsen er viktig, men det viktigste er å sørge for at folk har en jobb, sier han.

Denne mannen vil øke lønnsforskjellene i Norge

– Må justere for kapitalslit

Han påpeker også at man også kan eller bør justere for kapitalslit, da det ikke er all eierinntekt som er konsum.

– Dessuten bestemmes fordeling av inntekt både av det som skjer i arbeidsmarkedet, av skattlegging og offentlig finansierte velferdstjenester. Du kan for eksempel starte med en skjev fordeling i arbeidsmarkedet som følge av lønnsdannelse, men kompensere for det gjennom skatt. Så hele bildet kommer ikke fram gjennom dette, sier Dørum.

MEST LEST:
Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum rådhus i Sandvika.

Bærum kommune

Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpeplier Ellen Maursund, hjelpepleier Tone-May Karlsen.

Anita Arntzen

På dette sykehjemmet fikk 35 ansatte korona. Her er de tilbake på jobb

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.

Werner Juvik

Et enkelt grep skal gi Ann Ingrid 70.000 kroner mer i årslønn

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

SAKSØKER OSLO KOMMUNE: Veireno-sjef Jonny Enger er dømt til 120 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Nå saksøker han Oslo kommune.

Ola Tømmerås

Veireno-sjefen Jonny Enger slår tilbake. Varsler søksmål mot Oslo kommune.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy