ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

I NordRen har derfor timelønna ligget over tariff, uten at Aurland vil si nøyaktig hvor mye over.

Den tidligere konsernlederen i RenoNorden kom til NordRen høsten 201t, tre år etter at de tre tidligere RenoNorden-gründerne Svein Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen etablerte NordRen AS.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Stor ekspansjon

Etter at RenoNorden gikk konkurs høsten 2017, har NordRen fått mye mer å gjøre. Mange av kommunene som hadde avtale med RenoNorden om håndtering av husholdsningsavfall har nemlig inngått avtale med Nordren.

– Fram til i fjor høst har vi holdt på i ganske beskjeden grad. Vi har kjørt for fire kommuner i Østfold i noen år, men nå har vi plutselig fått en del av de gamle RenoNorden-kommunene i fanget, sier Aurland.

I skrivende stund er det 38 kommuner i Norge som har avtale med NordRen, og snart starter de opp i åtte kommuner i Sverige i tillegg.

– En av de nye kommunene er kommet inn etter en ordinær anbudsrunde. Resten skyldes konkursen i RenoNorden, forklarer han.

I dag har NordRen avdelinger i Moss, Nes på Romerike, Follo, Sunnhordland, Agder, Bærum, Sandefjord, Askim, Solør og Førde. Ingen av dem har hatt tariffavtale tidligere, men etter at Transportarbeiderforbundet krevde tariffavtale på Solør-avdelinga, bestemte NordRen seg for at samtlige avdelinger skulle få tariffavtale.

– Det ville vært merkelig om vi skulle hatt avtale bare på en av avdelingene, sier Aurland.

200 kroner timen

Kravet fra NTF gjorde at NordRen også fant ut at de skulle melde seg inn i Maskinentreprenørenes Forbund, MEF. Det forbundet organiserer anleggsbransjen, skogbruk, gjenvinning og avfallshåndtering, og firmaer som driver med brønn- og spesialboring.

– Det gjør at MEF tar forhandlingsbiten og at vi ikke trenger å bruke energi på det, sier Aurland.

Om MEF vil kjempe for å heve lønningene betraktelig, slik Aurland vil, er han imidletid usikker på.

– De vet i hvert fall hva jeg mener, sier han, og legger til at minstelønna bør økes til minst 200 kroner timen.

– Det vi er mest bekymret over er lønnsnivået i bransjen. Lønningene er for lave. I min verden kan man ikke leve av 170 kroner timen, så er det noe vi virkelig kunne tenke oss å legge bredsida til for så er det å få opp minstelønna og lønnsnivået i bransjen. Vi vet hvem som står for verdiskapningen. Den skapes av de som er ute på veien og kjører i all slags vær og kjøreforhold, understreker han.

Dyr AFP-ordning

I NordRen er de 160 ansatte. Fem jobber i adminstrasjonen på hovedkontoret på Lørenfallet en drøy halvtimes kjøring nordøst for Oslo sentrum.

– Resten er enten driftssjefer på avdelingene eller ute på veien. Vi er ikke akkurat overadministrert, sier han.

Årsaken til at NordRen ikke har inngått tariffavtale tidligere, innrømmer Aurland at blant annet skyldes AFP-ordningen.

– Vi har mange ansatte fra Baltikum, og mange av dem vil ikke nyte godt av AFP fordi de vil flytte tilbake til hjemlandet etter to, tre, fire år, og dermed ikke vil ha noen glede av de oppsparte midlene. I den forbindelsen oppleves AFP-ordningen som veldig dyr, så da har vi heller betalt mer her og nå, forklarer han.

Viktig for rekruttering

Å redusere timelønna ned til tariffavtalens satser, er imidlertid ikke aktuelt nå som NordRen har inngått tariffavtale for alle sine avdelinger. Aurland poengterer nemlig at god lønn er et positivt tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen.

– Dette er ingen kritikk av utlendingene som jobber i Norge eller hos oss. Tvert i mot, uten dem vil ikke denne samfunnskritiske tjenesten fungere i mange kommuner i dag. På sikt bør man imidlertid kunne håpe på at vi kan få rekruttert flere nordmenn. En grunnleggende forutsetning for det er å heve lønna. Slik det er nå får gode folk som har sertifikatene som trengs lett jobber som er bedre betalt enn det man får i renovasjonsbransjen. Det har gjort at yrket har blitt nedvurdert, og blitt en jobb nordmenn ikke vil ha. Jeg kaller det kuwaitiseringa av Norge, sier Svein Tore Aurland.

RenoNorden er konkurs - 140 kommuner kan bli stående uten søppelkjøring

– Har levert i 30 år

Han er heller ikke glad for at bransjeryktet fikk seg en alvorlig knekk med Veireno-kaoset i Oslo og RenoNorden-konkursen kort tid etter.

– I flere tiår har private selskaper holdt på med avfallshåndtering for kommuner over hele landet. Virkeligheten er at veldig mange kommuner har kommet til at de private selskapene som driver stort kan levere tjenesten både billigere og bedre enn man ville klart selv. På 30 år har vi hatt to konkurser, og så har plutselig pila snudd til at man ikke kan stole på de private tjenestene. Det selv om entreprenørene i denne bransjen har levert bestandig, understreker han.

– Tjenesten ble synliggjort

I den sammenhengen tror han at det å inngå tariffavtale for hele bedriften kan være med å signalisere at selskapet er seriøst. Både overfor oppdragsgivere og de ansatte. Det kan også bli avgjørende når de kommunene som overlot til NordRen å stå for avfallshåndteringen etter RenoNorden-konkursen vil legge ut tjenesten i nye anbudsrunder om ett til to år.

– Om det kom noe godt ut av situasjonen med Veireno og RenoNorden, så var det at det ble synliggjort hvor viktig denne tjenesten er. Jeg tror betalingsviljen hos folk for å få en velfungerende renovasjonstjeneste er langt større enn det man skulle tro. En fornuftig avlønning til gutta ute vil knapt merkes på renovasjonsavgiften. Det bør samfunnet erkjenne, og hvis vi er flere samfunnsaktører som presser på, kan vi lykkes. Det er også en av mange målsetninger for bransjen vi tror vi har felles med Norsk Transportarbeiderforbund, sier Svein Tore Aurland i NordRen AS.

Eierne tok ut flere hundre millioner kroner før søppelgigant gikk konkurs