Audun måtte slutte med tannbehandlingen da egenandelen bikket 38.000 kroner.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
Summen på 38.000 kroner tilsvarer 25 prosent dekning av den totale regninga. En fri prissetting gjør det imidlertid umulig å vite hva regningen vil komme på før behandlingen starter.
Audun Willy Molund hadde feil bitt og skjeve tenner. Det første ble rettet opp. Det andre problemet hadde ikke familien råd til å fikse i denne omgang.
Allerede i 2014 krevde Fagforbundet Ung at regjeringen skulle sette tannhelse på dagsorden. Også pensjonistutvalget i Fagforbundet har vært opptatt av tannhelse og krevd at tannbehandling skal dekkes på samme måte som annen legebehandling.
• Tannhelse - velferdsstatens siste hull
Del av kroppen
– Skulle vi fortsatt med å rette opp skjevhetene ville vi fått minst 50.000 i egenandel før behandlingen var ferdig, sier moren, Wigdis Willysdatter With, til FriFagbevegelse.
– På 80-tallet fikk søsteren min tannregulering. Det kostet ingen ting. Da Audun var ni år var vi på vår første konsultasjon. Da ville det kostet nesten ingen ting. Det har skjedd noe på veien, sier hun.
Sønnen Audun hadde tannregulering fra 2015 til 2018, men er altså ikke ferdig med all behandlingen ennå.
– Tenner er en del av kroppen. Skjevheten er en ting. Men om han fortsatt skulle hatt feil bitt ville det fått langt større konsekvenser. Da er ordentlig renhold i tennene helt umulig, sier Wigdis.
• Fra grasrota: For mange blir tannhelsen en av livets onde sirkler. Det må vi gjøre noe med
Gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2019 sparte regjeringen 50 millioner kroner gjennom innstramminger i enkelte av støtteordningene på tannhelsefeltet.
Dermed er kuttene for dem som får refundert beløp for tannhelse kommet opp i 400 millioner kroner med dagens regjering.
Audun Willy har i tillegg cerebral parese. Det betyr at han nå også må betale egenandel for fysioterapi.
• Dette sier reglene om hvor mye du må betale hos tannlegen
Uviss pris
Audun Willy defineres innenfor gruppe B i refusjonsordningen. Han har altså krav på 75 prosent refusjon.
Ifølge Tannlegeforeningen skulle det resultert i en egenandel på 15.000 kroner. Problemet er imidlertid at takstene ikke er regulert. Dermed er det fri prissetting hos tannlegene, og vanskelig å vite hvor stor egenandelen blir.
Vil ha pristak
Helsepolitiker for Arbeiderpartiet, Tellef Inge Mørland, mener historien til Audun Willy avdekker at tannhelse kan bli for kostbart for mange.
Tellef Inge Mørland har ansvaret for tannhelse i Arbeiderpartiets helsefraksjon.
Arbeidarpartiet (pressefoto)
Det gjør at Arbeiderpartiet nå har foreslått å innføre et pristak på tannhelsetjenester i de tilfeller der offentlige stønadsordninger skal dekke hele eller deler av tannhelsebehandlingen.
– Tannhelse kan være dyrt for familier med lite ressurser eller for dem som på grunn av sykdom ikke har mye å rutte med, sier Tellef Mørland til FriFagbevegelse.
I en undersøkelse i 2018 oppga en av sju at de hadde tatt opp lån for å gjennomføre nødvendig tannbehandling. Blant de med inntekt under 300.000 tusen kroner hadde halvparten utsatt nødvendig tannbehandling på grunn av økonomi.
– Hvis du har et pristak og blir forespeilet en refusjon på 75 prosent, vil du vite hvor mye det blir, mener Mørland.
• Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Vi var på vei dit, men så kom 1. verdenskrig...
GARASJE: Den enkle garasjen tilfredsstiller ikke et eneste HMS-krav, men nå kommer endelig en ny stasjon i Grovfjord. Verneombud Bjørn-Atle Johnsen er i mål etter sju års arbeid for ny stasjon.
Werner Juvik
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet