Trond Elstad

trond.elstad@lomedia.no

22. juli i 2021 er det ti år siden massakren på Utøya og bomben i Regjeringskvartalet gikk av. Til sammen ble 77 personer drept av terroristen ABB.

Arbeiderbevegelsens 10 års prosjekt skal pågå gjennom hele 2021. Prosjektet skal oppfordre til debatter om ekstremisme og rasisme, skolering og kurs for tillitsvalgte i fagbevegelsen.

• Støre: Høyreekstrem terror kan skje igjen

I tillegg blir det som tidligere heder for dem som mistet livet i terrorhandlingene ved konserter og minnemarkeringer over hele Norge 22. juli.

Førstesekretær Julie Lødrup i LO er fagbevegelsens representant i utvalget.

– Ti år etter de katastrofale terrorhandlingene er det på tide å sette et fornyet fokus på det høyreekstreme tankegodset. Det var i hovedsak AUFs ungdommer som målrettet ble drept 22. juli 2011. Vi markerer åpningen av året med et seminar på Utøya i slutten av januar. Deltakere vil være medlemmer og tillitsvalgte fra fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og AUF, sier Julie Lødrup.

Generalsekretær Sindre Lysø i AUF sier at de opplever at det norske samfunnet har sviktet med å ta et ordentlig oppgjør med verdisynet, konspirasjonsteoriene og det politiske hatet bak terrorangrepet.

Saken fortsetter under bildet.

Sindre Lysø, generalsekretær i AUF, poengterer at det er viktig å mobilisere mot hat og diskriminering i samfunnet.

Foto: AUF

• Utøya-dokumentar: Sigve og Aslaug følger fire som har reist seg etter terroren

Målrettet angrep

– Vi må aldri glemme at dette var et målrettet og nøye planlagt angrep på AUF og Arbeiderpartiet sine verdier. Det er også viktig at dagens ungdom får innblikk og kjennskap til hvordan et slikt angrep kunne skje på demokratiet. Vi mener derfor det vil nære viktig at alle norske ungdomsskoleelever må få tilbud om besøk til 22. juli-senteret, eller Utøya, sier han.

AUF mener at et nasjonalt oppgjør med rasisme i Norge er på høy tid.

– Fordomsfulle, diskriminerende og rasistiske strukturer og systemer er med på å skape et samfunn der parallelle fellesskap kan erstatte det nasjonale fellesskapet. AUF mener at et ordentlig oppgjør med diskriminering og rasisme burde ha kommet etter 22. juli, men fint lite har blitt gjort i årene som har gått. Derfor må det arbeides målrettet for å få satt temaet på dagsordenen. I dette arbeidet må personer, grupperinger, og miljøer som aktivt jobber for å normalisere ytterliggående meninger imøtegås av et samlet politisk Norge, sier han.

– Flere mener at det politiske miljøet ikke bare har sittet med hendene i fanget. I høst ble en handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer lagt fram av regjeringen. Hva mener AUF i denne sammenheng?

– Det er lett å si at man gjør mye når man lager handlingsplaner. Vi er opptatt av hva som faktisk gjøres og sies av landets ledende politikere. Altfor ofte opplever vi at viktige handlingsplaner blir lagt i en skuff, og regjeringen klapper seg på skulderen for å ha laget planen. Det er viktig, ti år etter 22. juli, at vi får til reell handling når det kommer til hat og diskriminering som altfor mange i Norge føler på hver dag, sier han.

• Skoleelever lærer for lite om tankegodset bak 22. juli, mener forsker

Demokratiske medborgere

AUF understreker at skal vi lykkes med å knuse de ekstreme miljøene, blant annet SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge, og den Nordiske Motstandsbevegelsen, må kampen kjempes på flere fronter.

– De politiske slagene står der hatet viser sitt ansikt, men den langsiktige motstanden skjer gjennom å bygge et samfunn som ikke gir grobunn for nye terrorister og voldsmenn. Det norske demokratiet er vårt viktigste bolverk mot terror og vold. For å bekjempe radikalisering må vi derfor hver dag ruste den demokratiske beredskapen. Vi må jobbe for et Norge der ungdom vokser opp som demokratiske medborgere, hvor meninger brytes uten vold og hvor flere, ikke færre, kjenner seg en del av et større fellesskap, sier Sindre Lysø.