Bare 16 av 74 stemte for alkoholstopp i Fagforbundet

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Det var nestleder Jon-Inge Hagebakken i Fagforbundet Hedmark som målbar forslaget «Forbundets midler skal ikke nyttes til alkohol» da landsstyret i dag debatterte organisasjonens alkoholpolitiske bestemmelser. Mange tok ordet i en lang og engasjert debatt, men tilleggsforslaget falt til slutt mot 16 stemmer.

Etikk og alkohol

Da hadde først forsamlingen sluttet enstemmig opp om innstillingen fra forbundsstyret om å videreføre den nåværende måteholdslinja som er formulert i to bestemmelser:

«Der man opptrer som representant for forbundet, skal tillitsvalgte og ansatte kjennetegnes på at man er en verdig representant uansett sosial situasjon eller tid på døgnet. Dette innebærer blant annet at man er måteholden med alkohol uansett om det serveres av arrangør, man blir spandert på av andre eller man kjøper alkoholholdig drikke selv. Tillitsvalgte eller ansatte opptrer ikke synlig beruset.»

«Alkoholfrie arrangementer i forbundets regi er et naturlig valg, og arrangør skal aktivt vurdere om det skal serveres alkohol overhodet. Ved forbundets arrangementer hvor det serveres alkohol skal alltid serveres gode alkoholfrie alternativer. Ved forbundets arrangementer som er rettet inn mot medlemmer under 18 år skal det ikke serveres alkohol.»

– Det vil se merkelig ut om ledelsen tviholder på alkoholen

Litt skuffet

I forbundsstyret var det bare leder i Fagforbundet Hedmark, Helene Harsvik Skeibrok, og leder i Fagforbundet Akershus, Bente Stokker Knutsen, som stemte for å stramme inn alkoholbestemmelsene. I kjølvannet av vedtaket har det pågått en debatt i sosiale medier, og det var ventet at de fikk flere med seg i landsstyret. Det var likevel et klart flertall mot å stramme inn.

– Jeg er litt skuffet over at bare 16 stemte mot fortsatt gratis alkohol, men debatten i dag var kjempeviktig og bidrar til bevisstgjøring, tror Jon-Inge Hagebakken.

Han mener likevel et nei til gratis alkohol på Fagforbundets arrangementer ville gitt et utrolig viktig signal.

– Forsamlingen var ikke helt moden for et slik vedtak i dag, men det kommer, tror han.

Lite alkohol i dag

Forbundsleder Mette Nord poengterte i sin innledning at forbruket av alkohol i Fagforbundet allerede er på et lavt nivå, og at alle arrangører har et ansvar for å ta aktive valg når det gjelder alkohol og at tillitsvalgte i størst mulig grad bør kjøpe alkoholen sin selv.

– Men samtidig skal det i visse situasjoner være anledning til å servere et begrenset antall enheter alkohol.

Hun fikk støtte av flere talere som mente det var en avsporing å blande argumenter om bruk av medlemmenes penger inn i debatten. Det avgjørende er en bevisst kultur og holdning til alkoholbruk uansett hvem som betaler, ble det argumentert.

Snart utenkelig

Hagebakken fikk på sin side støtte fra blant annet regionleder for Fagforbundet Oppland, Else Randi Kolby, som påpekte at røykeloven møtte mye motstand da den ble innført.

– Nå er den loven helt naturlig. Det blir snart utenkelig at vi blir påspandert alkohol, trodde hun.

Også Ivar Romundstad i Fagforbundet Akershus holdt et langt og kraftfullt innlegg for at Fagforbundet må slutte med all alkoholservering.

– Vi ser at flere og flere fylkesregioner skjønner det, at fagforeninger skjønner det og de unge skjønner dette. Snart vil også Fagforbundets øverste organ skjønne det.

Flyter ikke fritt

Men fylkesleder i Østfold, Oddbjørg Strømme, var ikke enig i behovet. Hun hevdet medieomtale og debatten som har pågått i sosiale medier har skapt ett helt feilaktig inntrykk av at alkoholen flyter i forbundet.

– Det blir jeg provosert av. Nå må vi ikke bli mer katolsk enn paven, advarte hun.

Også Nord trakk fram medieomtalen og mente uttrykk som «å skru igjen krana» gir inntrykk av at forbundet svømmer i alkohol.

Samtidig oppsummerte hun debatten som veldig verdifull.

– Det at vi tar debatten, gjør oss mer bevisste på alkoholbruk, men det handler ikke om vi blir påspandert eller ikke. Vi har retningslinjene for etisk atferd i bånn som skal gjennomsyre hele organisasjonen vår.

Mange har sagt nei

Fagbladet har tidligere omtalt at flere fagforeninger har hatt alkoholpolitiske retningslinjer til debatt i vinter. Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo og Fagforbundet Trysil gjorde vedtak om at de ikke lenger skal spandere alkohol på sine på møter og arrangementer.

Regionstyret til Fagforbundet Oppland innstilt på nye retningslinjer for alkoholservering som sier at regionlaget «ikke under noen omstendigheter skal benytte midler til kjøp av alkohol». Innstillingen fra regionstyret skal avgjøres av representantskapet. Også representantskapet i Hedmark får en tilsvarende innstilling på sitt bord.

Det finnes også en del fagforeninger som sa nei til gratis alkohol for lenge siden. Fagforbundet Trondheim har hatt denne praksisen siden 2002. Fagforbundet avd. 743 Sørlandet Sykehus Arendal kuttet gratisdråper omtrent på samme tid, mens vedtaket i Fagforbundet Helse, sosial og velferd Oslo er fra stiftelsesårsmøtet i 2013. Fagforbundet Asker sa nei i 2012 – for å nevne noen.

Uttalelser fra landsstyret:

Fagforbundet sier et foreløpig nei til EUs tredje energimarkedspakke

Regjeringen Solberg går inn for at Norge tilslutter seg EUs tredje energipakke. Det vil bety norsk deltagelse i ACER, som er EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndighet innen energi, men uten stemmerett. En eventuell tilslutning kan få stor innvirkning på norsk energipolitikk og det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene.

Da Norge inngikk EØS-avtalen i 1992, var det særdeles viktig at vi beholdt råderett og kontroll på områder der vi har andre interesserer og en annen tilnærming enn EU. Vi har stått oss veldig godt på at vi har kunnet ha en egen fiskeri- og landbrukspolitikk, og vår egen valuta- og rentepolitikk. Også i energipolitikken har Norge og EU ofte ulike interesser. Ifølge Europautredningen fra 2012, er det dels betydelige motsetninger mellom Norges interesser som energileverandør og EUs medlemsland som store kjøpere av energi.

Fagforbundet er bekymret for at beslutninger tatt av ACER skal begrense Norges handlingsrom i forvaltning av landets vann- og energiressurser. Det knytter seg stor usikkerhet til hvilken betydning tilslutning til Acer vil få i framtida. EU arbeider med å konkretisere sin strategi for en felles energiunion, og kommisjonen fremmet den såkalte Vinterpakken (Clean Energy for all Europeans) høsten 2016, med forslag til en rekke nye og reviderte energirettsakter. Det forhandles fortsatt om Vinterpakken, og det er ventet at det blir endringer før den er endelig vedtatt. Vinterpakken omfatter blant annet en revidering av forordning om ACER. Ifølge EU-kommisjonen er ACER regnet som den viktigeste byggesteinen i EUs energiunion, og kommisjonen ønsker å gi ACER mer makt.

Ved en eventuell tilslutning må vi regne med at Norge i framtida må akseptere et ACER med utvidet myndighetsområde, vedtaksmyndighet med simpelt flertall og at Norge ikke har stemmerett.

Fagforbundet peker på at en eventuell tilslutning til ACER, innebærer en vesentlig suverenitetsavståelse og må behandles etter Grunnlovens §115 i Stortinget.

Videre at en beslutning om eventuell norsk tilslutning til EUs tredje energipakke, bør utsettes inntil det er mulig å gjøre en helhetlig vurdering av konsekvensene av ACER og Vinterpakken sett i sammenheng.

Fagforbundet mener at den store usikkerheten som fortsatt knytter seg til den framtidige utviklingen av ACER og EUs energiunion, taler for et foreløpig nei til tilslutningen til tredje energimarkedspakke.

Hovedoppgjøret må bli et pensjonsoppgjør

Pensjonsordningene i alle sektorer må forbedres. Fagforbundet skal bidra med full kraft i det forestående samordnede oppgjøret. Evalueringen av privat AFP har vist at ordningen har svakheter og tida nå er inne for å rette opp i disse.

Tjenestepensjonsordningene i privat sektor må sikre pensjonsopptjening fra første krone og for alle stillingsandeler.

Fagforbundet krever at pensjonsordningene skal være tariffestet, livsvarige og kjønnsnøytrale. Samtidig er det viktig at de lavest lønte får en pensjon de kan leve av. For å kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden må vi også klare å ivareta de som ikke greier å stå i jobben så lenge. Dette må være et felles mål for hele arbeidslivet.

Økt kjøpekraft til alle

På grunn av høy arbeidsløshet og utfordringer for norsk økonomi har partene i frontfaget avtalt svært moderate lønnsoppgjør de siste årene. Dette har vært fornuftig. Konsekvensen har vært at noen grupper har sakket akterut og til og med hatt en reallønnsnedgang. Samtidig ser vi at eiernes andel av verdiskapingen øker.

Nå som økonomien ser ut til å bedres må medlemmene sikres reallønnsvekst gjennom tariffoppgjøret. Fagforbundet krever derfor økt kjøpekraft til alle. Oppgjøret må bidra til å fremme likelønn og bekjempe lavlønn.

Fagforbundet krever:

• Bedre verdsetting og utvikling av real-, formalkompetanse og likelønn

• Lønnssystemer som bygger på kompetanse og ansiennitet etableres og videreutvikles

• Like kronetillegg

• Den økonomiske ramma skal også gjelde for dem med bare lokal lønnsdannelse

Fagforbundet krever økt satsing på barselomsorgen

Fagforbundet mener det er faglig og etisk uforsvarlig å stadig redusere oppholdstiden ved sykehus for fødende.

De siste årene har vi sett en dramatisk reduksjon i antall oppholdsdøgn etter fødsler i Norge. En reduksjon som kan sette både det nyfødte barnet og mors helse i fare. 2,7 døgn er lite med tanke på at også alle kompliserte fødsler med lang oppholdstid regnes inn. For normalfødsler er det en stor andel av fødende som har en oppholdstid på kun noen få timer etter fødselen.

Den første tida etter fødsel er en viktig periode for å oppdage og avdekke problemer hos mor og barn. Komplikasjoner som lavt blodsukker, hjertefeil og andre tegn er ikke nødvendigvis synlige de første timene, men kommer i løpet av de første døgnene. I tillegg vil en om mor og barn får bli, ha en god mulighet til også å observere foreldrene i samspill med barna, og gi hjelp med stell, amming og støtte i en sårbar situasjon. Det er også vesentlig å avdekke og komme raskt i gang med behandling av eventuell fødselsdepresjon hos mor.

Ved tidlig utskriving blir ansvaret lagt over på kommunen. I dag har bare et fåtall kommuner kompetanse og kapasitet til å følge opp på en god måte. Mangelen på både barselpleiere, barnepleiere og jordmødre er stor. I mange tilfeller fører dette til reinnleggelser som medfører økt belastning for mor og barn.

Fagforbundet mener:

Stortinget må iverksette en stor satsing i tilbudet til nyfødte og fødende. Fødestuene må få tilstrekkelig kapasitet og bemanning til å gi et godt tilbud.

Kommunene må tilføres ressurser til å følge opp de nyfødte etter hjemkomst. Antallet barnepleiere og jordmødre må økes betraktelig for å kunne gi en god tjeneste.

Barsel- og barnepleiere kan dekke mange oppgaver slik at kommunene lettere kan bygge opp sin kapasitet. Det må bygges opp gode tverrfaglige miljøer lokalt for å gi nødvendig hjelp og støtte.