Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Dermed tapte de 31 beredskapsforeldrene som har gått til sak mot arbeidsgiver Oslo kommune.

– Vi gir oss ikke. Jeg sitter og leser dommen, og merker meg at mindretallet støtter oss. Jeg har huset fullt av barn her nå, så jeg er ikke kommet igjennom dommen ennå, sier Bente Øiestad til Fagbladet, mens barnelyder høres i bakgrunnen.

Øiestad har hatt 40 plasseringer i hjemmet siden 2003, og hun har frontet kampen for fast ansettelse og ikke minst pensjon. Det er en kamp som hun er sliten av å stå i, men som hun ikke gir opp.

– Vi brenner for de ungene vi har mellom hendene, men det føles fortærende at vi må stå i dette år etter år, sier Øiestad.

{f1}

LES OGSÅ: Saksøker Oslo kommune: Krever fast ansettelse, penger og pensjon

Er oppdragstakere

Rettssakens hovedspørsmål var om beredskapsforeldrene er arbeidstakere i tråd med arbeidsmiljølovens definisjon – eller om de er å anse som oppdragstakere. I dag har de kontrakter som oppdragstakere.

Flertallet – fagdommer og den ene meddommeren – landet på at de er oppdragstakere. De viste til en høyesterettsdom fra 2013, den såkalte beredskapshjemsdommen:

«Flertallets samlede vurdering er at det har vært en reell rettslig og faktisk utvikling etter beredskapshjemsdommen,» skriver de, men konkluderer likevel med at de «i avgjørende grad» må følge Høyesteretts dom.

Mindretallet mener derimot at de fleste av momentene taler for et ansettelsesforhold, og det nevnes:

• Oslo kommune er eneste arbeidsgiver.

• Kommunen utøver styringsrett i perioden mellom plasseringer.

• Kommunen styrer vaktlisten.

• Det er ingen mulighet for å ta annet lønnet arbeid.

{s1}

LES OGSÅ: Lang kamp endte i rettssak: – Vi er ikke i mål før vi får fast jobb

TOK SAKEN: Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich.

Kristin Svorte

– Ikke overrasket

Advokat Kjetil Edvardsen fra Fagforbundet er skuffet over dommen.

– Men den er ikke overraskende, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Det er ikke uvanlig at tingretten føler seg bundet av en høyesterettsdom i større grad enn det er grunnlag for, sier Edvardsen.

Han tolker dommen som at ting er «på glid», men foreløpig ikke nok på glid.

– Det er en balansert dom som vi taper, så må vi se hva ankeinstans mener om det. Å tape med en slik tvilsdom er ikke bare et tap, sier Edvardsen.

• LES OGSÅ: Arbeidstaker eller oppdragstaker – dette er forskjellen

Ny formulering

Fra 1. januar i år trådte en lovendring i kraft: Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens paragraf 1–8 er blitt presisert, for å gjøre grensen mot oppdragstaker tydeligere.

I den nye lovteksten nevnes hvilke sentrale momenter det skal legges vekt på, blant annet om vedkommende «løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll».

Rettssaken til beredskapsforeldrene er første gang en domstol kan ta stilling til den nye lovteksten, etter hva Fagbladet kjenner til.

Oslo tingrett skriver i den ferske dommen at det ikke har vært meningen «at den nye lovteksten medfører noen endring av det rettslige innhold av arbeidstakerbegrepet». De viser til forarbeider hvor nettopp høyesterettsdommen fra 2013 nevnes.

Arbeidsgiverorganisasjonen KS har imidlertid tidligere konkludert med at lovendringen trolig medfører at flere kan få arbeidstakerstatus.

– Urimelig uten pensjon

Beredskapsforeldrene har i årevis kjempet for å få Oslo kommunes pensjonsordning.

Kanskje litt overraskende var det at Oslo tingrett valgte å kommentere på nettopp dette:

«Retten slutter seg til (…) det urimelige i at statlige beredskapshjem har hatt en særlig lovfestet pensjonsordning siden 2010 selv om de rettslig sett er oppdragstakere, mens beredskapshjemmene i Oslo kommune fortsatt ikke har det», heter det i dommen.

Nylig har det vært ute på høring et lovforslag som vil sikre beredskapsforeldrene en slik pensjon, uavhengig av om de vinner en eventuell ankesak eller ei. Lovforslaget gir dem rett til pensjonsordningen fra 1. januar i år. Øiestad og co. krever imidlertid tilbakevirkende kraft, fordi de i årevis har stått utenfor ordningen.

– Vi har påpekt dette problemet siden 2010 – hvorfor skjer det noe først nå? spør Øiestad.

Hun har snakket med flere av de andre saksøkerne, og hun sier flere vil anke.

– Mye har forandret seg siden høyesterettsdommen i 2013. Sakene våre blir tyngre og mye mer komplekse. Hvis retten ikke forsto oss nå, så må vi bare fortelle det til enda flere og enda tydeligere, sier hun.

Kommenterer ikke

Fagbladet har spurt Oslo kommune om dommen og om vurderinga av den nye lovteksten i arbeidsmiljøloven.

– Vi registrerer at kommunen har fått medhold i sine anførsler og har ingen kommentar til dommen, skriver advokat Helene Wegner i en sms til Fagbladet.

LES OGSÅ: Nå blir mange kommuner til «konsern». Det styrker dine rettigheter