KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

I snitt får de ansatte på Unicares sykehjem i Oslo rundt 5500 kroner i lønnstillegg i år. Til sammenlikning fikk kollegaene deres i Oslo kommune et garantert lønnstillegg på 9000 kroner. Pluss diverse tillegg. Fra før ligger Unicares ansatte betydelig lavere i lønn enn sine kommunale kollegaer.

På de kommersielle sykehjemmene ligger årslønna mellom 30.000 og 100.000 lavere for ansatte med samme utdanning og ansiennitet.

• Dei tilsette gler seg over høgare løn

Taper 50.000 i året

Beth Nordahl er aktivitør med fagbrev og tillitsvalgt på St. Hanshaugen omsorgssenter, ett av seks sykehjem som drives av Unicare. Hun har i mange år sett at de får mindre lønnsøkning enn ansatte både i Oslo kommune og andre kommuner.

– For hvert år har vi mindre å rutte med, og for hvert år vokser avstanden mellom oss og dem som arbeider i kommunen, sier hun oppgitt.

– Årets oppgjør er direkte latterlig, legger hun til.

Som aktivitør med 34 års fartstid på sykehjemmet, tjener hun om lag 380.000 kroner i året. Da St. Hanshaugen ble privatisert i 2008, lå hun på lønnstrinn 29 i Oslo kommune. I dag tilsvarer det en årslønn på 427.400 kroner. Gapet nærmer seg 50.000 kroner årlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

URETT: – Vi tjener opptil 100.000 kroner mindre enn våre kolleger i kommunen – bare fordi sykehjemmet blir drevet privat, sier Beth Nordahl. Både hun, Ronizza Mangaya-ay (t.v.) , Faisa Ismail og Van Earl Inting misliker at de ikke blir verdsatt like høyt som andre fagarbeidere.

Erik M. Sundt

• Oslo tok tilbake Madserudhjemmet

Gjør vondt

Hvert år vedtar bystyret et budsjett for Oslo kommune. Her ligger forventet lønns- og prisvekst på sykehjemmene inne. Budsjettet er bestemmende for justeringene i kontraktsbeløpet med de kommersielle selskapene som drifter sykehjemmene.

Men Fagforbundets forhandlere har ikke tilgang til de eksakte beløpene som kommunen overfører til hvert enkelt selskap eller sykehjem. Grunnen er at kommunens avtale med selskapene som drifter sykehjemmene, ikke er offentlige.

• På Askøy gleder de seg til høyere lønn

Anne Kathrine Ellila er rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo og ledet forhandlingene for forbundets medlemmer. Hun sier at Unicare Omsorg presenterte en dyster økonomisk situasjon som gjorde at forhandlerne aksepterte en lavere lønnsøkning for ansatte i Unicare enn for de fleste andre.

– Med tanke på medlemmene gjør det alltid vondt å ha en liten pott til rådighet. Noen skjevheter vil bli rettet opp gjennom det som er satt av til hvert sykehjem, men det er ikke nok til alle, sier hun.

• Ina og Vigdis har samme jobb. Vigdis tjener 65.000 kroner mer enn Ina. Hvorfor?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANSKELIG: – Ett av grunnproblemene ved å invitere kommersielle selskaper inn i pleie- og omsorgssektoren, er at vi gir fra oss oversikten over hvordan skattepengene våre blir brukt, mener Linn Herning.

Ole Palmstrøm

Har ikke innsyn i selskapene

– Ett av grunnproblemene ved å invitere kommersielle selskaper inn i pleie- og omsorgssektoren, er at vi gir fra oss oversikten over hvordan skattepengene våre blir brukt, mener Linn Herning, daglig leder i alliansen For Velferdsstaten og forfatter av boka Velferdsprofitørene.

Herning sier det er vanskelig å få fullt innsyn i regnskapene til Unicare og andre selskaper fordi de har rett til å skjerme sine forretningshemmeligheter.

– De har mange muligheter til å skjule selskapenes reelle økonomi. Det er en stor utfordring ved lønnsforhandlinger, sier Herning. Samtidig understreker hun at hun ikke har sett regnskapet som Unicare har lagt fram i årets forhandlinger.

• Bergen tok tilbake to sykehjem

– Unicare har penger

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, er helt enig i at manglende oversikt over hvor skattepengene tar veien, er et stort problem. Hun mener de kommersielle arbeidsgiverne har penger, men at de ikke vil bruke dem på lønn til sine ansatte.

– De får hvert år tilført ekstra midler fra kommunen for å dekke lønnsøkningene. Men de bruker penger til å kjøpe opp ny virksomhet og til konsernbidrag.

– Så hver gang vi kommer til lønnsoppgjøret, er de blakke, sier Follerås.

Som eksempel på hva Unicare bruker pengene på, nevner Follerås at selskapet har kjøpt seg inn i barnevern og BPA-tjenester (brukerstyrte personlige assistenter) siden forrige lønnsoppgjør. De har også nylig kjøpt opp Jeløy kurbad i Moss og Steffensrud rehabiliteringssenter i Vestre Toten.

– Derfor er jeg både skuffet og sint for at Unicare hadde så lite å gi ved årets oppgjør.

Unicare omsorg har ikke ønsket å uttale seg om dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SINT: – Unicare har penger, men bruker dem ikke på lønn til de ansatte, sier Siri Follerås.

Karin E. Svendsen

• Byrådet i Oslo vil kommunalisere 15 sykehjem

Ønsker offentlig innsyn

Linn Herning skjønner frustrasjonen til fagforeningslederen. Hun mener det er urimelig at selskapene som mottar offentlige driftsmidler, fritt kan disponere disse til blant annet oppkjøp av andre selskaper.

– De kan for eksempel gjøre investeringer eller oppkjøp som påfører årets budsjett store kostnader. Dette kommer eierne til gode ved at selskapets verdi stiger. De ansatte får derimot ingen fordeler av dette, heller tvert imot ettersom det blir mindre penger å fordele ved lønnsoppgjør eller bemanningsdiskusjoner.

Derfor etterlyser Herning en vurdering av om ikke selskaper som driver tjenester på vegne av det offentlige, i det minste skal være underlagt offentlighetsloven for å sikre offentlig innsyn i økonomien.

Stiller spørsmål ved streikeretten

– Lav bemanning svekker streikeretten, sier Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo.

– Unicare og andre kommersielle selskaper lever godt på at vi har sterkt begrenset streikerett på sykehjemmene. De er så tynt bemannet at det nesten ikke er mulig å ta folk ut i streik uten fare for liv og helse.

Siri Follerås, som er øverste tillitsvalgte for ansatte ved de private sykehjemmene i Oslo, mener tariffsystemet i Spekter og NHO ikke kan fungere så lenge arbeidsgiver har mulighet til å gjemme pengene vekk før lønnsoppgjørene.

Linn Herning i Alliansen For Velferdsstaten er enig i at det er uhyre krevende å møte de kommersielle selskapene i forhandlinger. Også hun stiller spørsmål ved om streikeretten er reell ved de kommersielle sykehjemmene.

– Kanskje må vi sette inn mer ressurser i lønnsforhandlingene for de mest utsatte gruppene, selv om det dreier seg om små grupper, sier hun.

– Jeg tror også fagbevegelsen må vurdere flere virkemidler for å ta lønnskampen for disse gruppene, sier Herning.

(GRAFIKK)

Lønn for fagarbeidere på sykehjem

Årslønn uten tillegg for fagarbeider, aktivitører og helsefagarbeidere med ti års ansiennitet:

* St. Hanshaugen: Lavest: 324.000

* St. Hanshaugen: Høyest: 395.000 kroner

* Oslo kommune: Minst 396.000

* Oslo kommune: De fleste: 425.000 kroner

(Forklaring)

Lønnsoppgjøret i Oslo kommune og i KS-området (alle norske kommuner unntatt Oslo) er avsluttet.

Lønnsoppgjøret i Spekter-området, hvor Unicare er medlem, er ennå ikke ferdig, så disse tallene kan bli noe endret.

Beløpene er basert på at alle ansatte i Unicare får en garantert lønnsøkning på om lag 1000 kroner, og at alle som tjente under 407.000 kroner i fjor, får et lavlønnstillegg på rundt 2900 kroner.

Grunnen til at de endelige årslønningene på St. Hanshaugen kan bli noe anderledes, er fordi fordelingen av om lag 456.000 kroner skal fordeles på litt over 400 ansatte innen utgangen av 30. september. I grafen har vi forutsatt at potten blir likt fordelt med cirka 1600 til hver.