Guro Gulstuen Nordhagen

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Sommeren i fjor blir kalt skogbrannsommeren og bestod av over 2000 aksjoner for å slukke skogbranner. Likevel viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at brann- og redningstjenesten utførte tre ganger så mange helseoppdrag som skogbranner i løpet av fjoråret.

I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer.

{f1}

Først fremme på ulykkesstedet

I stadig større grad utfører brann- og redningstjenesten oppdrag på vegne av andre beredskapsaktører. Sentraliseringen av politi- og helseetaten er noe av grunnen til at brann- og redningspersonell ofte er først fremme på ulykkesstedet, ifølge rådgiver i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Torgeir Holm.

– Selv om helseoppdrag lenge har vært en del av oppgavene innen brann og redning, betyr dette at helseoppdragene øker både i omfang og kompleksitet. Frem til de andre nødetatene ankommer, er det brann- og redningstjenestens oppgave å sikre ulykkesstedet, drive akutt førstehjelp og lignende, sier Holm.

Interesseorganisasjonen KS Bedrift Brann og Redning ønsker nå en grundig gjennomgang av rollene og arbeidsoppgavene til brannfolk, og de vil at dette skal munne ut i en ny stortingsmelding.

• Mange brannfolk jobber deltid, de utsettes for traumer, og de rykker ut på stadig flere helseoppdrag

– Vil kunne drukne

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen».

Statsråd for samfunnssikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), sa i en høring i mai at brann og redning vil bli behandlet i den neste samfunnssikkerhetsmeldingen i 2020.

Det ligger altså ikke an til at det vil komme en særskilt melding om brann og redning. Det mener direktør i KS Bedrift Brann og Redning, Øistein Gjølberg Karlsen, er problematisk.

Direktør i KS Bedrift Brann og Rednin, Øistein Gjølberg Karlsen.

KS Bedrift Brann og Redning

– En slik stortingsmelding vil favne bredt. Jeg er derfor redd for at dette med brann og redning vil drukne i andre viktige temaer. Vi hadde håpet på å få en ny stortingsmelding om brann og redning. Den vi har nå er elleve år gammel, sier han.

• Nå er det nytt håp om fagskole for brann- og redningsarbeidere

Flere jobber deltid

Omtrent 70 prosent av de ansatte innenfor brann og redning jobber deltid, ifølge Fagforbundet. Med en liten stilling tar det lengre tid å bli kjent med kjerneoppgavene samtidig som det blir vanskelig å bli god på andres oppgaver.

– Det er ikke tvil om at noen kommuner vil legge flere ulike typer oppgaver til brann- og redningstjenesten, men det vil få konsekvenser for kommuneøkonomien, sier Karlsen.

– For at de med stillinger ned til 2,5 prosent skal kunne være «vaktmestere» i samfunnet og utføre oppgaver som andre skal gjøre, må kommunene øke stillingsprosentene og det koster penger, legger han til.

Vil holde følge

Sturla Bråten, brannsjef i Lunner – Gran brann og redning, er positiv til at brannvesenet utfører helseoppdrag fordi de må holde tritt med utviklingen i samfunnet. Han legger derimot ikke skjul på at det er utfordrende å holde følge rent budsjettmessig.

– 35 av våre 45 ansatte jobber deltid og vi har ikke midler til å øve nok på kjerneoppgavene våre. Det er synd at vi ikke får flere midler eller mer kompetanseheving slik at vi kan holde følge med utviklingen, sier han.

– Vi vil være så gode som mulig, og vi vil yte god helsebistand, men det er vanskelig med det budsjettet vi har i dag, legger han til.

Bråten understreker at den viktigste oppgaven deres til syvende og sist er å bistå innbyggerne når det skjer en nødssituasjon.