Brann- og redningstjenesten må stadig oftere rykke ut på helseoppdrag

FLERE OPPDRAG: I stadig større grad utfører brann- og redningstjenesten oppdrag på vegne av andre beredskapsaktører.

FLERE OPPDRAG: I stadig større grad utfører brann- og redningstjenesten oppdrag på vegne av andre beredskapsaktører.

Colourbox

– Vi vil yte god helsebistand, men det er vanskelig med det budsjettet vi har i dag og med så mange deltidsansatte, sier brannsjef i Lunner - Gran brann og redning.

2019071609450020190716100051

– Det er ikke tvil om at noen kommuner vil legge flere ulike typer oppgaver til brann- og redningstjenesten, men det vil få konsekvenser for kommuneøkonomien

Øistein Gjølberg Karlsen, direktør i KS Bedrift Brann og Redning

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Sommeren i fjor blir kalt skogbrannsommeren og bestod av over 2000 aksjoner for å slukke skogbranner. Likevel viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at brann- og redningstjenesten utførte tre ganger så mange helseoppdrag som skogbranner i løpet av fjoråret.

I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer.

{f1}

Først fremme på ulykkesstedet

I stadig større grad utfører brann- og redningstjenesten oppdrag på vegne av andre beredskapsaktører. Sentraliseringen av politi- og helseetaten er noe av grunnen til at brann- og redningspersonell ofte er først fremme på ulykkesstedet, ifølge rådgiver i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Torgeir Holm.

– Selv om helseoppdrag lenge har vært en del av oppgavene innen brann og redning, betyr dette at helseoppdragene øker både i omfang og kompleksitet. Frem til de andre nødetatene ankommer, er det brann- og redningstjenestens oppgave å sikre ulykkesstedet, drive akutt førstehjelp og lignende, sier Holm.

Interesseorganisasjonen KS Bedrift Brann og Redning ønsker nå en grundig gjennomgang av rollene og arbeidsoppgavene til brannfolk, og de vil at dette skal munne ut i en ny stortingsmelding.

Mange brannfolk jobber deltid, de utsettes for traumer, og de rykker ut på stadig flere helseoppdrag

– Vil kunne drukne

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen».

Statsråd for samfunnssikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), sa i en høring i mai at brann og redning vil bli behandlet i den neste samfunnssikkerhetsmeldingen i 2020.

Det ligger altså ikke an til at det vil komme en særskilt melding om brann og redning. Det mener direktør i KS Bedrift Brann og Redning, Øistein Gjølberg Karlsen, er problematisk.

Direktør i KS Bedrift Brann og Rednin, Øistein Gjølberg Karlsen.

Direktør i KS Bedrift Brann og Rednin, Øistein Gjølberg Karlsen.

KS Bedrift Brann og Redning

– En slik stortingsmelding vil favne bredt. Jeg er derfor redd for at dette med brann og redning vil drukne i andre viktige temaer. Vi hadde håpet på å få en ny stortingsmelding om brann og redning. Den vi har nå er elleve år gammel, sier han.

Nå er det nytt håp om fagskole for brann- og redningsarbeidere

Flere jobber deltid

Omtrent 70 prosent av de ansatte innenfor brann og redning jobber deltid, ifølge Fagforbundet. Med en liten stilling tar det lengre tid å bli kjent med kjerneoppgavene samtidig som det blir vanskelig å bli god på andres oppgaver.

– Det er ikke tvil om at noen kommuner vil legge flere ulike typer oppgaver til brann- og redningstjenesten, men det vil få konsekvenser for kommuneøkonomien, sier Karlsen.

– For at de med stillinger ned til 2,5 prosent skal kunne være «vaktmestere» i samfunnet og utføre oppgaver som andre skal gjøre, må kommunene øke stillingsprosentene og det koster penger, legger han til.

Vil holde følge

Sturla Bråten, brannsjef i Lunner – Gran brann og redning, er positiv til at brannvesenet utfører helseoppdrag fordi de må holde tritt med utviklingen i samfunnet. Han legger derimot ikke skjul på at det er utfordrende å holde følge rent budsjettmessig.

– 35 av våre 45 ansatte jobber deltid og vi har ikke midler til å øve nok på kjerneoppgavene våre. Det er synd at vi ikke får flere midler eller mer kompetanseheving slik at vi kan holde følge med utviklingen, sier han.

– Vi vil være så gode som mulig, og vi vil yte god helsebistand, men det er vanskelig med det budsjettet vi har i dag, legger han til.

Bråten understreker at den viktigste oppgaven deres til syvende og sist er å bistå innbyggerne når det skjer en nødssituasjon.

Brannstatistikk 2018

Brann- og redningstjenesten var i 2018 først framme på hendelsesstedet i 53 prosent av tilfellene. Ambulansetjenesten var først framme i 22 prosent av tilfellene, og politiet i bare 16 prosent av tilfellene. Dette gjelder spesielt for distriktene.

Oppdragene i 2018 bestod av 6505 helseoppdrag og 6261 transportulykker for brann- og redningsvesenet.

Alle brannhendelser utgjorde 36 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2018.

Kilde: Brannstatistikk 2018, DSB

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert

FORNØYD: – Dette er et solidaritetsoppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.

FORNØYD: – Dette er et solidaritetsoppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.

Nanna Aanes Wolden

Derfor mener Mette Nord at bør du stemme ja til dette lønnsoppgjøret

 – Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

– Jeg håper Stortinget sørger for at Norge tar imot flere enn 50 mennesker fra Moria-leiren, sier Erik Fjeldstad Næss.

Karin Svendsen

Erik har vært to ganger i Moria-leiren: – Hver eneste dag var det noen som voldtok, knivstakk og sloss

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy