OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det er flertall på Stortinget for å sikre brann- og redningsansatte yrkesskadeerstatning for kreftsykdommer de blir rammet av etter innsats i giftig røyk.

Det ble klart etter behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget tirsdag. Brann- og redningsansatte og deres organisasjoner, har jobbet i årevis for å komme dit.

– Dette har vi ventet lenge på. Det har vært et enormt arbeid på mange områder; både for å få yrkesskadedekning og redusert eksponering med rene og urene soner og rutineendringer, sier leder av Norsk brann- og redningsforum i Fagforbundet, Ketil Sivertsen.

Brannkonstabler og feiere (nå offisielt kjent som brannforebyggere, red.anm.) har økt forekomst av en rekke kreftsykdommer.

For iallfall to av disse sykdommene er det grunn til å konkludere med at den økte forekomsten skyldes yrket, fastslo Kreftregisteret tidligere i år.

Omvendt bevisbyrde

Flertallet i komiteen stiller seg bak SVs forslag om å sikre brannkonstabler og feiere yrkesskadeerstatning ved kreftsykdom.

Arbeiderpartiet var eneste som gikk imot, med begrunnelsen at de ville ha helhetlig avgjørelse for hele yrkesskaderegelverket.

Det er også flertall for såkalt omvendt bevisbyrde. Det vil si at om Nav eller arbeidsgiver mener en eventuell kreftsykdom ikke skyldes arbeidet, så er det de som må kunne framlegge bevis for at dette er tilfelle.

I dag er det den ansatte som må bevise at sykdommen skyldes jobben.

I tillegg går flertallet inn for yrkesskadedekning ved øvelser og trening for alle yrkesgrupper. Dette mangler brann- og redningsarbeidere i dag.

• Får ikke erstatning om noe skjer på øvelse

Rammes hyppigere av kreft

Det har lenge vært kjent, men ikke fullt ut bevist, at brann og redningsarbeidere blir utsatt for kreftfare under branninnsats og feiing.

Kvinner og menn kommer inn i yrket friskere enn de fleste, men rammes hyppigere enn resten av samfunnet av en rekke kreftsykdommer etter noen år i yrket.

Fagforbundet har ført mange saker for medlemmer som har blitt kreftsyke etter innsats i brann- og redningsvesen. De har hittil blitt møtt med alt som kan trekke sammenhengen mellom arbeidet og sykdom i tvil.

I april i år la Kreftregisteret fram resultatet av ni års forskning der de har fulgt 4667 brannkonstabler og feiere i ni år.

I rapporten fastslås at brannkonstabler er mer utsatt for tarmkreft, strupekreft, prostatakreft, urinveiskreft og mesoteliom (brysthinnekreft) enn befolkningen for øvrig.

For to av sykdommene, urinveiskreft og mesoteliom, mener forskerne det var «støtte til en årsakssammenheng med yrkeseksponeringer ved brannslukking».

For de andre mener de det kreves mer forskning for å være sikker på at det er årsakssammenheng.

Det er denne rapporten som ligger bak forslagene SV la fram i komiteen tirsdag.

• Kreftsyke Henry tapte i Høyesterett

– Dette fortjener de

– Endelig får brannfolk den anerkjennelsen de fortjener for risikoen de tar på jobb, sa SVs Kirsti Bergstø etter å ha fått med seg flertallet av komiteen på forslagene.

Fagforbundets leder Mette Nord er svært glad for dette resultatet. Når nye yrkesskaderegler behandles i Stortinget neste uke, ligger alt klart for flertall, i henhold til komitebehandlingen.

– Fagforbundet har jobbet lenge for å sikre at brannfolk skal få godkjent kreft som yrkesskade og at ansatte som skader seg under øvelse og trening sikres yrkesskadedekning, sier hun.

Utålmodige

I 2011 startet Fagforbundet for alvor å kreve bedre brannstasjoner med rene og urene soner, nye rutiner, lavere eksponering og yrkesskadeerstatning for dem som ble rammet av kreft.

Det skjedde etter at kolleger i Sverige kartla hvilke mengder giftstoffer de utsettes for og hvor mange som faktisk ble kreftsyke etter noen år. Det resulterte i nye arbeidsrutiner på stasjoner og brannsted.

FORNØYD: Ketil Sivertsen i Norsk brann- og redningsforum.

Norsk brann- og redningsforum

Ketil Sivertsen i Norsk brann- og redningsforum er altså glad, men klar på at mye arbeid gjenstår.

– Yrkesskade og kreft er et pågående arbeid. Det jobbes på alle områder og det har skjedd mye de siste årene. Vi har fått rene og urene soner på de fleste brannstasjoner, med god hjelp fra Arbeidstilsynet som har vært pådriver for å bygge om stasjonene. Nye rutiner er etablert og mannskapet har en helt annen holdning til faren ved å bli eksponert for giftig røyk i dag enn for noen år siden, sier Sivertsen.

Fortsatt gjenstår mye, ikke minst at vedtakene i Stortinget settes i verk.

– Hver dag er brannfolk på øvelse uten yrkesskadedekning, som vi lenge har vært lovet. Vi er veldig utålmodige for at dette kommer på plass, sier han.

• Her er brannstasjonen en garasje. Mannskapet dusjer hjemme

Sivertsen mener det er veldig viktig bevisbyrden snus når mannskap blir syke. Han har fulgt opp mange medlemmer som har krevd erstatning for kreftsykdom.

– Det er en enorm belastning for den enkelte. I tillegg til sykdommen så skal de gjennom lange og tunge rettsprosesser og bevise at kreften kommer fra jobben.

Men han gir ikke opp.

– Nå må Stortinget gjøre sitt, og så skal vi gjøre vårt for å redusere eksponering ytterligere. Vi jobber blant annet med nye rutiner på øvelser, der det i høyere grad brukes erstatninger for reell og giftig røyk og det forskes på bedre vernebekledning. Helt uten eksponering vil det likevel aldri bli. Jobben er hva den er. Vi jobber med objekter som spyr ut giftstoffer. Ufarlig blir det aldri, sier Sivertsen.