Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Vi er veldig skuffet over dommen, som vi mener er en altfor streng bevisbedømmelse, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby om Høyesteretts avgjørelse.

Høyesterett har enstemmig kommet til at sammenhengen mellom prostatakreft og påvirkningen som brannmenn utsettes for, er for usikker til at prostatakraft kan regnes som yrkessykdom for brannmenn.

Dermed tapte Henry Sørensen den årelange kampen for å få godkjent at prostatakreften han er rammet av skyldes eksponeringen for giftige kjemikaler i åra han jobbet som brannmann. Hans første reaksjon da Rønning-Aaby overbrakte nyheten, var «Da er løpet kjørt for meg.»

– Det viser seg atter en gang at det er stor avstand mellom den virkelige verden og jussen. Skuffelsen er stor. Jeg trodde den siste forskningen fra Verdens helseorganisasjon skulle gi en annen dom, sier Sørensen til Fagbladet.

Dette betyr dommen

Høyesterettssaken i begynnelsen av oktober om hvorvidt prostatakreften hans skal godkjennes som yrkesskade, var Henrys siste håp etter en kamp som har vart i flere år.

Høyesteretts avgjørelse vil ha betydning for langt flere enn Sørensen, mener advokat Rønning-Aaby.

– Den vil først og fremst få betydning for de mange andre i branntjenesten som har fått kreft. Vi har mange saker som ligger på vent og hvor det nå vil bli et ras av avslag. I tillegg har du folk i andre yrker hvor jobben innebærer eksponering for flere ulike kjemikalier. Med den strenge bevisvurderingen til Høyesterett vil det bli veldig vanskelig å bevise at sykdom skyldes eksponering i jobben, sier Rønning-Aaby.

Selv om forskningen viser overhyppighet av prostatakreft blant brannmenn – opp til 30 % for brannmenn over 55 år, og 50% for yngre - mener Høyesterett at det ikke er tilstrekkelig medisinsk bevis for årsakssammenheng.

– Retten sier riktignok at mer forskning må til, men forskning på kjemisk eksponering og kreft tar mange tiår. Da vil det være for sent for mange av våre brannmenn.

Ville glemme alt

Tidligere brannmann Henry Sørensen fikk de første symptomene på at noe var galt midt på nittitallet, 15 år etter at han sluttet som brannmann. I 2011 fikk han påvist prostatakreft og ble behandlet med stråling 23–24 ganger.

I 2017 søkte han NAV om yrkesskadeerstatning - og fikk avslag. Han klagde, fikk avslag igjen. Ekspertene så ikke bort fra at eksponering for kreftfremkallende stoffer i jobben som brannmann i perioden 1965–1980, kunne ha betydning, men mente det var mest sannsynlig at hans høye alder var årsaken til at han fikk kreft.

Henry tok saken til trygderetten. Og tapte. I januar 2022 behandlet Gulating lagmannsrett spørsmålet om hvorvidt Sørensen var berettiget yrkesskadeerstatning. Også denne gangen fikk staten medhold i at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom Sørensens prostatakreft og de 21 giftige brannene han var med å slukke i løpet av sine femten år i Bergen brannvesen.

Etter fem år med to avslag og to tap sa Sørensen «aldri mer» og pakket vekk papirbunkene.

– Jeg var mest klar for å glemme hele greia, sier han.

Men da Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby ringte og sa at hun ville anke saken til Høyesterett, fikk han nytt håp.

Nå er det håpet ute.

– Mer forskning vil ikke hjelpe meg, sa han til advokaten da han fikk overbrakt Høyesteretts avgjørelse.

For strenge krav

Hovedutfordringen i Sørensens sak er at vitenskapen så langt ikke har klart å finne en enkeltstående årsak til prostatakreft. Dermed er det vanskelig å bevise en klar, medisinsk sammenheng mellom sykdommen og arbeidsforholdene Sørensen hadde på 60- og 70-tallet.

Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby mener at retten har lagt lista for hvorvidt en sykdom skal regnes som yrkessykdom, altfor høyt.

– De fleste krefttyper har en blandet årsak. Noe av det som er typisk for kreft, er at du svært sjelden kan peke på én enkelt årsak til hvorfor kreften slo ut. Samtidig vet vi nå at brannkonstabelyrket regnes som «sikkert kreftfremkallende», at det er sikker sammenheng mellom jobben og to krefttyper, samtidig som yrkesgruppa er overrepresentert i flere andre krefttyper, deriblant prostatakreft. Når vi vet hvor mange skadelige stoffer som kan være i en brann, så mener vi at de som blir syke bør fanges opp i det sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene innebærer.

Avgjørelsen fra Norges høyeste rettsinstans betyr ikke at Fagforbundet gir opp kampen. Ifølge Rønning-Aaby vil jobben fremover handle om å få endret yrkesskadebestemmelsene i lovverket.

Ny forskning

At brannfolk har høyere forekomst enn normalbefolkningen av flere krefttyper som følge av eksponering for farlige kjemiske stoffer i brannrøyk, har vært kjent i mange år. Fordi det ofte tar lang tid før kreftsykdom utvikler seg, kan det imidlertid være vanskelig å slå fast at kreftsykdommen er relatert til jobben.

I sommer klassifiserte IARC Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt etter omfattende internasjonalt forskningssamarbeid brannkonstabelyrket som «sikkert kreftfremkallende». Rønning-Aaby reagerer på at retten ikke har lagt større vekt på dette.

Forskningen har påvist en sikker sammenheng mellom brannkonstabelyrket og henholdsvis brysthinne- og blærekreft.

Helseorganisasjonens kreftforskningsinstitutt konstaterte også «begrenset bevis» for sammenhengen mellom yrket og enkelte andre krefttyper. Blant disse er prostatakreft.