Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Kommunikasjonssystemet Nødnett er avgjørende for samfunnssikkerheten, men koster flesk. Nå får kommunene en ny regning fra staten på 30 millioner kroner, og det er bare starten.

2020062509493720200626205105

ola.tommeras@fagbladet.no

Nødnett, kommunikasjonssystemet som brann, politi og ambulanse bruker, har et kart- og flåtestyringssystem som baserer seg på det gamle Windows 7. Det er på vei til å bli dyrt for kommunene som eier 110-sentralene.

I januar i år meldte Microsoft at det ikke lenger er support på det gamle operativsystemet Windows 7. For de vanlige PC-brukere som fortsatt satt med Windows 7, var det en smal sak å oppgradere. For alarmsentralene som styrer brann- og redningsmannskap og kommuniserer med politi og ambulanse over hele landet, er det ganske mye mer komplisert – og ikke minst dyrt.

Enda større regning

Første regning for oppgradering er på 30 millioner kroner, men det er bare starten. Dette skal dekke midlertidig drift av det gamle systemet fram til nytt er på plass, trolig ved årsskiftet.

For to uker siden slo uværet ut nødsambandet. Men på statsbudsjettet er det ikke penger til oppgradering

Nytt kart- og flåtestyringssystem til Nødnett er nylig lagt ut på anbud. Hva det kan komme til å koste, vil ingen anslå. Alle Fagbladet snakker med, er imidlertid forberedt på at den vil langt overstige denne første regningen på 30 millioner kroner.

– DSB har per i dag ikke informasjon om hva det vil koste å skifte ut ICCS (dagens operativsystem, red.anm.) når det blir aktuelt, svarer avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon, Sigurd Heier i en e-post til Fagbladet.

ARBEIDSREDSKAP: Løpende kommunikasjon er viktig i krisesituasjoner.

ARBEIDSREDSKAP: Løpende kommunikasjon er viktig i krisesituasjoner.

Per Flakstad

Vet ikke hvor dyrt det blir

Tirsdag satt DSB i møte med brannsjefer og ledere av alarmsentraler over hele landet. Frustrasjonen er stor. Regningen kommer få år etter at det tilsvarende systemet Vision ble byttet ut i 2015.

– Vi har ingen formening om hvor dyrt dette vil bli til slutt, sier Arvid Vollum, leder av alarmsentralen 110 Innlandet.

Sentralen hans betjener et område med 330.000 mennesker. Deres andel av denne regningen er på 2,7 millioner kroner.

Nytt for ti år siden

Nødnett ble rullet ut til de første alarmsentralene for ti år siden. Gjennom to runder ble systemet rullet ut over hele landet.

Nødnettet ble ulovlig driftet fra India: – Denne saken bør få et politisk etterspill

Ved ulykker og hendelser kommuniserer alle ansatte i nødetatene i brann, politi og ambulanse via Nødnett. Det anses som veldig viktig for å sikre kommunikasjon ved ulykker og hendelsere.

Utbyggingen av nettet ble bekostet av staten og styrt via et eget Nødnett-direktorat som nylig ble underlagt DSB. Framtidig drift og regninger er overlatt brukerne. Det vil si 110-sentralene og deres eierkommuner, sykehusene og politi. DSB står for innkjøp og tar avgjørelser.

Regning til kommunene

– Det er skremmende at staten sender slike regninger til kommunene.

Det sier leder av Norsk brannmannsforum, Bjørn Rønning, som ikke legger skjul på at han er provosert over at ansvaret for Nødnett legges over på kommunene.

Vollum ved alarmsentralen 110 Innlandet, reagerer på at behovet for nytt system tilsynelatende kommer som lyn fra klar himmel.

– De kunne begynt med denne omleggingen for tre år siden, slik at regningen for nye systemer hadde blitt håndterbar. Hvor lenge et operativsystem skal fungere, bør ikke komme som en overraskelse, mener han.

Galopperende utgifter

– Hårreisende. Direktoratet pålegger oss galopperende utgifter, sier Johnny Stølen, varabrannsjef i Ålesund og medlem i Fagforbundets faggruppe for brann- og redningsarbeidere.

Ålesunds andel av den foreløpige regninga er på 2,6 millioner kroner.

Når kart- og flåtestyringssystemet er på plass til foreløpig ukjent kostnad, er en ny regning på vei til å ramme kommunene, påpeker Stølen. De første radioene er nå ti år gamle. Det krever også oppgradering.

– Det skal gjøres felles innkjøp for hele landet, men kostnadene blir spesielt store i små kommuner med deltidsmannskap. Kommuner som baserer seg på deltidsansatte som går hjemmevakter, har et mye større antall radioer, siden hver vakt må ha hver sin radio hjemme.

Kommer gjerne i «bulker»

– Oppgradering av utstyr og programvare gjøres når behovet oppstår. Slike oppgraderinger og tilhørende kostnader kommer dermed gjerne i «bulker». Vi gjør det vi kan for å holde kostnadene for kommunene så lave som mulig, forklarer avdelingsdirektør Sigurd Heier i DSB.

– Det er 110-sentralene som i dag betaler for drift og support av kommunikasjonsløsningen (ICCS). Kostnader til teknisk oppgradering av dette utstyret er ikke dekket av avtalene for drift og support, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Ble vedtatt av Stortinget

– Hvorfor bærer 110-sentralene kostnadene alene, når alle nødetatene bruker systemet?

– Da Nødnett skulle bygges ut i hele Norge, besluttet Stortinget at staten skulle dekke hele investeringen. Nødetatene fikk også dekket førstegangsanskaffelsen av nytt IKT-utstyr i sine kommunikasjonssentraler 110, 112 og 113, slik at de kunne knytte seg til og ta i bruk mulighetene i det nye nødnettet. I tillegg fikk samtlige 110-sentraler nytt fagsystem for oppdragshåndtering.

Frivillig redningstjeneste på nødnettet

Stortinget besluttet videre at drift og forvaltning av tilknyttet brukerutstyr skal dekkes av brukerne, deriblant kommunene, som har ansvar for 110-sentralene.

Heier understreker at Nødnett er viktig, selv om det kan være dyrt.

– Jeg har forståelse for at kommunene synes oppgradering er krevende. Samtidig vil jeg understreke hvor viktig en velfungerende nød- og beredskapskommunikasjon er for den kommunale beredskapen og kommunenes evne til å ivareta innbyggernes sikkerhet, skriver Heier.

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy