OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Nødnett - det nye sambandet for nødetatene - vil trenge store investeringer i nær framtid. I statsbudsjettet for neste år er det likevel kun satt av ekstrabevilgninger på 8,8 millioner kroner.

– Det er ikke mer enn hva som trengs for å opprettholde drift og vedlikehold, mener varabrannsjef i Ålesund, Johnny Stølen, som også sitter i Fagforbundets faggruppe for brann- og redningsarbeidere.

Kirketjener må gjøre oppussing selv

Knud glemt på to uker

Det tok nøyaktig to uker fra ekstremværet Knud herjet Sørvest-Norge og blant annet slo ut store deler av sambandet Nødnett, og til statsbudsjettet ble lagt fram på mandag.

Selv om folk flest hadde glemt Knuds knyttneve mot det bakkebaserte sambandsnettet, da regjeringen fordelte penger, så står det friskt i minne for brann- og redningspersonell.

Dette betyr statsbudsjettet for deg i helsesektoren

SKUFFET: Varabrannsjef Johnny Stølen hadde forventa penger til både å sikre og bygge ut Nødnett der det er dårlig dekning.

Ola Tømmerås

Kun til vedlikehold

Nødnett er et avansert samband til flere milliarder kroner, som nå er rullet ut over hele landet og brukes av alle tre nødetatene. Det baserer seg på egne basestasjoner og skal gi etatene bedre mulighet til kommunikasjon.

– Jeg er skuffet. Jeg hadde forventa mer til både å sikre eksisterende anlegg og bygge ut der det er huller. Det finnes fortsatt store områder med dårlig dekning, sier Johnny Stølen.

Åpner Nødnett til 6,4 milliarder

Opplever dårlig dekning

For to uker siden ble 41 basestasjoner slått ut, 22 av dem i Agder der uværet var hardest. Basestasjonene ble hovedsakelig slått ut i områder der Nødnett ikke er frittstående, men er koblet til eksisterende telelinjer.

– Erfaringene tilsier at mer må gjøres for å sikre Nødnett, kommenterer Stølen.

Brannsjef i Stjørdal, Bjørn Rønning, opplever dårlig dekning flere steder i distriktet.

– Vi betaler allerede vanvittige summer i abonnement for terminalene, da hadde jeg forventa noe til videreutvikling av sambandet, sier Rønning.

Opptil 180 kroner per minutt

Sambandsutstyret eies av staten ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mens det er kommunene som driver 110-sentralene og betaler for bruken. Det betales per terminal, uavhengig av antall innbyggere eller hvor mye terminalen brukes.

– Små kommuner har mer deltidsmannskap og dermed flere terminaler i bruk. Utregningen i forhold til bruk viser kostnader fra et par kroner minuttet i store kommuner til 180 kroner per minutt i distriktene, sier Rønning.