INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Arbeidet er svært tidkrevende. Vi snakker om 1000 kvadratmeter. Dette går utover andre oppgaver vi har, sier kirketjener Gro Elisabeth Håkenrud.

– Vi startet i fjor vinter og håper å være ferdige innen neste vinter er omme.

Når vaskingen med svamp er over, venter nye oppgaver. Listen over oppgaver som burde vært gjort i en middelalderkirke fra 1170 er lang.

– Disse gjøremålene må vi i stadig utsette på grunn av pengemangel, sier Håkenrud.

Anbudet ble for dyrt

Arbeidet ble lyst ut på anbud, men ble for dyrt.

Håkenrud sier at de opplever at det allerede er lite midler til vedlikehold av middelalderkirker og kirker generelt. På Ringerike er det ofte kirketjenere som tar vedlikeholdsoppgavene, siden det ikke er penger til å la profesjonelle utføre vedlikeholdsarbeidet.

– Jeg synes det er en skam at ikke rike Norge kan ta vare på de få gamle skattene de har av gamle bygg – nemlig kirkene. Staten burde favnet om disse kulturskattene, sier Håkenrud.

2016: Nå kan homofile gifte seg i kirka

Mindre arbeid kan gjøre selv

Riksantikvaren skriver på sine hjemmesider at for at kulturhistoriske verdiene kan overleveres til kommende generasjoner, må vi forvalte kirkene våre med respekt og varsomhet.

Ved alle maler-, kalkings- og murpussarbeider skal det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker. Mindre utvendige og innvendige arbeider kan utføres uten å konsultere Riksantikvaren, dersom det benyttes tradisjonell malingstyper og samme farge som tidligere.

Oslos biskop: «- Jesus omtaler sex bare seks ganger, mens rikdom og fordeling omtaler han flere hundre ganger. Kirken har alltid vært politisk: Ved det den sier og det den ikke sier.»

Stramme rammer

Middelalderkirkene i stein er vanskelige og kostbare å vedlikeholde. De er spesielt sårbare fordi de er bygd i sandstein, et materiale spesielt utsatt for luftforurensing og klimaendringer.

– Tidligere i høst var kulturministeren ute og varslet en satsing for landets 159 middelalderkirker i stein. Denne satsingen glimrer med sitt fravær i budsjettforslaget, sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

Et stramt kommunebudsjett gir stramme rammer for kirkelige fellesråd. Dette går utover den lokale forvaltningen av kirkebygg og gravplasser. Kjeldsen sier videre at mulighetene for kirkelig kulturarbeid, sosial virksomhet og andre utadrettede tiltak i lokalmiljøet blir tilsvarende begrenset.

I dag skal hvert sokn ha sin kirke og eier den, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Det er kommunen som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker. Kirkelig fellesråd har forvaltningsansvaret.

Torbjørn ble prest: – Jeg er ikke så opptatt av å frelse folk, det må jeg bare si rett ut.

Grunn til bekymring

Heller ikke i år har det blitt satt av rammer i det foreslåtte budsjettet for rentekompensasjon til fellesråd som tar opp lån til større vedlikeholdsprosjekter på kirker.

– Sammenlignet med 2018 foreslås det en økning i bevilgningen til Den norske kirke (Dnk) sentralt på 74 millioner kroner. Disse midlene vil imidlertid i sin helhet gå som tilskudd til kirkevalget 2019 og pensjonsforpliktelser som Dnk pådro seg ved virksomhetsoverdragelsen.

Kjeldsen forklarer at dersom man ser bort fra bevilgningen til pensjon og kirkevalg er kuttet til Dnk ganske stort: 46 millioner, i tillegg til de 0,5 prosentene som alle tilskuddsmottakere under Kulturdepartementet blir utsatt for. Kuttet til Dnk begrunnes med forventede rasjonaliseringsgevinster som følge av virksomhetsoverdragelsen.

– Det er grunn til å være bekymret for grunnlaget for å opprettholde og utvikle en landsdekkende folkekirke med dette utgangspunktet, sier Kjeldsen.

Krevende vedlikeholdssituasjon

Statssekretær i Kulturdepartementet Jan-Christian Kolstø kommenterer i en mail at staten blant annet gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg og generell styrking av kommuneøkonomien har bidratt til at det i perioden fra 2005–2017 har vært en markant økning i midler brukt årlig på kirkevedlikehold- og istandsetting. Fra om lag 300 millioner kroner i 2005 til 800 millioner kroner i 2017.

– I arbeid med en felles lov for tros- og livssynssamfunn (inklusiv Den norske kirke) vil spørsmål rundt framtidige finansieringsløsninger for Den norske kirke bli vurdert. Temaet har berøringspunkter med ansvaret for kirkebyggene. Kirkebyggene vil også bli omtalt i stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond, som planlegges lagt fram samtidig, skriver Kolstø i mailen.

Vedlikeholdstilstanden for viktige kirker i Norge er krevende, med store etterslep. Særlig gjelder dette de eldste kirkene, som middelalderkirker i stein.

– Det er kommunene som etter kirkeloven har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene, skriver han til slutt.