Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I dag, onsdag, starter tarifforhandlingene i bussbransjen.

Mens bussjåførene de siste årene knapt nok har klart å komme opp på rammen fra frontfaget, er det noen i næringen som har klart det som sjåførene ikke har klart: direktørene.

– Det er vanvittig høyt. At de har samvittighet til å ta ut så mye både i lønninger og i bonuser fatter jeg ikke, sier tillitsvalgt i Vy buss i Trondheim, Bernt-Erik Skjetne.

• Tjener 20 kroner for lite i timen: – Mange bussjåfører er forbannet

En gjennomgang av årsrapportene for 2018 og 2019 for de største selskapene i bussbransjen, viser at noen av topplederne – som i utgangspunktet har godt betalt – har klar å sikre seg en lønnsvekst de aller fleste kan drømme om.

Spesielt tre selskaper skiller seg ut. I Vy Buss, Nobina og Tide har det blitt gitt romslige tillegg. I Vy buss tjente administrerende direktør Ole Engebret Haugen snaut 3,3 millioner kroner i 2019. Dette var inklusiv en bonus på 443.000 kroner. Det var en lønnsvekst på 371.000 kroner – eller 12,76 prosent – fra 2018. Regner man ut lønnsveksten på fastlønna, som steg med 5 prosent, kom også den godt over frontfaget for 2019.

• – Det snakkes om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år

Millionlønn

Også i Tide så konsernsjef Roger R. Harkestad 12 tallet i prosentvekst. Med 345 000 mer i lønn fra 2018 til 2019 endte han på 12,24 prosent. Totalt fikk han drøyt tre millioner kroner i lønn.

Nobinas administrerende direktør, Jan Volsdal, kan også si seg fornøyd med de lokale forhandlingene. Han endte like under 2,9 millioner kroner i lønn i fjor, som var betraktelig mer enn de drøyt to millionene han fikk året før. Nesten 700 000 av dette var bonus. Bare fastlønna, som endte på drøyt 1,9 millioner kroner, økte med 8 prosent fra året før.

Disse tallene får lederen av Bilpersonalet avdeling 64 til å riste oppgitt på hodet.

– Dette er altså tilleggene selskapene gir til sjefene sine, samtidig som de sier vi må vise moderasjon og at det ikke er økonomi til å gi det vi har krav på. Det er direkte kvalmt, sier Skjetne.

• Her er lønnskampens vinnere og tapere: Sjekk hvor mye du ligger etter sammenlignet med topplederne

Henger etter

– Egentlig mener jeg at vi ikke burde diskutert noe som helst annet enn kronetillegg før lønna er på det nivået vi er blitt enige om, sier Bernt-Erik Skjetne.

Lederen av Bilpersonalet avdeling 64 i Norsk Jernbaneforbund viser til Bussbransjeavtalen. Da den ble opprettet i 2007, ble det avtalt at bussjåførene skulle ha inntekt på linje med en gjennomsnittlig industriarbeider.

– Men nå, 13 år etter, henger bussjåførene fortsatt langt etter, konstaterer Skjetne.

Samfunnskritisk jobb

Han mener arbeidsgiverne bør komme med det etterslepet bussjåførene har ventet på siden tariffavtalen ble signert – uavhengig av årets frontfagsramme og koronapandemien. Han sier sistnevnte bare er et argument for at lønna skal opp, og er uenige med arbeidsgiverne som mener det motsatte. Skjetne peker på tallene fra Sverige som viser at sjåførene har over fem ganger større risiko for å bli smittet i forhold til gjennomsnittet i arbeidslivet.

– Det vi utsetter oss for, og har utsatt oss for, det siste halve året, bør være et godt argument for vårt lønnskrav, sier Skjetne.

Han påpeker at myndighetene har ført opp kollektivbransjen som en av de 15 mest viktige bransjer i en samfunnskritisk situasjon

– Det ansvaret bussjåførene har samsvarer så absolutt ikke med lønna.

Skjetne og sjåførene han er tillitsvalgt for mener det er på tide at myndigheter og arbeidsgivere tar bussjåførene på alvor, og legger til rette for at de også får ei akseptabel lønn å leve av.

– Bussjåførene kan neppe bli mer akterutseilte enn det de er akkurat nå.

Mange vurderinger

Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange, understreker i en epost at det er styrene i busselskapene som fastsetter lønnen til topplederne.

– Denne baseres på mange ulike vurderinger som blant annet ledernes innsats.

Han påpeker at det heller ikke er lett å sammenligne ledernes lønnsnivå fra ett år til et annet.

– Lønnselementene kan endres. Bant annet kan endringer i pensjonsforhold slå inn.

Stordrange skriver i eposten at resultatet i i Bussbransjeavtalen i 2018 ikke ble bedre på grunn av måten tariffoppgjøret ble gjennomført på.

– Bussjåførene fikk et forholdsvis moderat oppgjør i 2018. Dette skyldes at oppgjøret var samordnet i tråd med LOs ønsker, og de sentrale parter tok ikke hensyn til normallønnsfagene ikke har lokal forhandlingsrett da de sentrale tilleggene ble fastsatt, sier Stordrange.

For ordens skyld: Opptjente pensjonsrettigheter er holdt utenfor i oversikten over lønn og lønnsvekst i eksemplene ovenfor.