PER FLAKSTAD / ROY ERVIN SOLSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

De siste tallene viser at bussjåførene i gjennomsnitt ligger på 91,2 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. For få år siden lå sjåførene langt nærmere industriarbeiderlønna.

– Medlemmene er forbannet

– Utgangspunktet i år er at mange medlemmer er forbannet, sier leder i Fagforbundets yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Han vet at medlemmene er ansvarlige og forstår at koronapandemien tilsier et solidarisk oppgjør som ikke skal sette arbeidsplasser i fare. Samtidig mener han det er gode grunner for at akkurat bussbranseoppgjøret i år bør kunne få et resultat som ligger over rammen for industrioppgjøret, det såkalte frontfaget, på 1,7 prosent.

– Med bakgrunn i hva vi ble enige om da bussbranseavtalen ble etablert i 2007 er det nå opp til arbeidsgiverne å ta ansvar for den negative utviklingen som vi har hatt i bussbransjen slik at vi kan komme ut av dette oppgjøret med et resultat som både forhandlingsdelegasjonene kan godta og som medlemmene sier ja til i den påfølgene uravstemningen, sier han.

• – Det snakkes om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år

– Arbeidsgiverne misbrukte oppgjøret i 2018

Guldbrandsen har vært med helt siden bussbransjeavtalen ble forhandlet fram i 2007.

– Intensjonen, som både arbeidsgivere og arbeidstakere var enige om, var å løfte bussjåførenes lønnsnivå opp på linje med en industriarbeiderlønn, sier han.

– Det klarte vi også i årene fram til 2008. Da hadde vi nådd målet. Men derfra sakket bussjåførene noe bakover igjen, men lå fortsatt på rundt 96-97 prosent, fortsetter han.

– Så kom 2018 og et samordnet oppgjør. Etter min mening misbrukte arbeidsgiverne dette oppgjøret til å redusere lønnsnivået i bussbransjen dramatisk i forhold til industrilønn. Dette ble gjort ved at det ble gitt små generelle tillegg til alle NHO-ansatte, mens lønnsøkningen i stor grad ble tatt ut gjennom lokale forhandlinger. I bussbransjen finnes det ikke slike lokale forhandlinger, og dermed ble bussjåførene hengende langt etter. Mellomoppgjøret i 2019 gjorde ikke situasjonen bedre, og derfor er lønnsnivået hos bussjåførene nå nede i under 92 prosent av industriarbeiderlønn, sier Guldbrandsen.

– Det er med denne bakgrunnen jeg sier at det nå er opp til arbeidsgiverne å ta ansvar for denne utviklingen og bidra til at bussjåførene igjen kommer opp det det lønnsnivået der vi faktisk er enige om at de skal være, sier han.

• Fem sjåfører omkom på seks år: – Så dårlig er sikkerheten for bussjåfører

Bussbransjeoppgjøret gjelder Fagforbundets medlemmer som jobber i busselskaper organisert i NHO og Vy buss som er organisert i Spekter.

Da Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen kommenterte industrioppgjøret og den normgivende rammen på 1,7 prosent i dette frontfagsoppgjøret, trakk han fram bussbransjeoppgjøret som et oppgjør der det måtte gå an å gå over den normgivende rammen i enkeltoppgjør fordi medlemmene i bussbransjen er blitt hengende etter gjennom flere tidligere oppgjør.

Ingenting å gi

Det kan også bli en tøff nøtt å knekke, for NHO Transport sitt kravdokument sier klart at det er «vanskelig å se at det er mulig å gjennomføre tekniske endringer under årets oppgjør.»

I tillegg har NHO sitt representantskap vært klare på at det ikke skal gis hverken sentrale eller lokale tillegg, eller gjøres tekniske endringer i tariffavtalene.

– Vi trenger ikke forvente noe annet enn at dette blir et svært utfordrende oppgjør, gjentar Dag-Einar Sivertsen.

Tre forhandinger

Forhandlingene starter onsdag 2. september og inkluderer Bussbransjeavtalen der NHO er motparten til Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet, bussbransjeavtalen i Vy, der Fellesforbundet fremmer felles krav med Norsk Jernbaneforbund, Fagforbundet og Yrkestrafikkforbundet, og har Spekter/Vy som motpart, og til slutt Funksjonæravtalen i Vy, hvor Fellesforbundet fremmer felles krav med, Fagforbundet, Handel og Kontor, Yrkestrafikkforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Forbundet for ledelse og teknikk. Også her er Spekter/Vy motpart.

Krise for avtalen

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet har ledet forhandlingene om bussbransjeavtalen på arbeidstakersiden i flere oppgjør, og han er ikke i tvil om at årets oppgjør blir ekstremt vanskelig.

– Selv uten koronakrisen og frontfagets ramme på 1,7 prosent, ville dette blitt et tøft oppgjør. Resultatene fra både 2016 og 2018 gjorde bare situasjonen verre, og fortsetter det slik, er det krise for hele bussbransjeavtalen, sier Sivertsen til Magasinet for fagorganiserte.

• Anbefalt beskyttelse på bussen: Få fulgte råd om munnbind i rushtiden

Utenom årets ramme

Onsdag setter Fellesforbundet seg sammen med Jernbaneforbundet, Fagforbundet og Yrkestrafikkforbundet på den ene siden av forhandlingsbordet, med NHO Transport og Spekter på den andre. Kravet fra arbeidstakersiden er å hente inn det man har tapt, og at dette ikke skal regnes som en del av årets ramme.

– Nå er forskjellen på litt under 20 kroner timen mellom en gjennomsnittlig industriarbeider og en gjennomsnittlig bussjåfør, ifølge siste kjente tall vi har fått på dette, sier Sivertsen.

REPRISE I ÅR: For fire år siden signerte Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport (til venstre) og Dag-Einar Sivertsen, daværende 2. nestleder i Transportarbeiderforbundet bruddprotokollen etter at partene ikke klarte å bli enige om ny bussbransjeavtale. Det kan bli vanskelig å unngå brudd i år også.

Roy Ervin Solstad

Likebehandling

Det til tross for at både arbeidsgivere og arbeidstakere annethvert år siden tidlig på 2000-tallet har signert bussbransjeavtalen der det understrekes at lønnsnivåene skal bli likere.

– Vi er snart der at bussjåførenes lønn blir hengende så langt etter at det vil utløse lavtlønnstillegg i kommende oppgjør. Derfor må vi begynne å tette det gapet nå, poengterer Sivertsen.

Et annet viktig krav er at sjåførene som kjører tur- og ekspressbusser skal ha de samme vilkårene som rutebussjåførene.

– Vi ønsker en likebehandling av gruppene som er i avtalen, blant annet når det gjelder fagbrev, tekniske bestemmelser og ubekvemmelighetstillegg, sier Sivertsen.

De viktigste kravene

• Få godtgjort etterslepet i lønn sammenlignet med industriarbeidere, uten at dette belaster årets lønnsoppgjør.

• Generelt tillegg som bedrer kjøpekraften.

• Økt fagbrevtillegg

• Like vilkår for rutebussjåfører og ekspressbussjåfører

• Økt minstelønn og samme lønnsvekst som rutebussjåfører for hjelpearbeidere, verkstedsarbeidere og renholdere.

• Turbussjåfører sin minstelønn skal være lik rutebilsjåførenes begynnerlønn.

• Turbussjåførenes kostnader til kost og losji skal dekkes av arbeidsgiver i forbindelse med turoppdrag.

• Ingen skift skal være kortere enn 3,5 time, eller ha utstrekk på lenger enn 12 timer.

• Ordinær ukentlig arbeidstid skal fordeles på maksimalt fem dager i uka.

• I tillegg kommer krav om økte matpenger, forskuttering av sykepenger og rett til permisjon med lønn for konferansetimer i barnehage.