Camilla (37) faller mellom to stoler: –⁠ Saken er spesiell

– Hadde ikke skadevolder vært død, kunne vi rettet direkte krav mot ham. Hun faller mellom to stoler, sier advokat Dorthe Brubak Borgen ved Aurlien, Vordahl & co. advokatfirma.

Camilla forteller i Fagbladet om sin årelange kamp for en millionerstatning. I deler av oppveksten opplevde hun vold i hjemmet, og stefaren ble i 2004 dømt i Oslo tingrett for grov vold mot moren hennes. Camilla var i oppveksten vitne til mishandlingen.

Camilla er ikke hennes egentlige navn. Fagbladet kjenner identiteten hennes.

• Les hele Camillas historie her.

– Dypt urettferdig

Det er store vindusflater og myke skinnstoler på advokatkontorets møterom der Camilla nå snakker med advokat Brubak Borgen.

Det er akkurat bestemt at de må stanse Camillas kamp.

Det er mye å ta inn over seg for Camilla.

– Det er dypt urettferdig det jeg opplever, sier hun.

En lovbestemmelse fra 2021, paragraf 17 b i voldsofferstatningsloven, åpner for mer erstatning til dem som tidligere har fått erstatningen sin avkortet i en dom.

• Les også: Ekspert på voldsoffererstatning: – ⁠ En forskjellsbehandling

Camilla fikk 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning i 2016 gjennom et vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), og erstatningen var det maksimale av hva hun kunne få med datidens grense på 20 ganger grunnbeløpet.

Stefaren var da allerede død, erstatningen ble gitt med bakgrunn i en dom fra 2004, der han ble dømt for vold mot moren hennes.

Mannen bak volden er død

Fordi stefaren som utøvde volden er død, og fordi hun ikke har en egen dom i voldssaken, forklarer advokaten følgende:

– Det utbetales bare tilleggserstatning etter paragraf 17 b dersom skadevolder er dømt til å betale erstatning til fornærmede for handlingen.

– I Camillas sak er problemet at det ikke ble fremmet erstatningskrav på hennes vegne under straffesaken i 2004, og at hun i voksen alder ikke har mulighet til å få verken strafferettslig eller sivil dom mot skadevolder, som er død. Det er ikke mulig å oppfylle kravet om «dom», fastslår Brubak Borgen.

Advokaten sier hensynet bak lovendringen, er at tidligere lovtekst har slått særlig urimelig ut i de tilfellene hvor domstolene har dømt den ansvarlige til å betale et høyere beløp enn det som er utbetalt i voldsoffererstatning.

For stor risiko

I Camillas sak har advokaten argumentert for en såkalt analogisk tolkning av loven, med andre ord at kravet om «dom» må omfatte vedtaket i Camillas sak: Erstatningen hennes ble avkortet av datidens grense på 20 ganger grunnbeløpet.

– Saken er spesiell, hennes tilfelle er ikke tatt stilling til i rettsapparatet tidligere. Det hadde derfor vært interessant, sier advokaten.

Samtidig understreker advokaten at risikoen for Camilla nå er for stor til å gå videre: Hun kan risikere å måtte betale saksomkostninger dersom hun ikke skulle vinne et sivilt søksmål mot staten.

– Sjansen for å vinne fram med dagens lovtekst er svært liten. I lovens forarbeid er det uttrykkelig tatt stilling til at det kreves dom, og at de uten dom faller utenfor loven, sier Brubak Borgen.

– Det kommer derimot ikke fram den urimeligheten som oppstår når det ikke er mulig å få en dom. Vi er i bratt motbakke, konkluderer hun.

Ønsker endring i loven

I 2023 kom en ny voldsoffererstatningslov, den har Stortinget bestemt at skal evalueres i år.

Nå som hun ikke kommer noen vei med egen sak, er Camillas håp er at det hun opplever med paragraf 17 b, også kan vekke politikernes interesse – selv om paragrafen kom inn i lovverket før den nye loven kom.

– Jeg ønsker at politikerne skal endre paragraf 17 b, siden det er i denne paragrafen det er bestemt at man ikke skal få erstatning ved død skadevolder, uten dom. Det må kunne gjøres unntak.

Brubakk sier:

– Det er ikke gitt at saker som Camillas er ment å falle innenfor i 17 b, men det oppleves svært urimelig når resultatet blir at hun selv må bære kostnader for skade påført av skadevolder.