Camilla (37) går glipp av millionerstatning på grunn av detaljer i loven

– Jeg vil si ifra om en kynisk og uverdig rettspraksis, sier «Camilla».

Hun jobber som barnehageassistent i en ti prosents stilling. Hun er ellers uføretrygdet.

37-åringen er anonym av hensyn til helsa, og for å beskytte familien. Camilla er ikke hennes egentlige navn. Fagbladet kjenner identitet hennes.

Hun har en omfattende PTSD-diagnose, panikklidelse og en tilbakevendende depressiv lidelse. Hun har også store søvnvansker. Diagnosene spores til voldsopplevelsene i oppveksten.

– Jeg hadde mye å stå i da jeg vokste opp.

Hun sitter hjemme i leiligheten på Østlandet der hun bor med samboeren og barnet deres. Ute har frosten malt naturen hvit langs gangveiene i skogen rett utenfor. I lenestolen, tett inntil henne, sover familiens hund.

I mange år ble drømmer knust for Camilla. Hun ville bli barnehagelærer, men hun måtte avbryte studiene etter første året på grunn av helseutfordringene.

Panikkangsten kommer plutselig og lammer henne uten forvarsel da hun var blitt voksen.

Camilla kjenner sin egen sak ned til hver detalj. Fagbladet har også lest alle dokumentene, og snakket med hennes nåværende advokat Dorthe Brubakk Borgen.

Camilla er medlem av Fagforbundet, og vil fortelle sin historie i håp om å hjelpe andre. Hun ønsker også at politikere skal bli klar hvordan denne lovteksten slår feil ut.

Stefaren dømt

I Oslo tingrett i 2004 ble stefaren hennes dømt for vold mot moren hennes.

Stefaren døde i 2014. Etter det, i 2016, fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning, etter volden hun opplevde og var vitne til i hjemmet. Beløpet var maks av det hun kunne få med grensa på 20 ganger grunnbeløpet. Stefaren hadde altså vært død i cirka to år da hun fikk erstatningen.

Vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) om erstatning, ble gjort med utgangspunkt i dommen mot stefaren. Hun var ikke en del av straffesaken i 2004.

– Jeg ble ikke ansett som fornærmet, jeg vet ikke hvorfor. Jeg bodde ikke sammen med moren min og ham lenger da, og ingen tok kontakt med meg i forbindelse med rettssaken.

Erstatningen hun fikk, har gjort at hun ikke må bære alle de økonomiske belastningene hun har hatt, sier hun.

– Samtidig er mitt økonomiske tap mye større.

Mishandling i hjemmet

Dommen mot stefaren forteller om uprovosert, regelmessig vold mot moren hennes. Retten beskriver det som mishandling, og fant det også bevist at stefaren truet med å hevne seg på morens nærmeste familie dersom hun brøt ut av forholdet.

En gang slo han med et stolbein slik at moren brakk armen, en annen gang bandt han mora fast i senga før han sparket og slo.

Han slo moren med slik kraft i ansiktet at den eldste datteren (Camilla, red.anm.) «ikke gjenkjente henne p.g.a blåmerker og/eller skader hun var påført», står det i dommen.

Mens dette pågikk var Camilla et barn som vokste opp.

Hun er rolig, men ansiktet skjuler ikke hvor vonde minnene fortsatt er.

– Mamma klarte ikke å være slik hun pleide. Hun brukte så mye energi på å skjule volden.

I 2021 kom paragraf 17 b inn i voldsoffererstatningsloven med tilbakevirkende kraft. Camillas nåværende advokat Dorthe Brubak Borgen opplyser til Fagbladet at KFV før denne paragrafen utbetalte erstatning inntil 20 eller 40 ganger grunnbeløpet, selv om en dom hadde tilkjent et høyere erstatningsbeløp.

Og: Lovendringen med paragrafen åpner for mer erstatning til dem som tidligere har fått den avkortet fordi øvre grense var under 60 ganger grunnbeløpet.

• Her kan du lese hva advokaten sier om saken.

Utregning: Fem mill. i erstatning

Advokater som tidligere har hatt saken for Camilla har regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning, ut fra dette. Da er menerstatning, oppreisning, inntektstap, framtidig inntektstap, pensjonstap og helseutgifter gjennom mange år medregnet.

Den nye paragrafen startet en ny kamp om erstatning for Camilla.

Mer om det senere, for først skal vi tilbake til oppveksten, som Camilla sitter hjemme hos seg selv og forteller om.

Stefaren og moren møtte hverandre på en avrusningsklinikk, og han flyttet inn i hverdagslivet deres da Camilla var tolv år. Gradvis tok han all kontroll. Dommen mot stefaren forteller at han tok fra moren hennes bankkortet, klippet i stykker klær og ødela møbler. Inn i dette fikk de Camillas lillesøster sammen.

Mens Camilla klapper på familiens hund ved siden av seg i lenestolen hjemme i leiligheten, henter hun fram noe av det som gjør vondt:

Hun går i 9. klasse, og det er snart jul. Etter ettermiddagsjobb som frivillig på en fritidsklubb for barn låser hun seg inn hjemme, og merker den uvanlige stillheten.

Hun ser inn i stua, og ser moren urørlig på sofaen med baby-lillesøsteren inntil seg. Borte ved sofaen ser Camilla hvor forslått moren er, og at fingrene er brukket.

Camilla forteller at stefaren ikke mishandlet henne fysisk på samme måte som han mishandlet moren.

– Han kom med mange trusler mot meg. At jeg så han mishandlet mamma så brutalt, det gjorde meg veldig redd.

Økonomien gikk over styr med stefaren ved roret, heter det i dommen fra Tingretten. Dagen før Camilla skulle begynne i 10. klasse sto namsmannen på døra, leiligheten skulle på tvangsauksjon.

Nokså raskt fikk halvsøstrene fosterhjem hos familier ulike steder i landet.

Brått ble Camilla skilt fra moren, søsteren og hjemstedet. Hun var 14 år.

Retten fant det bevist at «de stadige voldsepisodene i hjemmet var en vesentlig årsak til at X (moren. Red.anm.) lot sine døtre flytte til slektninger der de fremdeles bor», heter det i dommen.

I vedtaket fra Fylkesnemnda der omsorgsovertakelsen ble bestemt står det om Camilla:

«(…) framstår som en liten voksen».

Barnevernet hadde tidligere fått bekymringsmeldinger.

• Les også: Ekspert på voldsoffererstatning: – En forskjellsbehandling.

Har fått flere avslag

Tilbake til den nye lovbestemmelsen som kom i 2021.

Camilla med advokat søkte om tilleggserstatning. Hun fikk avslag, og klagde. Det tok to år å få svar på klagen. Kort fortalt ble det ny klage, ny advokat og ny søknad og nytt avslag. Bistandsadvokatordning dekket utgifter.

I fjor sommer fikk hun innvilget rettshjelp-dekning via en forsikring i LO favør. Med en ny advokat fra i fjor høst fikk hun rett etter nyttår innvilget fri rettshjelp til å ta ut søksmål mot staten.

I januar i år sendte advokat Dorthe Brubakk Borgen prosessvarsel til Justis- og beredskapsdepartementet, planen var å gå til sivilt søksmål mot staten – fordi stefaren er død og ikke kan stilles for retten.

I et svar fastholder departementet tidligere standpunkt med henvisning til at lovens ordlyd stenger for mer erstatning til Camilla. Derfor mener departementet at saken heller ikke egner seg for rettsmekling.

Det er ordlyden i paragraf 17 b, som hindrer Camilla i å gå videre: «(…) har rett til å få utbetalt tilleggserstatning dersom vedkommende ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolder (…)»

Camilla hadde altså fått voldsoffererstatningen i 2016, uten egen dom, men ut fra et vedtak med utgangspunkt i dommen der stefar ble dømt for vold mot moren.

– Nå føler jeg meg sviktet av systemet, sier hun.

Hunden sover fortsatt ved siden av henne i lenestolen. Camilla forteller at det gikk mange år før hun forsto hvordan volden har påvirket henne.

Først var det akkurat som om hun ikke følte noe. Helt plutselig kom det første angstanfallet.

– Etter det har jeg egentlig ikke blitt frisk.

Camilla har kontakt med både lillesøster og moren sin. Camilla har kontaktet lillesøsteren om intervjuet. Fagbladet har snakket med moren. Hun sier hun er stolt av datteren sin, og av at hun forteller historien. Camilla og familien besøker henne jevnlig.

– Vi prøver å tenke på andre ting når vi er sammen, sier Camilla.