Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Det blir en forskjellsbehandling etter om man har fått dom i saken mot skadevolder, eller ikke. For mange er det også tilfeldig hva som er fått i en dom og senere, sier advokatfullmektig Ivar André Holm ved Vi§Ve Advokater AS. 

– I en del saker kan det også være tilfeldig om det foreligger en dom eller ikke.

Holm har fra før 17 års erfaring fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) der han var avdelingsdirektør for erstatning. 

Fagbladet forteller historien til Camilla. Kort fortalt er det særlig ordlyden i paragraf 17 b i voldsoffererstatningsloven som er til hinder for at hun får mer i erstatning etter familievold i oppveksten. 

Camilla har ikke en egen dom mot stefaren, men fikk et vedtak om voldsoffererstatning, og utbetaling, fra KVF. Bakgrunnen var dommen mot stefar for vold mot moren hennes i hjemmet der Camilla bodde.

Generelt sier Holm:

– Det er problematisk at man stilles i en mer gunstig situasjon om man har en skadevolder som lever. Men skadevolder kan være død, og kan også være ukjent. I disse tilfellene blir det umulig å gå til eget søksmål, sier Holm. 

– Det kan også være situasjoner der foreldre tar avgjørelser på vegne av barn i forhold til erstatningssaken. Disse kan barnet i ettertid være uenig i, men ikke ha hatt anledning til å påvirke. 

• Les Camillas historie her: Camilla (37) går glipp av millionerstatning på grunn av detaljer i loven

– Tar lang tid

Holm påpeker at når vold i nære relasjoner inkluderer barn som vokser opp, er skaden ofte ikke avklart når en rettssak kommer i gang. 

– Det er ikke uvanlig at det tar tid før det blir avklart om barn har tatt skade av å vokse opp med vold i nære relasjoner, sier Holm. 

Holm mener at formuleringene i paragraf 17 b, om at bestemmelsen er begrenset til saker med dom med erstatning, er nokså svakt begrunnet i forarbeidene til lovteksten. Han viser til regjeringsdokumentet «Prop. 113 L (2020–2021). Endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen)»

– I den vises det til én anonym høringsuttalelse og til en stortingsdebatt. Jeg synes vurderingene av hva som oppleves som urimelig er svakt fundert, understreker Holm.

– Lovteksten er inspirert av saker der det foreligger dom. Man har ønsket å begrense utbetalingene. 

FORSKJELL: –Det er problematisk at man stilles i en mer gunstig situasjon om man har en skadevolder som lever, mener advokatfullmektig Ivar André Holm som tidligere jobbet ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Privat

• Les også: Camilla (37) faller mellom to stoler: – ⁠ Saken er spesiell.

Stortinget har allerede bestemt at den nye voldserstatningsloven skal evalueres i år. 

Holm mener stortingspolitikerne nå også bør diskutere hva som kan gjøres med lovteksten slik at den bedre inkluderer saker der det tidligere er utbetalt erstatning uten at mottaker har en egen dom, særlig der fornærmede av forskjellige årsaker ikke kan gå til søksmål mot skadevolder slik som tilfelle er der skadevolder er død eller ukjent.

– Dette kan bli en diskusjon i forbindelse med den evalueringen, selv om det ikke er et sentralt tema i kritikken av den nye loven, mener Holm.

– Krevende eller umulig

Juridisk rådgiver Susanne Moe Zachariassen i Stine Sofies stiftelse mener flere barn bør ha rett til å få voldsoffererstatning. Også hun ønsker seg en politisk diskusjon rundt betingelsene for å få voldsoffererstatning når skadevolder er død eller ukjent. 

– I saker som dette er det krevende eller umulig for den utsatte å måtte gå til domstolene på erstatningskrav. Å legge inn egen dom som krav, vil gjøre det vanskelig for mange som har opplevd vold i nære relasjoner i oppveksten.

– Den nye voldserstatningsloven må revideres også i forhold til barns mulighet til å få erstatning etter voldshendelser. Politikere bør diskutere betydningen av voldsoffererstatningen og hvordan den treffer, sier Moe Zachariassen.

Hennes erfaring er at politiet ikke alltid tar med barna som fornærmet i saken.

– De kan være omtalt i dommen eller være vitner. Men ofte er det ikke tydelig hva de har sett og hvordan de har tatt skade av det. Det kan ta lang tid. Senere i livet kan man finne ut at årsaken til alvorlige helseplager, som angst eller PTSD, kan være voldsopplevelsen, sier hun.  

VANSKELIG: – Egen dom som krav, vil gjøre det vanskelig for mange som har opplevd vold i nære relasjoner i oppveksten, påpeker juridisk rådgiver Susanne Moe Zachariassen i Stine Sofies stiftelse.

Stine Stofies stiftelse

Blitt bedre?

Ivar André Holm mener det nå er mer automatikk i at også barn anses som fornærmet i saker med vold i nære relasjoner, og sier at det i dag er blitt mer naturlig å oppnevne bistandsadvokat for barna, og anse dem som fornærmet slik at de får en egen dom i saken.

Han viser til en høyesterettsdom fra 2010, der det ble konkludert med at vold i nære relasjoner kan være like skadelig som direkte vold.

– Før denne dommen var det ikke anerkjent i straffesaker at det å utsette mor for vold er det samme som å utsette barnet for vold i nære relasjoner, understreker Holm.

Det er likevel problematisk at bistandsadvokatoppdraget opphører med straffesaken, poengterer Holm, det er få som har kompetanse til å forstå erstatningsretten, og beregne krav som ikke er fremmet i retten. 

– Særlig for fornærmede barn og fornærmede med store skader, er mange krav ikke modne for behandling i domstolen. Før omfattet bistandsadvokatoppdraget det å søke om voldsoffererstatning.