«Eldrebølge» i fengsel
Da «Tor» (80) ble dømt til fengsel, mistet han sykehjemsplassen
ADSPREDELSE: Tor (80) ser ikke behov for å trene. Han trives bedre med nyheter og naturprogrammer på TV.
Eirik Dahl Viggen
Da «Tor» ble funnet skyldig, ble han flyttet fra sykehjemmet og rett inn på høysikkerhetscelle. Nå har han det travelt med å sone ferdig.
edv@lomedia.no
Rullestolen kjører over rampa som er satt opp i celledøra og inn på TV-stua i fellesarealet. «Tor», som fylte 80 år denne høsten, setter på National Geographic. Han er anonymisert i denne artikkelen, men NFF-magasinet(*1) kjenner identiteten hans.
En dokumentar om flykrasj tar tankene bort fra soninga. Han er en av stadig flere eldre innsatte i norske fengsler.
– Helsa forverrer seg, men foreløpig steller jeg meg selv og kommer meg opp av senga med egen hjelp, sier Tor.
Øyet blinker i en løs linse mens han snakker. Han har sittet inne et år, av en opprinnelig dom på fem. Etter at dommen ble justert, ser han fram til å løslates til våren.
Da han ble fengslet, mistet han sykehjemsplassen sin. Med litt bistand håper han å få plass på et annet sykehjem når han slipper ut.
MOBIL: Rullestolen er med Tor over alt. Fengselet har satt opp ramper ved dørtersklene så de innsatte kan komme seg ut av cellene.
Eirik Dahl Viggen
Flere eldre inn
Seniorene har økt markant i antall de siste åra. Bergen fengsel hadde for fem år siden sju innsatte over 60 år. Nå har de 16, hvorav seks har passert 70 år.
Ved årtusenskiftet var én av tjue innsatte i norske fengsler over 50 år gamle, ifølge tall fra kriminalomsorgen. To tiår senere utgjorde de én av fem.
«Eldrebølgen» skyldes framfor alt ei innskjerping i strafferammene for seksuallovbrudd, med lengre straffer, og for forhold lenger tilbake i tid.
Etterforskning av seksuallovbrudd på nett fanger opp mange. Bildet er likevel sammensatt – også seniorene soner for narkotikalovbrudd og vold.
Seniortiltakene tvinger seg på for fengselsleder Harald Åsaune, om han skal klare å drive et godt fengsel.
– Da de eldre var spredd rundt på avdelingene, ble de sittende mye alene. De fikk god hjelp av yngre innsatte, men vi kan ikke basere oss på det lenger. De eldste har like mye rett på en meningsfull hverdag her som resten, sier Åsaune.
• Demenslandsby: Helsefagarbeider Patrick: – Jeg hadde sendt foreldrene mine hit med en gang
I september 2023 åpnet fengselet derfor ei senioravdeling med 15 plasser.
Svekket helse preger soninga for de som plasseres her. Avdelinga ligger i første etasje kloss inntil fengselets helseavdeling. Fengselets eneste sykecelle fungerer nå som Tors celle. Avdelingen trenger flere slike celler.
Sykecelle ble spesialcelle for eldre.
Eirik Dahl Viggen
Ved behov får beboerne rask hjelp. Når det trengs, er det også helsepersonellets jobb å hjelpe til med stell og hygiene, slik at fengselsbetjentene kan konsentrere seg om det de kan best.
• Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
Sårbar gruppe
– Med tre rullestolbrukere er den største utfordringa å få trillet dem ut på grusen i luftegården. Dessuten vet vi ofte lite om sykdomsbildet deres, sier fengselsbetjent Kine Liz Engedal (36).
TRIVES: Fengselsbetjent Kine Liz Engedal (36) har jobbet på fengselet siden 2012.
Eirik Dahl Viggen
Helseavdelinga stenger klokka 21 på hverdager og klokka 16 i helgene. Skulle det skje noe etter det, er det opp til fengselsbetjentene i turnus å bistå de innsatte med å sjekke blodsukker og å komme seg på do, i verste fall med førstehjelp i tilfelle drypp eller infarkt.
– Men det er bare å ringe 113 – vi kan ikke stå her og gjette hva som feiler dem – det er ikke vårt fag. Ambulansen kommer ganske raskt her. Vi er særlig obs på å unngå at noen skal falle.
Fordelen med å jobbe på denne avdelinga er at det er så gemyttlig, med lite utagering eller narkotika. Engedal og kollegaene hennes får tid til å jobbe med de dynamiske tingene, med brettspill og sosiale aktiviteter. Rullestolrampa skal bygges ut ned til et større lufteområde sånn at alle kan komme seg ut.
Cameo, et prosjekt i regi av Frelsesarmeen, har fått på plass to fagfolk på avdelinga – en sykepleier i femti prosent og en ergoterapeut på heltid.
Metodene er utviklet i Storbritannia, der fengslene så et økende behov for seniortilpasning, forteller ergoterapeut Emma Eikefjord (25).
SPESIALIST: Ergoterapeut Emma Eikefjord (25) er ansatt i Frelsesarmeens prosjekt Cameo rettet mot eldre i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Å få de eldste seniorene i aktivitet kan være en utfordring, siden de sjelden driver med hard fysisk trening eller yrkesforberedende kurs. Det handler isteden om vekter på håndleddene, bøy og tøy-grupper, for å sikre bevegelighet og holde i gang blodomløpet.
• Store forskjeller – dette spiser eldre i norske kommuner
Nedtelling
Tor har sittet i rullestol siden slutten av 1980-tallet. Det er en arvelig tilstand. Jo mer han snakker, jo oftere blir han avbrutt av hoste.
– Den hostinga er noe som har kommet mens jeg har vært her. Jeg blir så tørr i halsen.
Ribbeveggen og ellipsemaskinen får han ikke bruk for. Dagene går mest med til å lese aviser og se Dagsrevyen.
Men maten er «meget god», og de ansatte er gode å prate med, rapporterer en av kriminalomsorgens eldste klienter. Er han heldig løslates han før tiden grunnet god oppførsel.
– Folkene her er greie, men jeg føler at jeg er for gammel til å sitte her. Jeg har det veldig travelt med å komme meg ut. Når man nærmer seg 81, går tiden fort.
*1 Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Fagbladet samarbeider redaksjonelt med bladet – og LO Media.