Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Som yrkesaktiv, har Vibeke Heiberg Knagenhjelm vært fagorganisert hele veien. Først i Handel og Kontor da hun jobbet i butikk, ellers i Fagforbundet som pedagog. Hun synes det er viktig å ha en fagforening i ryggen.

– Jeg har alltid vært fagorganisert. Men da jeg ble ufør, meldte jeg meg ut. Jeg hadde ikke råd til å være medlem. Økonomien ble vanskelig, sier hun.

Vibeke har jobbet hele sitt voksne liv, men sjelden fulltid.

– Fordi jeg har hatt utfordringer med helsa, har jeg vært sykmeldt i perioder og hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioder. Til slutt har jeg fått uføretrygd, først delvis og så fullt for omtrent fire år siden, sier hun.

Vibeke er utdannet steinerpedagog og billedkunstpedagog innenfor steinerskolesystemet. Hun har jobbet både i steinerbarnehage og -skole, og i perioder i offentlig barnehage, på sykehjem og i butikk, blant annet.

– Nå har jeg funnet meg til rette med å jobbe som aktivitetskontakt i Oslo kommune. Jeg har jobbet der de siste tre årene, som en-til-en aktivitetskontakt for demente. Jeg jobber 10–15 prosent av en full stilling, forteller Vibeke.

{f1}

Ble avvist

Da hun etter hvert begynte å jobbe igjen, ville Vibeke gjerne melde seg inn i Fagforbundet igjen.

Hun tok kontakt og forklarte situasjonen, at hun er 100 prosent uføretrygdet, men jobber ved siden av. Til hennes store skuffelse ble hun avvist på bakgrunn av sin uførhet.

Dette var vanskelig for henne å godta, så hun tok kontakt flere ganger, men ble avvist på ny.

Det ble vist til at Fagforbundet er en arbeidstakerorganisasjon, og så lenge man er i jobb kan man melde seg inn, men ikke hvis man er 100 prosent uføretrygdet.

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke.

• Friske arbeidstakere sparer staten for milliarder

Uføre oppfordres til å jobbe så mye som mulig

Uføretrygdede har ikke bare lov til å være i arbeid – det oppfordres til at de skal jobbe så mye som mulig.

Trygdereformen som ble innført i 2015, skulle gjøre det enklere for dem som har uføretrygd å kombinere arbeid og trygd. Blant annet ble en ettårig karantene, før uføretrygdede kunne begynne å jobbe, fjernet. Og mens det tidligere var en grense for hvor mye uføretrygdede kunne ha i arbeidsinntekt, er det nå lagt opp til at de kan jobbe så mye de klarer. Trygdeutbetalingene justeres etter hvor mye den enkelte til enhver tid har i arbeidsinntekt.

Vibeke som har slitt med psykiske helseutfordringer, kan ikke jobbe mye, men hun kan jobbe litt. Og det er viktig for henne å gjøre det. Ikke bare for å få bedre økonomi, men også for helsa og selvbildet.

– Behandling utgjør bare en liten del av det som gjør deg frisk fra psykisk sykdom. Det å ha et nettverk, venner og en jobb vil løfte og styrke det som er friskt i deg, forklarer hun.

– Det føles også godt og viktig å kunne gi noe tilbake til det som jeg mener er et godt samfunn, som tar vare på deg når du har utfordringer.

Og som arbeidstaker er det viktig for Vibeke å kunne være fagorganisert, på lik linje med andre arbeidstakere.

– Jeg synes det er litt tungt alltid å skulle assosieres med den ene helseutfordringen jeg har hatt. Jeg har meldt meg inn i Mental Helse som er en pasientrettighetsorganisasjon, for jeg synes det er viktig å ha noen i ryggen. Men jeg skulle ønske jeg var likeverdig arbeidstaker på linje med andre som jobber, selv om jeg også har trygd.

– For meg er det viktig å få fram at jeg er arbeidstaker først og fremst; jeg jobber jo.

• Statssekretær: Overrasket over at de som kjemper for likestilling og likelønn går mot endringen av etterlattepensjon

Fagforbundet: – I en gråsone

Vi spør Karin Bøyum, som er leder i organisasjonsavdelingen i Fagforbundet: Kan man melde seg inn i Fagforbundet hvis man er 100 prosent uføretrygdet?

– Vi er en arbeidstakerorganisasjon, og så lenge du har inntektsgivende arbeid, kan du melde deg inn. Men dersom du er i jobb gjennom tiltak der du får utbetalt stønad, og altså ikke får utbetalt ordinær lønn, anser vi ikke det som inntektsgivende arbeid, svarer Bøyum.

Hun mener Vibekes tilfelle er i en gråsone, og at det er derfor hun fra ulike hold i organisasjonen, har fått beskjed om at hun ikke kan melde seg inn.

– Dette tilfellet er i en gråsone gjennom at vedkommende har inntektsevne selv om vedkommende er uføretrygdet. Jeg vil anbefale vedkommende om å ta kontakt med fagforeningen på nytt for vurdering av medlemskap basert på opplysningen om inntekt, sier Bøyum til FriFagbevegelse.

LO: Kinkig situasjon

LO-sekretær Terje Olsson, som har vært med i LOs ledelse siden 2013, forteller at problemstillingen med medlemskap for uføretrygdede som også jobber, ikke har vært diskutert i LO sentralt i hans tid.

– Dette har med hvert enkelt forbunds vedtekter å gjøre. Vedtektene varierer fra forbund til forbund, men mange har med en formulering om at man skal være i arbeid for å søke medlemskap. Så det er opp til hvert forbund å gjøre en tolkning av dette ut ifra sine vedtekter, sier Olsson til FriFagbevegelse.

– Men det er klart det er en kinkig situasjon for dem det gjelder. Samfunnsutviklingen går jo, legger han til.

LO-sekretæren forklarer at vedtektene kan endres hvert fjerde år.

– Dette er kanskje en problemstilling som forbundene bør ta med seg inn i landsmøtene sine, om man skal gjøre noe med vedtektene med tanke på denne gruppen som er uføretrygdet og jobber, sier Olsson.

Usikre inntekter

Vibeke er klar på at også de som jobber ved siden av trygd, kan støte på utfordringer med arbeidsgiver. Selv har hun spørsmål hun tror hun kunne fått svar på med hjelp fra en fagforening.

– Jeg vil veldig gjerne rose arbeidsgiveren min. De gjør en veldig god jobb og skaper en flott arbeidsplass. Men jeg ser jo at kommunen bruker ordningen med oppdragstaker og oppdragsgiver for aktivitetskontakter, selv om vi gjør jobben år etter år.

Hun forklarer at de som er oppdragstakere i stedet for å være ansatt, for eksempel ikke alltid har så gode betingelser hvis brukeren melder avbud en dag.

– Det er en litt usikker arbeidssituasjon. Jeg er nysgjerrig på hvorfor det er slik, og på hvorfor det er slik at jeg kan få oppdraget på nytt hvert år, men ikke får ansettelse. Jeg kan ikke jussen godt nok til at jeg vet eller forstå om det er rett. Men konsekvensen er at inntektene blir mer usikre for meg.

– Hvis jeg på et tidspunkt ønsket å snakke med sjefen min om dette, hadde det vært fint med en fagforening i ryggen, sier Vibeke.

Uføre bør ikke melde seg ut

Leder i organisasjonsavdelingen i Fagforbundet, Karin Bøyum understreker at det ikke anbefales å melde seg ut når man blir ufør.

– Det er kjempeviktig at du ikke melder deg ut fordi du blir ufør. Det øyeblikket du melder deg ut, mister du tilgang på forsikringsordningene som er inkludert i medlemskapet.

– Både uføre og pensjonister betaler mindre i kontingent i året enn det koster å kjøpe innboforsikring for ett år. Ta heller kontakt og forklar at du har blitt ufør, da går kontingenten ned, råder hun.

For øyeblikket ligger kontingenten for uføre i Fagforbundet på 910 kroner per år.