Danmark lovfester skjermfrie barnehager – utelukker ikke det samme i Norge

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Oi, der hoppet den! roper Cornelia forskrekket. 

– Jeg har den! beroliger Aleksander. 

Seksåringenes blikk er fiksert på en edderkopp i skråningen ovenfor Bjørnungen barnehage i Kristiansand.

– Pass på så den ikke blir most, da, ber barnehagelærer Eileen Knarvik Halvorsen. 

I neste øyeblikk oppdager Selma (6) et ubestemmelig kryp på ryggen hennes: Er det en mygg? En flått?

Ikke godt å si – ennå, men snart vet de, for nå skal krypene undersøkes av barnehagens digitale Easi-scope. 

NATURFUNN: Aleksander, Selma og Cornelia jakter småkryp med barnehagelærer Eileen.

Jo Straube

Digital rammeplan

I dag har ni av ti norske barnehager smarttelefon, PC, Mac, nettbrett og prosjektor. Sju av ti barnehager har digitalt kamera og nesten halvparten et digitalt mikroskop. Bjørnungen barnehage er intet unntak. 

I ladeskapet på kjøkkenet kan de ansatte hente Easi-scopes, iPader, Beebots, Blue-bots, en greenscreen og noen mystiske kuber som virker litt som QR-koder og kan ta barna med inn i ulike dimensjoner. 

Alle fellesrom har prosjektorer som kan spe på sanseinntrykk og utvide hverdagen:

I Bjørnungen kan barna ha piknik med utsikt til vulkaner på Hawaii, på et isflak på Nordpolen eller på dekket til ei sjørøverskute i storm. 

Dette er helt i tråd med rammeplanen: «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.»

TRANGT LANDSKAP: I det brannsikre ladeskapet på kjøkkenet står robotene tett.

Jo Straube

Her lærer barna å dyrke egen mat: – Lett å få ungene engasjerte.

Satser digitalt

Bjørnungen barnehage har erklært digital praksis som satsingsområde. Det innebærer kort fortalt at de ansatte skal være oppmerksomme på muligheter til å innlemme digitale verktøy i barnas hverdag, og gjøre det når de kan.

Sånn har det vært siden 2022. Da skjønte styrer Unni Olsen at bruken av digitale verktøy var svært tilfeldig og litt for avhengig av den enkelte ansattes personlige interesser. Resultatet var en planleggingsdag hvor tema var bevisstgjøring og opplæring.

– Ved hjelp av Utdanningsdirektoratets (Udir) kompetansepakke snakket vi om hva som er hensikten med bruk av digitale verktøy hos oss. At barna ikke skal være konsumenter, men produsenter. De skal ikke få utdelt en iPad med en tilfeldig app og overlates til seg selv, forklarer Olsen.

UTVIDER VIRKELIGHETEN: Fagarbeider Stein Tore får dinosaurer til å spasere over lerretet på kjøkkenveggen, til Sofie, Mia og Torbjørns store fascinasjon.

Jo Straube



Før planleggingsdagen gikk hun til innkjøp av ulike verktøy som personalet ble introdusert for. De fikk tips og bruksanvisninger og måtte planlegge en aktivitet med digitale verktøy i sin barnegruppe. Ikke alle var like positive.

– Noen synes jo teknologi er skummelt, derfor snakket vi mye om overkommelighet og hvor viktig det er å finne et verktøy du faktisk kommer til å bruke. 

Et samlet storting vil ha nytt barnehageforlik.

Ny lov i Danmark

Ikke alle barnehager har et like bevisst forhold til digitaliseringen som Bjørnungen.

I evalueringen av rammeplanen i 2023 kom det fram at barnehageansatte synes det «framstår noe uklart hvordan de skal legge til rette for digital praksis i barnehagen».

Hva usikkerheten konkret handler om framgår ikke, og hittil har det digitale barnehagelivet fått liten oppmerksomhet. Den offentlige diskusjonen har dreid seg mest om skjermbruk i skolen.

Hos våre danske naboer har debatten tatt en annen retning. Der har bekymringen for hvordan digitaliseringen påvirker de aller yngste, resultert i en ny lov.

1. juli trer lov om «bruk av skærme i dagtilbud m.v» i kraft. 

SMÅ PROGRAMMERERE: Nora programmerer Beebot til å gå fra stranda til butikken. Fagarbeider Mari Erland og Mia følger med på om roboten gjør som den blir programmert til.

Jo Straube

Den nye loven innebærer en kursendring. Inntil nå har dansk lovverk, i likhet med den norske rammeplanen, slått fast at digitale verktøy skal være en del av det pedagogiske læringsmiljøet.

Heretter skal danske barnehagebarn ikke «anvende eller eksponeres for digitale redskaper eller passiviseres foran en skærm i den tid, de er i dagtilbud.»

I stedet skal barna bruke tiden i hverandres nærvær, på å leke sammen og «være sammen med nærværende pedagogisk personale».

Samtlige danske partier stilte seg bak lovendringen i oktober i fjor.

Denne barnehagen har egne «Regnbuelover».

Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) synes lovendringen er interessant. På spørsmål om det kan bli aktuelt å følge danskenes eksempel i Norge, svarer hun til Fagbladet:

– Jeg utelukker det ikke.

Og legger til:

– Vi har allerede en rammeplan som er tydelig på at digitale verktøy skal brukes med omhu og ikke overdrevent. Når barnehagene bruker digitale verktøy, skal dette være på en måte som bidrar til læring for barna og målene om at barna skal ha et rikt og allsidig læringsmiljø.

ÅPEN FOR DANSK LØSNING: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener rammeplanen gir gode retningslinjer for bruk av digitale verktøy i barnehagen, men utelukker likevel ikke at det kan bli aktuelt å følge i danskenes fotspor.

Bjørn A. Grimstad

Digital død

I Kristiansand er det 23 grader og sol fra skyfri himmel, men siden iPad-skjermer funker dårlig i sollys, må gjengen til Eileen inn for å studere insektfunnene sine.

En venn fra småbarnsavdelingen ruller som en pølse i lompe nedover den bratte skråningen.

Det kan ikke Selma, Cornelia og Aleksander gjøre, de har dyrebare insekter å ta vare på. I ei grønn bøtte kravler en edderkopp, i hånda til Aleksander har meitemarken blitt en spiral og på en gul plasttallerken ligger ei flue.

– Den er død, slår Selma fast. 

Det er i og for seg bra, for da ligger den rolig under det digitale mikroskopet. 

DIGITALT FORSTØRRELSESGLASS: Når småkrypene havner under det digitale mikroskopet og kommer opp på iPaden, kan man få øye på mye interessant. Som at edderkoppen mangler bein!

Jo Straube

Inne på lekerommet tar det litt tid før Easiscope vil samarbeide med iPaden, men vipps, så fylles skjermen av et bilde av flua i 43 ganger sin egen størrelse, og barna kan slå fast at det er noe rart med den ene vingen.

Kan det være derfor den er død? Og hva med følehornene: Har fluer følehorn fordi de føller etter folk eller fordi de føler noe?

Etter flua er det edderkoppens tur til å forsvinne under «egget», som barna har døpt mikroskopet, og jammen er det ikke noe rart med den også.

For skal ikke en edderkopp ha åtte bein? Denne har da vitterlig fire på den ene siden, men bare to på den andre, blir ikke det seks?

Fire årstider og en naturbarnehage.

Løvebrøl på kjøkkenet

Mens de store barna ligger bøyd over iPaden og teller edderkoppbein foregår det store ting på kjøkkenet.

Mia, Sofie, Henrik og Torbjørn, som alle er i sitt tredje år, har bygd en sjiraff som er nesten like høy som fagarbeider Stein Tore Fredriksen.

På et par sekunder forvandles sjiraffen til en haug med plastklosser, for nå skal rovdyrene besøke firerbanden fra småbarnsavdelingen.

Ved hjelp av prosjektor og en app står det plutselig en brølende løve ved siden av Torbjørn. I hvert fall ser og høres det sånn ut. 

– Ojoj, jeg håper den har spist og ikke er sulten! sier Stein Tore. 

Torbjørn virker enig, derfor bestemmer Stein Tore ganske raskt at løven må forlate rommet. I stedet dukker en krokodille opp, men etter å ha klapret et par ganger med tennene ved fire år gamle Nora, blir også den kansellert. 

SKUMMELT PÅ KJØKKENET: Når en diger løve blir projisert på kjøkkengolvet kan barnehagelivet bli i skumleste laget for noen.

Jo Straube

– Har dere lyst til å møte noen søte dyr i stedet? Var det ikke noen som sa at de ville se et pinnsvin?

Stein Tore trykker og sveiper og plutselig står et pinnsvin på gulvet. Den finner raskt veien opp i fanget til Henrik. Den vil visst snuse på plasteret han har på kneet. 

– Hva tror dere pinnsvin liker å spise? spør Stein Tore. 

Noen foreslår Mia, men så blir gruppa distrahert, for jammen kommer ikke en helt ekte flue flygende og setter seg på tærne til Mia. Hva i all verden skal den der?

SKJERMET PIZZA: I Bjørnungen barnehage er måltidene skjermfrie, blant annet fordi læringspotensialet ved å delta i et måltid er så stort: Sosialt og språklig, men også fordi man lærer å vente på tur til å ta ordet og forsyne seg.

Jo Straube

Reinsdyr i lavvoen

Bjørnungen er en barnehage med 74 barn i alderen 11 måneder til seks år. De skal alle få en alderstilpasset introduksjon til det digitale livet. De aller minste barna har ifølge Unni Olsen som regel nok med overgangen til barnehagelivet. 

– Den første tida bruker vi på tilknytning og relasjonsbygging, men de synes jo det er gøy med lys og lyd, så etter hvert bruker vi kanskje prosjektoren til å spre blomster eller såpebobler utover gulvet.

Ved juletider blir prosjektoren med i lavvoen og bidrar til nissefest med julemusikk og film på veggen.

På samenes nasjonaldag er det reinskinn på benkene og joik og reinsdyrflokker på veggene i gymsalen.

iPad som barnevakt

I rammeplanen står det at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.

En undersøkelse fra 2023 avslører at digitale hjelpemidler også brukes for å dekke opp for manglende personale.

Ikke ofte, men det skjer – i økende grad. Utdanningsministeren reagerer som forventet:

– Hvis digitale verktøy brukes som barnevakt, er det ikke i tråd med rammeplanen.

Men hva gjør en ansatt som er alene på vakt når bleieskift og flere andre behov skal håndteres parallelt? Er det så unaturlig å ty til den samme redningen som tusenvis av foreldre gjør daglig?

AKTIV BRUK: Et viktig prinsipp for bruk av digitale verktøy i barnehagen er at barna er produsenter og ikke passive konsumenter. En fersk undersøkelse viser at ikke alle synes det er like lett å få til i praksis.

Jo Straube

Enhetslederen i Bjørnungen barnehage forsikrer at bruk av skjerm som barnevakt ikke er en praksis de har eller ønsker. Samtidig tviler hun ikke på at det skjer.

– Barnehagene plikter å gi foreldrene et forsvarlig tilbud. Når halve personalet er syke, situasjonen er helt på grensen av forsvarlig drift og alternativet er å be foreldrene komme og hente barna fordi du må stenge, skjønner jeg at det kan bli løsningen. 

Mens ministeren synes det danske «forbudet» er interessant, mener styreren i Bjørnungen likevel ikke at strengere restriksjoner eller forbud mot skjerm i barnehagen er veien å gå.

NATURLIG ANSVAR: Enhetsleder Unni Olsen i Bjørnungen barnehage mener det kan være sosialt utjevnende at barnehagene introduserer de minste for digitale verktøy.

Jo Straube

– Det ville bli veldig rart. Vi lever i en digital verden, dessuten står det tydelig i rammeplanen hva som er målet med digitale verktøy i barnehagen. Hvis vi er lojale mot den, trenger vi ikke et forbud, sier Olsen, som mener det kan være sosialt utjevnende å gi barnehagene et digitalt ansvar.

– Det blir som med bøker: Noen barn blir lest for hjemme, men ikke alle. I barnehagen blir alle introdusert for litteratur. Noen har digitalt bevisste foreldre, mens andre blir overlatt til passiviserende apper. I barnehagen sørger vi for at alle får kjennskap til at digitale verktøy har mange andre muligheter.