Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

I helga vedtok Venstres landsmøte å ville utrede å tilby såkalt selvbestemt assistert livsavslutning – aktiv dødshjelp – i Norge. Et forslag fra Unge Venstre om å tillate aktiv dødshjelp, fikk ikke flertallets støtte. 

Debatten rundt aktiv dødshjelp har blusset opp i det siste. Nå tar også flere politikere til orde for en utredning av de omstridte spørsmålene rundt aktiv dødshjelp. På vårens landsmøter i partiene kan det komme mange diskusjoner.

Førstkommende helg er aktiv dødshjelp på agendaen på SVs landsmøte, og i neste uka kan det bli diskusjoner på Høyres landsmøte. Senere i vår både på Arbeiderpartiets og MDGs landsmøter. Fra før har Fremskrittspartiet, som eneste parti på Stortinget, sagt ja til aktiv dødshjelp og har dette programfestet. Rødt stemte derimot nylig ned forslag om aktiv dødshjelp.

Fagforbundet, som organiserer helsearbeidere og sykepleiere, har ikke et offisielt syn på aktiv dødshjelp. Men Iren Luther, leder av yrkesseksjon for helse og sosial i Fagforbundet, har mange spørsmål inn i den pågående debatten. 

– Hvem skal utøve en eventuell aktiv dødshjelp? Det blir jo hurtig helsearbeidere, og deres rolle inn i dette må debatteres og problematiseres, også når det snakkes om en utredning, mener Luther.  

– Hvor går grensene for aktiv dødshjelp, og hvem skal bestemme når det eventuelt skal skje? Hvem kan pålegge helsearbeidere dette? Kan noen pålegges dette? spør Luther, som selv er sykepleier og har lang erfaring som helsearbeider. 

Samtidig avviser ikke Luther diskusjonen, men hun vil peke på dilemmaene for helsearbeidere. Hun har selv erfaring med å jobbe med døende. 

– Jeg kan forstå det hvis folk ønsker å dø før, på grunn av smerter og lidelse. Jeg har fått spørsmålet mange ganger selv, om det er mulig å få hjelp til avslutning, noe det ikke er. Dette er vanskelige ting å stå i for en helsearbeider. Ingen skal få dårlig samvittighet for dette i jobben sin, mener Luther.

OM AKTIV DØDSHJELP: – Dette er vanskelige ting å stå i for en helsearbeider. Ingen skal få dårlig samvittighet for dette i jobben sin, mener Fagforbundets Iren Luther.

Marte Bjerke

– Vanskelig sak

SVs landsmøte som åpnes til helga, skal stemme over om partiets arbeidsprogram skal inkludere å «nedsette en kommisjon for å vurdere legalisering av assistert selvbestemt livsavslutning. Kommisjonen må se på retningslinjer og hvilke konsekvenser et lovverk som gir flere rettigheter i livets siste fase vil få.», ifølge SVs Facebook-side der det også ble streamet en diskusjon om temaet denne uka.

I neste uke har Høyre landsmøte, og i forkant har det kommet forslag rundt aktiv dødshjelp. Et lokallag foreslår å utrede spørsmålet om selvbestemt dødshjelp, mens en enkeltperson vil «Åpne for å utrede selvbestemt assistert livsavslutning».

– Jeg er ikke sikkert på om det blir en stor diskusjon, men dette er også opp til landsmøtet, derfor er vanskelig å vite, sier Tone W. Trøen, Høyres helsepolitisk talsperson på Stortinget.

Trøen sier Høyre tok stilling til aktiv dødshjelp i partiets prinsipprogram i 2019, der det sies nei til dette. 

– Dette er en vanskelig sak. Høyre, og jeg, sier nei fordi det vil være nesten umulig å håndheve en legalisering av aktiv dødshjelp. Grensene er vanskelige, dessuten vil det stride mot det som er helsepersonells plikt om å behandle, lindre og trøste, mener Trøen som også sitter i redaksjonskomiteen under landsmøtet. 

– Det er vanskelig å se for seg en lov som både kan beskytte pasienter og helsepersonell på dette feltet, mener Trøen. 

SNART LANDSMØTE– Det er vanskelig å se for seg en lov som både kan beskytte pasienter og helsepersonell på dette feltet, mener Høyres Tone W. Trøen. 

Terje Pedersen / NTB

Vil ha svar

I april har Arbeiderpartiet landsmøte, og i forkant ligger et forslag fra Nordre Follo Arbeiderparti på bordet om å utrede muligheten for assistert, selvbestemt livsavslutning. Det kom ikke inn i forslag til det nye partiprogrammet som vedtas på landsmøtet.  

Men det er rikelig av mulighet på selve landsmøte til å likevel fremme det som forslag, og vi er mange som jobber for det, sier Aps Mani Hussaini, en dem som har tatt til orde for en utredning.  

– Det er lurt med en utredning om dette i Norge nå og se på de mange etiske dilemmaene, mener Hussaini, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Bakgrunnen hans for å ville ha en debatt om aktiv dødshjelp er personlig: Som ung ble han kjent med Tobias M. Thune i AUF, Thune døde av kreft som 24-åring.

– Jeg kjente Tobias veldig godt. Han ville at Norge skulle debattere dette. 

Hussaini sier han i utgangspunktet kritisk til at staten skal hjelpe til med å avslutte syke folks liv. Men: 

– Samtidig er debatten veldig svart-hvit, og en offentlig utredning kan gi svar inn i mye av det som er vanskelig rundt dette, mener stortingsrepresentanten. 

 FORSLAG TIL LANDSMØTE: Mani Hussaini har pesonlige grunner for å ville debattere aktiv dødshjelp på Aps landsmøte.

Jan-Erik Østlie

Ulike meninger

Truls Vasvik er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget. Han bekrefter at spørsmålet om dødshjelp kan bli en landsmøte-diskusjon. Ap har ikke et samlet standpunkt til aktiv dødshjelp.

– Det er ulike meninger i partiet, slik det er i befolkningen ellers. Det kan godt hende at dette blir en diskusjon på landsmøtet, sier Vasvik, som personlig synes spørsmålet om aktiv dødshjelp er krevende. Han legger til:

– Norge har mange gode fagfolk som bidrar med en god lindrende behandling ved livets slutt. Disse tilbudene er i liten grad kjent i befolkningen og det er behov for å videreutvikle det palliative tilbudet.

I mai har Miljøpartiet De Grønne landsmøte, og i andreutkastet til nytt partiprogram står det at partiet vil «Utrede mulighetene for å tillate aktiv dødshjelp». Det er allerede uenighet om punktet i programkomiteen, og et mindretall helst vil stryke det, ifølge utkastet. 

• Les også: Før turte ikke helsefagarbeideren å snakke om døden. En ny fagskolegrad i palliasjon har endret på det

Da Venstre nettopp gikk inn for en utredning, ble debatten på landsmøtet heftig, ifølge medier.

– Jeg vil at mine pasienter skal få velge døden på sine premisser, ikke sykdommens, sa Oline Sæther fra Norges Liberale Studentforbund på landsmøtet, ifølge TV 2. Sæther starter om kort tid som behandlende lege ved Hammerfest sykehus. 

Hvem skal bestemme?

Fagforbundets Luther er opptatt av helsearbeidernes ståsted, og viser til at det også ofte er vanskelig å vite noe om en sykdomsutvikling. 

– Hva skal en eventuell utredning si til dem som lever med samme diagnoser og sykdom. Hvem skal bestemme hva som er et verdig eller uverdig liv? spør Luther.

– En syk person vil være i ulike stadier av hva som er verdig, og det kan likevel være lyse stunder. Det er ofte livshåp med alvorlige diagnoser også. I noen tilfeller står man i passive situasjoner med mye smertestillende mot livets slutt, men veien derfra til en aktiv hjelp er stor, understreker Luther.