JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Demenssatsing drukner i eldrebølgen

ØKER: Særlig omsorgstrengende eldre med demens blir det stadig flere av i Norge.

ØKER: Særlig omsorgstrengende eldre med demens blir det stadig flere av i Norge.

Colourbox

På seks år økte anslaget på antall eldre med demens eller kognitiv svikt i Norge med over 40 prosent. Slik forklarer mange ledere at arbeidsmodellen de trodde var optimal i 2018, måtte skrotes noen år senere.

2022021710541220220217105411

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Vi klarte ikke å gi tjenestene til mange nok, det er blitt langt flere brukere med demens enn vi rigget oss for da arbeidslag demens ble innført, sier enhetsleder Gunn Elisabeth Hval i Østensjø bydel i Oslo.

Hun leder en av flere Oslo-enheter som har valgt å avvikle de såkalte arbeidslagene for demens.

{f2}

– Kompetanse om demens er ikke lenger spesielt, men noe alle som jobber i hjemmetjenesten trenger. Vi ønsket å spre kompetansen til alle innbyggerne, sier enhetsleder Maja Berg Kristoffersen i bydel Frogner, en annen bydel som har gått samme vei.

For mange, for fort

Frogner bydel avviklet arbeidslag demens i 2019, mens Østensjø la ned sine demensarbeidslag våren 2021. Begge hadde vært pilotbydeler da daværende byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) lanserte modellen i 2017. Nå anser de seg som tatt igjen av den demografiske utviklinga:

I 2014 ble det anslått at 70.000 innbyggere i Norge hadde demens. I 2020 hadde anslaget økt med 30.000, til over 100.000.

Da hjemmetjenesten på Sagene i starten av februar, til stor frustrasjon hos bydelens fagfolk, avviklet demensarbeidslaget, var de den femte bydelen i Oslo som kastet inn håndkleet på like mange år.

I likhet med tidligere ansatte i arbeidslag demens i Sagene bydel, stiller også tillitsvalgte Fagbladet har snakket med i Oslos hjemmetjenester, spørsmål ved at en ordning som har vært så vellykket for brukere og ansatte, blir avviklet:

– Vi synes dette er veldig synd. Når de demente kommer inn i det store volumet, så får de mye mindre tid og dårligere oppfølging, sier hovedtillitsvalgt Britt Holand i bydel Østensjø. 

Behov drukner tilbud

Pilotbydelene er ikke de eneste som forteller en etterspørsel etter demensoppfølging som overgår arbeidslagenes kapasitet:

– De andre arbeidslagene hadde også personer med kognitiv svikt som kunne trenge den samme kompetansen, sa enhetsleder Anne Lorentse Onarheim i Sagene bydel, da hun skulle forklare hvorfor de fra 1. februar erstattet arbeidslag demens med «vanlige» arbeidslag og ei ressursgruppe med kompetanse på personer med demens.

– Da kan de i ressursgruppa beholde kompetansen og videreutvikle den, i tillegg til å dele den med kolleger i alle arbeidslag, sa Onarheim.

– I bydel Nordstrand er det mange eldre innbyggere og en stor andel med kognitiv svikt eller demens. I tillegg forventes en økning i årene fremover. Da blir det vanskelig å skille mellom hvem som kvalifiserer til oppfølging fra arbeidslag demens og hvem som ikke gjør det - vi har demente overalt og trenger kompetanse på demens i alle arbeidslag, sier fungerende direktør for mestring og omsorg Camilla Bøe i Nordstrand bydel, hvor demensarbeidslagene ble avviklet i 2020.

Privat

Bøe understreker at de fortsatt forsøker å gi brukere med stort behov for kontinuitet oppfølging fra faste tjenesteutøvere.

– Det er stor forskjell på demente også, derfor forsøker vi å gjøre individuelle vurderinger, sier Bøe.

Fra demenslag til demensruter

I stedet for dedikerte, fagsterke, små arbeidslag organiserer bydelene seg i geografiske seksjoner.

– Vi tror vi klarer å gi tjenester til flere ved å legge kompetansen inn i alle arbeidslag, sier Gunn Elisabeth Hval i Østensjø bydel, som siden våren 2021 har demensruter i stedet for demensarbeidslag.

Gunn Elisabeth Hval, enhetsleder Østensjø bydel

Gunn Elisabeth Hval, enhetsleder Østensjø bydel

Privat

– Demensrutene jobber med tiltakspakke demens og systematisk oppfølging, slik arbeidslag demens gjorde. Vi har allerede flere team og flere lag, men vi tror vi har enda flere brukere som bør få dette og har satt i gang et arbeid for å få det til.

Også bydel Frogner kom til et punkt hvor de innså at ett arbeidslag demens var for lite til å dekke bydelens behov.

– Intensjonen med arbeidslag er å få bedre kontinuitet og kvalitet til brukere. Vi har videreført modellen og har nå elleve arbeidslag som har sine ansatte og sine brukere for bedre personsentrert omsorg. Alle lagene har demenskompetanse. Vi har tro på at god demensomsorg handler om grunnkompetanse og satser på at flere hvert år tar kurset «Demensomsorgens ABC», sier Berg Kristoffersen.

Må møte økt behov: Enhetsleder Maja Berg Kristoffersen i Frogner bydel sier at løsningen med egne demensarbeidslag ble for kostbar, og at kompetanse på demens trengs i hele hjemmetjenesten.

Må møte økt behov: Enhetsleder Maja Berg Kristoffersen i Frogner bydel sier at løsningen med egne demensarbeidslag ble for kostbar, og at kompetanse på demens trengs i hele hjemmetjenesten.

Runhild Heggem

Enhetslederen i bydel Frogner mener det er vanskelig å sammenlikne tilbudet som ble gitt gjennom egne demensarbeidslag med dagens tilbud. Hun sier at demensarbeidslagene var en langt mer kostbar driftsform som kom færre til gode. Samtidig ga de bydelen viktig forståelse av at kompetansen måtte satses på og nå ut til flere.

Kanskje bedre før?

– Muligheten for god personsentrert omsorg finnes i dag også og fokuset på dette er økt fordi kompetansen om demens er økt i hele ansattegruppen. Målet er fortsatt å etablere gode relasjoner med brukere og pårørende med færrest mulig ulike personer å forholde seg til. Hvorvidt man klarer å gi god nok oppfølging handler i stor grad om trygghet og gode relasjoner, i tillegg til gode tiltaksplaner med detaljerte beskrivelser. For personer med demens, må det beskrives konkret og nøyaktig hvordan man får en person med seg inn på badet, opp i badekaret og gjennom dusjsituasjonen, sier hun og oppsummerer:

– Generelt sett var ikke tilbudet bedre før, likevel kan det hende at enkeltpersoner fikk mer hjelp enn innbyggere i tilsvarende situasjon får i dag. Det er såpass mange faktorer som påvirker dette at det blir vanskelig å sammenligne.

I bydel Østensjø er lederkollega Hval enig i at det er vanskelig å avgjøre om bydelen klarer å følge opp brukerne like tett nå som med dedikerte arbeidslag.

– Vi ønsker å gjennomføre en kartlegging av opplevelsen brukere og pårørende har, og evaluere demensarbeidet i hjemmetjenesten før sommeren. Både politikere og vi som tjeneste og bydel er opptatt av å få vite om vi klarer å gi de som trenger det den oppfølgingen de skal ha, sier hun.

Blandede reaksjoner

15. februar skrev Fagbladet om bydel Sagene, hvor arbeidslag demens fra 1. februar ble erstattet av «vanlige» arbeidslag og ei ressursgruppe med kompetanse på personer med demens.

Bekymret: Fagfolkene som jobber med innbyggere med demens i Sagene bydel er bekymret for om brukere og pårørende vil få god nok oppfølging etter at arbeidslag demens er avviklet. Fra venstre: Sykepleier Siv Fredriksen, hjelpepleier Hilde Grøttum og demenskoordinator Wiebke Henriksen.

Bekymret: Fagfolkene som jobber med innbyggere med demens i Sagene bydel er bekymret for om brukere og pårørende vil få god nok oppfølging etter at arbeidslag demens er avviklet. Fra venstre: Sykepleier Siv Fredriksen, hjelpepleier Hilde Grøttum og demenskoordinator Wiebke Henriksen.

Mette Møller

Sykepleier Siv Fredriksen og hjelpepleier Hilde Grøttum i hjemmetjenesten på Sagene har liten tro på at ei ressursgruppe for ansatte i ordinære arbeidslag, vil oppleves som en god erstatning for innbyggere med demens og deres pårørende:

– Et arbeidslag demens jobber kun med personer med demens, mens ressurspersoner yter helsehjelp til alle brukere med forskjellige diagnoser. Da er vi tilbake til tiltak på tid og fordeling, det vil si stoppeklokke, mener Fredriksen.

– Demensomsorg krever kontinuitet, fleksibilitet og kunnskap. I en travel hverdag med lang arbeidsliste blir demensomsorg et sted det knipes inn for å komme igjennom arbeidslista for pleieren, sier Grøttum.

– Det å tro at ei ressursgruppe skal greie å gi et anstendig tilbud til personer med demens i en vanlig gruppe, i tillegg til å utføre alle andre oppdrag som står på arbeidslista en vanlig dag, ser jeg på som utopi, sier Grøttum.

Lover ny demens-satsing: – Pandemien har dessverre gått ut over de mest sårbare

I bydel Frogner mottok enhetslederen blandede reaksjoner da planene om omorganisering ble lagt fram i 2019:

– Reaksjonen var tredelt: De som ikke hadde sterke meninger, de som var positive fordi de synes det er belastende bare å jobbe med personer med demens og de som gjerne ville fortsette å jobbe med denne gruppa. Vi har sørget for at de som har veldig god kompetanse og får til dette godt, hovedsakelig har fortsatt med disse brukerne. 

Forekomst av demenssykdom

Blant personer over 70 år har 14,6 prosent demens. I gruppa over 90 år har 48,1 prosent en demenssykdom.

Demens er mer vanlig blant kvinner enn blant menn.

Den vanligste demenstypen er Alzheimers sykdom (57 prosent), fulgt av vaskulær demens (10 prosent), blandet demens (9 prosent), demens med Lewy-legemer (4 prosent) og frontotemporal demens (2 prosent).

I sykehjem har 84,3 prosent demens, mens 10, 8 prosent av de hjemmeboende er rammet.

Totalt ble det anslått at 101.188 personer hadde demens i Norge i 2020. Tallet er antatt å stige til 236.789 i 2050 og til 380.134 i 2100.

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse/ Demensplan 2025

Dette er saken

I 2017 rullet hovedstadens rødgrønne byråd med Inga Marte Thorkildsen i spissen ut «Arbeidslag demens» i alle Oslos bydeler.

Egne, dedikerte arbeidslag med kompetanse på demens ble løftet fram som hjemmetjenestens gullstandard. Brukerne skulle få tett oppfølging fra få kompetente fagfolk, slik at de kunne bo hjemme best mulig, lengst mulig, og gi myndighetene sjans til å håndtere den kommende eldrebølgen.

I 2018 oppsummerte en rapport fra utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester noen av gevinstene: Færre sykehusinnleggelser, vektøkning, bedre funksjon og lengre periode som hjemmeboende. Ansatte i arbeidslagene meldte dessuten om en bedre hverdag fordi de kjente brukerne og dermed kunne gi bedre hjelp.

Allerede siden 2017 har en rekke bydeler likevel valgt å avvikle arbeidslagene.

MEST LEST:
ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag.  Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag. Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

Werner Juvik

Vil avlaste sjukepleiarar på sjukehusa: Då kan portørar, reinhaldarar og helsefagarbeidarar få fleire oppgåver

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

Colourbox

Hva slags forelder er du? Se hva de ansatte i barnehagen sier om deg

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Colourbox

Uravstemningene klare i kommune og stat: Slik gikk det

SELFIE: – Kan vi få et bilde. Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

SELFIE: – Kan vi få et bilde. Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

Skjalg Bøhmer Vold

Mange mener at Marti (19) fortjener hets og juling: – Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

Omar Sejnæs

Svetlana flykta frå krigen: Reiste frå sprengde vindauge til opne dører på den lille øya

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy