Statens arbeidsmiljøinstitutt:

Denne sprayflasken kan redusere mengden gift du blir utsatt for med 90 prosent

VELG RETT: Fra venstre ser du en Canyon sprayflaske med regulerbar dyse, en Kläger plastik Hobby lavtrykksprøyte med regulerbar dyse og en AFA OpUs FOvi sprayflaske med skumdyse.

VELG RETT: Fra venstre ser du en Canyon sprayflaske med regulerbar dyse, en Kläger plastik Hobby lavtrykksprøyte med regulerbar dyse og en AFA OpUs FOvi sprayflaske med skumdyse.

STAMI

En ny studie anbefaler å bytte ut den gamle sprayflasken. Det kan redusere eksponeringen for farlige stoffer med mer enn 90 prosent.

2017030209510020170426164659

merete.holtan.garte@lomedia.no

Det er Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som står bak studien. Instituttet har undersøkt 17 rengjøringsmidler og syv forskjellige sprayflasker med ulike dyser, både i laboratorium og ute i felten, og konkludert med følgende:

• Den sprayflasken som brukes mest av profesjonelle renholdere i Norge, Canyon med regulerbar dyse, genererte de høyeste nivåene av potensielt sett farlig eksponering.

• Den farlige eksponeringen kan reduseres med over 92 prosent om renholderne bytter til en annen flasketype, en lavtrykkssprøyte med regulerbar dyse.

• Ved å bruke en skumdyse vil eksponeringen bli ytterligere redusert.

– Du skal kunne en god del kjemi i denne jobben

Renholderne er mer plaget av astma

Rapporten, som kan leses på STAMIs hjemmeside, kan ha betydning for mer enn 55.000 ansatte i renholdsbransjen. Dette er arbeidstakere forskerne fra før visste var ekstra eksponert for helsefare.

Flere enn dobbelt så mange renholdere som befolkningen for øvrig oppgir å ha luftveisproblemer knyttet til jobben, og yrkesgruppen har en høyere forekomst av luftveisplager, eksem og astma enn gjennomsnittet.

Renholdere har også høyere andel sykefravær, som oppgis å være på grunn av eksponering for stoffer de får gjennom arbeid.

Det var på bakgrunn av dette at Statens arbeidsmiljøinstitutt satte i gang studien.

– Renholdere eksponeres for mange ulike typer av såper, kjemikalier og parfymer gjennom arbeidet sitt, men har tidligere blitt lite studert med tanke på å forebygge helseskade, sier prosjektleder Raymond Olsen i STAMI.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EKSPONERING: – Renholdere eksponeres for mange ulike typer av såper, kjemikalier og parfymer, sier prosjektleder Raymond Olsen.

EKSPONERING: – Renholdere eksponeres for mange ulike typer av såper, kjemikalier og parfymer, sier prosjektleder Raymond Olsen.

STAMI

Så lenge lever folk i ditt yrke

Målte hvor mye som pustes inn

Det unike med studien er at STAMI har undersøkt eksponeringen knyttet direkte til helseeffekter på lungene, det vil si mengden dråper som kan inhaleres til øvre og nedre luftveier. En så spesifikk forskning er verken gjort i Norge eller internasjonalt tidligere.

Forskerne har blant annet stilt seg følgende spørsmål: Hvor store dråper dannes når et rengjøringsmiddel sprayes ut i et rom? Hvor mye havner i luften, hvor mye trekkes ned i lungene og hvilke flyktige organiske forbindelser frigis?

STAMI har sett på tre typer partikler: De som kan pustes inn gjennom nese og munn, de som er små nok til å passere strupehodet og de som går helt ned i lungene. Og de har brukt både laboratorieforsøk og målinger ute på arbeidsplassene for å få svar.

Dropp vann og såpe: Slik får du det gullende rent hjemme

14 renholdere ble testpersoner

I laboratoriet ble sprayflasker med ulike typer dyser undersøkt, sammen med flaskenes kjemiske innhold. Totalt ble 17 ulike sprayvaskemidler og syv forskjellige flasketyper testet.

– Ved å bestemme differansen mellom mengden renholdsmiddel som sprayes med flasken og den mengden som faktisk treffer en flate eller en vegg, har vi målt hvor stor andel av sprayen som havner i luften og potensielt kan innåndes av renholdsarbeideren, forklarer Raymond Olsen.

Han har også utstyrt 14 renholdere med prøvetakingsmateriell på jobb. De har tatt i bruk ni av produktene som er testet i laboratoriet, i til sammen 39 eksponeringsmålinger.

– Den konkrete eksponeringen på arbeidsplassen kan være helt annerledes enn den man ser i et laboratorium, forklarer Olsen.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Forskerne fikk noen overraskelser

Prosjektlederen er delvis overrasket over resultatet.

– Vi er ikke veldig overrasket over at to av sprayflaskene med skumdyse kom så godt ut i vår undersøkelse, siden de sprayer skum. Det som var mer oppsiktsvekkende, var at lavtrykkssprøytene kom så godt ut. Det viser seg at de genererer lite av de små dråpene som inhaleres gjennom munn og nese, sier Raymond Olsen.

– Er dere overrasket over at renholdsbransjen i så stor grad bruker den sprayen som gir størst fare for helsen?

– Vårt inntrykk er at sprayflasker er valgt utifra ergonomi, fleksibilitet og holdbarhet - sånn sett er det ikke så overraskende at renholderne velger Canyon. Vi er derimot overrasket over at det i renholdsbransjen ikke har vært mer fokus på hvor fin aerosol, det vil si spray, som blir generert ved bruk av ulike typer flasker. I mange andre bransjer er man klar over at fin aerosol, med små dråpepartikler, øker risikoen for uønsket eksponering.

Ellens astmabronkitt blusset opp

Arbeidsmanden har tidligere skrevet om Ellen Westerheim som gjør rent i store kontorbygg for 2Clean. Westerheim hadde bronkitt som barn, og fikk astmabronkitt ett år etter at hun startet som renholder.

Etter å ha blitt advart om helsefarene ved å bruke renholdsspray, startet hun å tynne ut innholdet i sin egen flaske, og ble friskere.

– Jeg blir aldri kvitt astmabronkitten helt, men er mye bedre, sier renholderen, som har fulgt STAMIs studie med interesse. Når Arbeidsmanden ringer og forteller henne om resultatet, lyser hun opp i et digert «hva var det jeg sa».

– Jeg har brukt lavtrykkspumpe i mange år, jeg. Jeg ba om å få det, så jeg kunne justere spredningen selv. Pumpen er også lettere å håndtere enn vanlig spray, sier hun.

I STAMIs konklusjon advares det også mot «klar-til-bruk»-løsninger. «Bruk heller konsentrat og dosér manuelt eller med automatiske systemer» lyder anbefalingen.

– Takk! utbryter Ellen Westerheim. – Jeg har etterspurt doseringsmuligheter, og fått til svar fra arbeidsgiver at jeg ikke trenger det. Nå vet jeg at jeg har rett.

Renholderen er likevel ikke sikker på at bransjen vil lytte til forskernes råd. I hvert fall ikke med det første.

– Renholdere er vanemennesker, og vil helst gjøre ting på samme måte som de har gjort i alle år. Så det kan bli vanskelig, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRISKERE: Ellen Westerheim vasker for 2Clean i store kontorbygg. Ifølge ny forskning bruker hun rett spray, en lavtrykksprøyte som gir mindre fare for helseskade.

FRISKERE: Ellen Westerheim vasker for 2Clean i store kontorbygg. Ifølge ny forskning bruker hun rett spray, en lavtrykksprøyte som gir mindre fare for helseskade.

Merete Holtan

ISS fjerner sprayflasker på sjekkrunde

Utgangspunktet for STAMIs studier var tall fra de to største leverandørene av rengjøringsmidler på det norske markedet, Lilleborg og Ecolab.

– Canyon sprayflaske med regulerbar dyse er den flasken de selger mest av til bruk av de produktene renholderne lager dagsløsninger fra, det vil si doserer fra konsentrat. Og konsentratene utgjør det største volumet av rengjøringsmidler, forklarer Raymond Olsen.

Stein Erik Aasbø er konsernombud i ISS med ansvar for bedriftens renholdere. Aasbø forteller at de ansatte gikk over til nyere metoder allerede for to år siden, da farene for renholdernes helse var et tema i mediene.

– Nå er det kun tillatt å bruke lavtrykkssprøyte hos oss. Finner vi andre produkter på vernerundene, fjerner vi dem. Det er bare til vinduspuss at ferdigprodukter på spray brukes, sier konsernombudet.

– Tenker ikke så mye på det

Hovedverneombud for ISS i Midt-Norge, Hanne Elisabeth Leiknes, erfarer at renholderne ikke nødvendigvis lytter til påbudene fra konsernombud og fagansvarlig.

Selv doserer hun fra en flaske med tut som hun kaller «ketsjupflaska». Men hun ser at sprayflasker av typen Canyon brukes aller mest.

– Jeg har ingen fullstendig oversikt, men ser at det fremdeles brukes vanlig spray, sier Leiknes.

Også Michael Olsen, hovedverneombud i Elite, har inntrykk av at Canyon-flasken er mest i bruk.

– Vi har ikke kommet så langt når det gjelder andre typer tuter, selv om vi har vært på kurs og lært av lavtrykkspumper og skumpumper er best. Folk er blitt mer bevisste på å bruke miljøvennlige produkter, men tenker ikke så mye på selve dusjen fra flaskene, sier Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEDRE: Hanne Elisabeth Leiknes i ISS anbefaler det hun kaller "ketsjupflaska".

BEDRE: Hanne Elisabeth Leiknes i ISS anbefaler det hun kaller "ketsjupflaska".

Privat

Lilleborg endrer utvalget

STAMIs forskningsprosjekt ble gjort i samarbeid med Lilleborg og Ecolab. Studien sponses også av NHOs arbeidsmiljøfond.

Prosjektleder Raymond Olsen håper funnene vil få bransjen til å våkne.

– Vi tror både arbeidsgivere, arbeidstakere og produsenter av rengjøringsmidler vil være interessert i resultatene våre, og at de vil bruke dem aktivt både til å forbedre produkter og å forebygge i arbeidsmiljøet, sier forskeren.

Lilleborg er allerede i gang med å gjøre endringer i produktutvalget sitt.

– Vi holder oss oppdatert på ny viten i markedet, og vi tilbyr allerede ulike typer av påføringssystemer som dynkeflasker, flasker med tut, lavtrykkssprøyter og skumdyser, i tillegg til tørre metoder. Med utgangspunkt i STAMIs forskningsprosjekt vil vi i større grad gå over til skumdyser på flere av våre sprayflasker. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette er et forebyggende tiltak da resultatene fra STAMI viser at mengden aerosoler i brukertestene er på et relativt lavt nivå, sier Margit Anette Bleg Hegna, utviklingssjef Lilleborg.

Følg oss på Facebook.

Få vårt nyhetsbrev.

Renholdere er mer utsatt

Renholdere har en betydelig økt forekomst av eksem og en vesentlig høyere forekomst av luftveisplager enn det som er gjennomsnitt for alle yrker.

Både eksponering gjennom yrke som renholder og bruk av renholdskjemikalier i hjemmene er satt i forbindelse med økt risiko for astma og astmalignende symptomer.

Kilde: Faktabok om arbeidsmiljø- og helse (Stami 2015)

Her er STAMIs anbefalinger

Begrens bruken av sprayflasker. Kan rengjøringsmiddelet påføres på en annen måte, for eksempel med dynkeflaske og mikrofiberklut?

Bruk lavtrykkssprøyter eller sprayflasker med skumdyse.

Bruk konsentrat og dosér manuelt eller med automatiske doseringssystemer. «Klar-til-bruk»-løsninger er mer konsentrerte og gir høyere eksponering.

Velg rengjøringsmidler uten parfyme.

Arbeidsgiver bør sørge for god informasjon og opplæring av arbeidstakere som benytter rengjøringsmidler i sprayform.

Kilde: STAMI

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy