JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norges største lønnsoppgjør er i gang:

Derfor krever kommuneansatte mer enn rammen i årets lønnsoppgjør

Private fikk høyere lønnsvekst enn offentlig ansatte i fjor

Det er de «nederst ved bordet» som er hardest rammet. Derfor er det viktig å bidra til å motvirke konsekvensene, også når vi går til forhandlingsbordet og skal diskutere lønn, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Det er de «nederst ved bordet» som er hardest rammet. Derfor er det viktig å bidra til å motvirke konsekvensene, også når vi går til forhandlingsbordet og skal diskutere lønn, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Per Flakstad

LO Kommune krever minst 2,8 prosent – mer enn rammen for frontfaget. I tillegg krever de kompensasjon for mindrelønnsutviklingen i 2020, hvor offentlig ansatte holdt seg lojalt til rammen.

2021042112480620210421141723

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Offentlig sektor holdt seg lojalt til rammen på 1,7 prosent, mens privat sektor endte opp med en lønnsvekst på 2,2 prosent, ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

I dag startet kommuneoppgjøret, som omfatter nærmere 400.000 ansatte. Rundt 170.000 av disse er organisert i Fagforbundet.

{u1}

Hvis partene ikke kommer til enighet, kan oppgjøret ende med streik fra 27. mai.

Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Se hvem som står først i køen

Offentlig ansatte føler seg lurt etter oppgjøret i fjor og vil nå ha igjen for det tapte.

Derfor forlanger de høyere lønn enn rammen for frontfaget som er på 2,7 prosent. Dette kommer fram i kravene som ble lagt fram ved forhandlingsstart onsdag klokka 12.00.

Her er gjengen som nå tar fatt på den krevende jobben med å skaffe kommuneansatte ny lønn. Fra venstre: Tonje Leborg, leder Akademikerne kommune, Odd-Haldgeir Larsen, forhandlingsleder LO Kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen, leder Delta, Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS og Steffen Handal, leder Utdanningsforbundet.

Her er gjengen som nå tar fatt på den krevende jobben med å skaffe kommuneansatte ny lønn. Fra venstre: Tonje Leborg, leder Akademikerne kommune, Odd-Haldgeir Larsen, forhandlingsleder LO Kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen, leder Delta, Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS og Steffen Handal, leder Utdanningsforbundet.

Ellisiv Solskinnsbakk, Fagforbundet

Fagforbundets leder Mette Nord, som er sjef for forhandlingssammenslutningen LO Kommune, har allerede sagt at det er uaktuelt å sakke akterut lønnsmessig. Da blir det opprør.

Viktige spørsmål og svar om lønnsoppgjøret

– Utgangspunktet for LO Kommunes krav er tariffpolitiske uttalelser fra LOs representantskap og det vi avtalte på høsten i fjor – nemlig lønnsregulering for 2. avtaleår, sier nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen i sitt innledningsforedrag da kravene ble overlevert.

Varsler opprør hvis det ikke blir lønnsvekst

Før Odd-Haldgeir Larsen presenterte kravene, kom han inn på den spesielle korona-situasjonen i landet.

Han pekte på at pandemien og smitteverntiltakene har rammet arbeidstakere på ulike måter. Noen har fått arbeidsplassen sin stengt og er permitterte eller oppsagte og at næringsgrunnlaget brått ble revet bort.

Les alt om årets lønnsoppgjør her

Han kom også inn på den historisk høye arbeidsledigheten i Norge med over 200.000 ledige.

– Krisen som pandemien har utløst i arbeidsmarkedet har rammet sosialt svært skjevt. Det er de «nederst ved bordet» som er hardest rammet. Derfor er det viktig å bidra til å motvirke konsekvensene, også når vi går til forhandlingsbordet og skal diskutere lønn.

Jobber du i kommunen? Da må du følge med nå

I kravene fra LO Kommune legger de to forhold til grunn. Det ene er LO/NHO-oppgjøret som setter normen, og videre lønnsreguleringsbestemmelsen for andre avtaleår.

Normen for årslønnsveksten ble gitt i frontfaget søndag 11. april etter mekling, og anslått til 2,7 prosent. Prisstigningen er anslått av Teknisk beregningsutvalg til 2,8 prosent.

– Dette er hovedelementene i LO Kommunes krav.

– Da gjenstår det bare å ønske oss selv lykke til. Dette kommer til å bli krevende, sier Larsen.

Arbeidsgiverne mener det ikke er grunn til å spesialbehandle kommuneansatte

KS slutter opp om frontfagmodellen og mener at det ikke er trekk ved årets lønnsoppgjør som bør rokke ved det.

Leif Martin Kirknes

– Frontfaget har vist sin styrke over mange år, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

– I de fem årene før 2020-oppgjøret var samlet lønnsvekst høyere i kommunesektoren enn i industrien. Det er altså ikke slik at det er et etterslep som må tas igjen i år, selv om lønnsveksten i industrien akkurat i året 2020 ble høyere enn i offentlig sektor. Det viser nettopp at det er en dynamikk også innenfor frontfagmodellen. En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder forholder seg til, sier Tor Arne Gangsø.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør der KS forhandler om lønnsreguleringer med LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne.

Åpningsmøtet er 21. april. Forhandlingene avsluttes 29. og 30. april. Hvis forhandlingene ikke fører frem, går oppgjøret til mekling.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy