KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Hvorfor fortsetter ikke flere sykepleiere og helsefagarbeidere å jobbe på sykehuset etter fylte 50? Og hva skal til for at de vil fortsette? I dag presenterer Fafo en rapport om temaet. Iren Luther i Fagforbundet tror vi kan finne løsninger.

Hvert år slutter mellom 3 og 7 prosent av alle pleiere på sykehus i aldersgruppa 50–61 år. De aller fleste går over til uførepensjon eller arbeidsavklaring. En tredel skifter til en annen jobb – de aller fleste til en annen sykehustjeneste. Halvparten av dem velger en ny jobb med mindre stress. Avgangen er størst ved fylte 62, 65 og 67 år.

Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen har undersøkt hvordan det er for sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere å være senior i sykehus. De ønsket å finne ut hvorfor noen slutter, og hva som kan få dem til å fortsette. 5.450 ansatte mellom 54 og 67 år deltok i undersøkelsen. Du kan se hele rapporten her.

{f2}

Ønsker økt bemanning

Det de ansatte peker på som problemer, er lav bemanning, høyt tempo, stadige endringer og omorganiseringer pluss dårlig samvittighet for at de ikke får gjort jobben godt nok. Deltakerne i undersøkelsen peker på økt grunnbemanning som det viktigste tiltaket for å redusere frafallet.

– Jeg er ikke overrasket, sier Iren Luther, leder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

Birgit Dannenberg

– Jeg er ikke overrasket, sier Iren Luther, leder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial. Hun sier funnene i undersøkelsen er i tråd med den beskrivelsen hun har fått i samtaler med tillitsvalgte og ansatte i sykehusene.

– Men det er ille at det er slik. For vi trenger disse folka, ikke minst som rollemodeller.

• Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

Mer heltid

Det er omtrent 40.000 ansatte i ulike pleieyrker i sykehusene. En tredel av disse er over 50 år. Av disse er 84 prosent sykepleiere, 8 prosent er helsefagarbeidere og 8 prosent annet pleiepersonell.

Hele 40 prosent av pleierne arbeider deltid. De fleste fordi arbeidet er for krevende til at de ønsker heltid, men mange av dem har ikke fått tilbud om større stilling.

– Det minste vi kan gjøre, er å sørge for en større grad av heltidskultur, mener Luther.

Hun vet at en del av dem som arbeider deltid, ønsker heltid.

{f1}

– Hvis vi hadde klart å øke stillingsprosenten, ville også grunnbemanningen ha økt, sier hun.

Hun ser for seg en god sirkel med flere på heltid, mindre trøkk på alle og dermed enda flere ansatte med overskudd til å jobbe mer.

– En stor fordel med mer heltid er kontinuitet på avdelingen. Dessuten ville det blitt mer stabile team og klarere arbeidsoppgaver for alle som inngår i arbeidsgruppa.

• Helsefagarbeider Hanne gjør arbeidsoppgaver kun sykepleierne gjorde tidligere

Etterlyser mer aktiv seniorpolitikk

Iren Luther tror flere ville ha stått lenger i et annet yrke med større mulighet til å bestemme mer over sin egen arbeidssituasjon. Hun forstår funnene i undersøkelsen slik at mange skifter fra sykehusavdelinger med heldøgnsdrift til poliklinikker.

Seksjonslederen mener partene må diskutere en mer aktiv seniorpolitikk.

– Kanskje kan vi legge til rette for at seniorene får en turnus som gjør at de orker å stå lenger i jobben. Vi kan for eksempel se om det er mulig at flere av dem slipper å jobbe natt, tenker hun.

Blant deltakerne i undersøkelsen er det bare 38 prosent som aldri arbeider natt. De fleste av disse er spesialsykepleiere.