Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

Hanne Finstad tok fagbrev som helsefagarbeider i 2014, og i våres var hun ferdig med videreutdanning i kirurgisk virksomhet.

Etter fagbrevet jobbet Finstad to år i hjemmesykepleien og på sykehjem før hun fikk seg jobb på lungeavdelingen på Sykehuset Østfold i 2016. Det angrer hun ikke på.

– Jeg stortrives med å jobbe på sykehus. Arbeidsoppgavene er varierte, og dagene er innholdsrike. Jeg vil ikke tilbake til en jobb i kommunen, sier Finstad, som nå er ansatt på kirurgisk avdeling for urologi, kar og øre-nese-hals.

• Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Gjør sykepleieroppgaver

Norge vil mangle 18.000 helsefagarbeider og 28.000 sykepleiere i 2035, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hanne Finstad sier at mange i samfunnet tror at helsefagarbeidere «bare» gir mat og stell på sykehjem. Hennes yrkesgruppe kan brukes til mange flere arbeidsoppgaver enn det, ikke minst på et sykehus, sier hun.

I 2018 startet Sykehuset Østfold et opplæringsprogram for helsefagarbeidere. Opplæringen går ut på å gi systematisk opplæring slik at helsefagarbeiderne kan gjøre arbeidsoppgaver som sykepleierne tidligere utførte. Kompetansehevingen er nå en del av driften ved Sykehuset Østfold.

Hanne Finstad forteller at hun blant annet har fått opplæring i å ta blodprøver og å legge inn perifert venekateter, også kalt venflon. Helsefagarbeideren tror en slik oppgavedeling kan bidra til å gjøre arbeidsdagen bedre både for helsefagarbeideren og sykepleieren.

– Å legge inn venflon er ikke veldig tidkrevende. Men når du har mange andre oppgaver i tillegg, er det fint å delegere det til en helsefagarbeider. Og jeg synes det er veldig spennende å få slike arbeidsoppgaver, sier Finstad.

• Nesten 90 prosent av kommunene sliter med å få tak i sykepleiere

Helsefagarbeideren er viktig

Mette Meisingset er fag- og kompetansesjef på Sykehuset Østfold. Hun forteller at sykehuset merker sykepleiermangel allerede.

– Det har blitt vanskeligere å rekruttere og beholde sykepleiere på døgnavdelingene, sier hun.

I lang tid ble det ikke ansatt helsefagarbeidere på norske sykehus, men slik er det ikke nå, sier Meisingset. Sykehuset Østfold har 278 årsverk for helsefagarbeidere og 32 helsefaglærlinger i sykehusdriften.

Lærlingtiden på to år gjennomføres i sykehuset, og de med godkjent fagbrev og gode referanser får tilbud om jobb i sykehuset etter endt læretid.

Helsefagarbeidere får opplæring i oppgaver som tradisjonelt blir utført av sykepleiere. For hver oppgave er det laget en standardisert opplæring med en kompetanseplan.

Helsefagarbeiderne må ha dokumentasjon på gjennomført opplæring før de kan utføre oppgavene alene. Hvert år må de igjennom en resertifisering.

Sykehuset Østfold samarbeider også med Fagskolen Østfold. De tilbyr høyere yrkesfaglige utdanninger tilpasser helsefagarbeidere.

– Helsefagarbeideren er en viktig ressurs i sykehuset. Det er viktig å si at sykepleierne ikke blir frigjort fra sine oppgaver. Men vi får frigjort mer ressurser slik at sykepleierne får gjort mer fagspesifikke sykepleieroppgaver, sier Meisingset.

Presset hjelpepleierne ut

Håkon Høst er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Han har forsket mye på norsk helsesektor. For 40 år siden var rundt 40 prosent av pleierne på norske sykehus hjelpepleiere. I dag er andelen på rundt 10 prosent, sier han.

• Meninger: Mange år med profesjonskamp på fødestua har gjort barnepleieren nesten usynlig. Sånn kan vi ikke ha det lenger

På landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund i Loen i 1989 vedtok forbundet å jobbe for at kun sykepleierne skulle jobbe med pasientpleie på norske sykehus. På folkemunne kalt for «Loen-vedtaket».

– Særlig på 90-tallet ble mange hjelpepleierstillinger på sykehusene gjort om til sykepleierstillinger. Hjelpepleierne ble presset ut fra norske sykehus og over til kommunehelsetjenesten. Det er tungt å snu denne trenden, sier forskeren.

Høst sier at sykepleierne som yrkesgruppe har bygget opp en sterk organisasjon og de har blitt en sterk profesjon med mye innflytelse på sykehusene. Forskeren tror at Sykehuset Østfold gjør noe veldig riktig når de ansetter helsefagarbeidere og gir dem påfyll og ny kompetanse.

– Det viser at de faktisk gjør noe aktivt og ikke bare snakker om det. Det kan bidra til å løse utfordringen med mangel på arbeidskraft, men da må mange flere helsefagarbeidere på flere sykehus få samme muligheten, sier Høst.

• Mangler kapasitet: – Flere grupper med fagutdanning kan bidra på intensivavdelinger

Må tenke nytt

Iren Mari Luther er leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet. Hun mener det er mulig å løse mangelen på arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren hvis vi er villige til å tenke nytt. Luther etterlyser flere yrkesgrupper på sykehusene.

– Noen yrkesgrupper er helt borte fra sykehusene. Vi må ha inn hele spekteret og se på typen oppgaver som skal gjøres. Vi trenger også aktivitørene, helsefagarbeiderne og vernepleierne. Alle vil ikke bli sykepleiere eller helsefagarbeidere, sier Luther.

Hun mener at oppgavedeling som på Sykehuset Østfold, tvinger seg fram med mangelen på helsepersonell. Iren Mari Luther sier at en helsefagarbeider kan gjøre de fleste oppgavene som tradisjonelt utføres av sykepleierne, og det blir feil å snakke om «sykepleieroppgaver».

– Det de gjør på Sykehuset Østfold, er veldig positivt. Og det er viktig å få fram at det er ingen yrkesgrupper som blir truet med dette. Det blir bare flere til å gjøre arbeidsoppgavene, sier hun.

Luther mener det finnes løsninger for å få flere unge til å ta fagbrev som helsefagarbeider.

– Vi må tilby folk hele, fulle stillinger. Det må være ordna lønns- og arbeidsforhold. Og vi må fremsnakke yrket mer. Det er ikke bare bekymringer ved å jobbe i helsetjenesten – det er også en fantastisk tjeneste å jobbe i, sier Luther.

• Luther: – Nå må vi bruke hele laget