EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

LOs forhandlere mente det var gode grunner til å gå ut over ramma – 2,7 prosent årslønnsvekst – for å ta igjen tapt lønn fra fjoråret. Men motparten sa nei. LO brøt derfor forhandlingene i både statlig og kommunal sektor, og nå blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning. Klarer han ikke det før fristen går ut ved midnatt 26. mai, kan det bli en stor og omfattende streik over hele landet.

{f1}

De tre store lønnsoppgjørene omfatter nesten 300.000 arbeidstakere i LO. Prisveksten i Norge er anslått til å bli 2,8 prosent i år. Det betyr at lønnsøkningen må være på mer enn det dersom kjøpekraften skal opprettholdes eller øke.

• Dette lønnsoppgjøret sprenger ramma: Sporveisansatte får 14.300 kroner i lønnsøkning

Fikk ikke mer enn ramma

Første brudd ut var i statsoppgjøret. Årsaken var først og fremst det LO Stat oppfattet som manglende vilje fra statens side til å minke de store lønnsforskjellene mellom statlige ansatte. LO kritiserer også staten for ikke å ville gi sentrale tillegg, men la det meste forhandles lokalt. Det mener LO vil gi enda større ulikhet. Forhandlingsleder Egil André Aas viser i tillegg til at statsansatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien. Dette vil de rette opp i år.

– Det er en feilslutning at frontfagsmodellen (hvor industrien forhandler først og setter ramma for de andre lønnsoppgjørene. Red.anm.) er til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier Aas.

Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Til NTB sier Astrup at staten må forholde seg til frontfagets ramme på 2,7 prosents årslønnsvekst.

Fagforbundet er en av flere fagforeninger som kan gå ut i storstreik hvis Riksmekleren ikke klarer å finne en løsning på fastløste lønnsforhandlinger.

Leif Martin Kirknes

• Norges største lønnsoppgjør: LO brøt lønnsforhandlingene med KS

Krever kompensasjon

Dagen etter brøt også LO Kommune sine forhandlinger med KS. Her var hovedårsaken til forhandlingsbruddet at LO ikke fikk gjennomslag for å ta igjen tapt lønnsvekst fra i fjor.

LO Kommunes leder Mette Nord viser til at lønnsveksten i privat sektor i 2020 ble anslått til 1,7 prosent. I offentlig sektor ble det avtalt 1,7 prosent, mens fasiten i privat sektor ble 2,2 prosent. Å få dette kompensert ble derfor et viktig krav i år.

Nord påpeker at det er både rett og rimelig at de kommunalt ansatte, som driver velferdstjenestene gjennom både hverdager og kriser, sikres en god lønnsutvikling.

Motparten KS sier at det ikke var mulig å innfri kravene fra LO, YS Kommune, Akademikerne og Unio, som alle er en del av kommuneoppgjøret. Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø sier de tilbød et lønnstillegg tilsvarende frontfagsramma på 2,7 prosent.

• – Det er uakseptabelt å godta et tilbud som ikke bevarer kjøpekraften

Umulig å fortsette alene

Også i Oslo kommune, som har sin egen tariffavtale, endte forhandlingene med brudd. LOs forhandlingsleder Per Egil Johansen sier til Fagbladet at det var umulig å få til et resultat, blant annet fordi forhandlingene brøt sammen i resten av offentlig sektor:
– Det foreligger ikke noen ramme i tariffoppgjørene i staten og KS, altså i offentlig sektor for øvrig, og derfor ble det vanskelig å få til noe i Oslo kommune, forklarer han.

• Så mye høyere blir lønna di om du er medlem i et fagforbund