JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krav om reallønnsvekst

Det kan bli storstreik over hele landet: Nå begynner meklingen

Krav om reallønnsvekst for nesten 300.000

Lønna til nesten 300.000 arbeidstakere omfattes av disse oppgjørene.

Lønna til nesten 300.000 arbeidstakere omfattes av disse oppgjørene.

Leif Martin Kirknes

De store lønnsoppgjørene i offentlig sektor havarerte ved forhandlingsbordet. Nå er det fare for at streik i både stat og kommuner i slutten av måneden.

2021050510271820210505110322

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

LOs forhandlere mente det var gode grunner til å gå ut over ramma – 2,7 prosent årslønnsvekst – for å ta igjen tapt lønn fra fjoråret. Men motparten sa nei. LO brøt derfor forhandlingene i både statlig og kommunal sektor, og nå blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning. Klarer han ikke det før fristen går ut ved midnatt 26. mai, kan det bli en stor og omfattende streik over hele landet.

{f1}

De tre store lønnsoppgjørene omfatter nesten 300.000 arbeidstakere i LO. Prisveksten i Norge er anslått til å bli 2,8 prosent i år. Det betyr at lønnsøkningen må være på mer enn det dersom kjøpekraften skal opprettholdes eller øke.

Dette lønnsoppgjøret sprenger ramma: Sporveisansatte får 14.300 kroner i lønnsøkning

Fikk ikke mer enn ramma

Første brudd ut var i statsoppgjøret. Årsaken var først og fremst det LO Stat oppfattet som manglende vilje fra statens side til å minke de store lønnsforskjellene mellom statlige ansatte. LO kritiserer også staten for ikke å ville gi sentrale tillegg, men la det meste forhandles lokalt. Det mener LO vil gi enda større ulikhet. Forhandlingsleder Egil André Aas viser i tillegg til at statsansatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien. Dette vil de rette opp i år.

– Det er en feilslutning at frontfagsmodellen (hvor industrien forhandler først og setter ramma for de andre lønnsoppgjørene. Red.anm.) er til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, sier Aas.

Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Til NTB sier Astrup at staten må forholde seg til frontfagets ramme på 2,7 prosents årslønnsvekst.

Fagforbundet er en av flere fagforeninger som kan gå ut i storstreik hvis Riksmekleren ikke klarer å finne en løsning på fastløste lønnsforhandlinger.

Fagforbundet er en av flere fagforeninger som kan gå ut i storstreik hvis Riksmekleren ikke klarer å finne en løsning på fastløste lønnsforhandlinger.

Leif Martin Kirknes

Norges største lønnsoppgjør: LO brøt lønnsforhandlingene med KS

Krever kompensasjon

Dagen etter brøt også LO Kommune sine forhandlinger med KS. Her var hovedårsaken til forhandlingsbruddet at LO ikke fikk gjennomslag for å ta igjen tapt lønnsvekst fra i fjor.

LO Kommunes leder Mette Nord viser til at lønnsveksten i privat sektor i 2020 ble anslått til 1,7 prosent. I offentlig sektor ble det avtalt 1,7 prosent, mens fasiten i privat sektor ble 2,2 prosent. Å få dette kompensert ble derfor et viktig krav i år.

Nord påpeker at det er både rett og rimelig at de kommunalt ansatte, som driver velferdstjenestene gjennom både hverdager og kriser, sikres en god lønnsutvikling.

Motparten KS sier at det ikke var mulig å innfri kravene fra LO, YS Kommune, Akademikerne og Unio, som alle er en del av kommuneoppgjøret. Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø sier de tilbød et lønnstillegg tilsvarende frontfagsramma på 2,7 prosent.

– Det er uakseptabelt å godta et tilbud som ikke bevarer kjøpekraften

Umulig å fortsette alene

Også i Oslo kommune, som har sin egen tariffavtale, endte forhandlingene med brudd. LOs forhandlingsleder Per Egil Johansen sier til Fagbladet at det var umulig å få til et resultat, blant annet fordi forhandlingene brøt sammen i resten av offentlig sektor:
– Det foreligger ikke noen ramme i tariffoppgjørene i staten og KS, altså i offentlig sektor for øvrig, og derfor ble det vanskelig å få til noe i Oslo kommune, forklarer han.

Så mye høyere blir lønna di om du er medlem i et fagforbund

Så mange omfattes av oppgjørene

• LO Stat har i overkant av 40.000 medlemmer i staten.

• LO Kommune representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor.

• Oslo kommune har 52.000 ansatte. Blant dem er 15.800 organisert i Fagforbundet.

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy