EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Ifølge en pressemelding fra Fagforbundet er det så stor avstand mellom partene i kommuneoppgjøret at LO Kommune valgte å bryte forhandlingene.

Lønnsoppgjøret går nå til mekling.

Ingen vei utenom

– LO Kommune stilte rimelige krav som var i tråd med frontfaget, men som også fanget opp at vi fikk en lavere lønnsvekst etter lønnsoppgjøret for 2020. Når det nå viste seg at det var umulig å nå fram, selv med et så moderat krav, var det ingen vei utenom et brudd, sier LO Kommunes leder, Mette Nord i pressemeldingen.

• Derfor krever kommuneansatte mer enn rammen i årets lønnsoppgjør

Henger etter industrien

Mette Nord viser til at lønnsveksten i privat sektor i fjor ble anslått til 1,7 prosent. I offentlig sektor ble det avtalt 1,7 prosent, mens fasiten i privat sektor ble 2,2 prosent. Denne mindrelønnsveksten ble tatt inn i LO Kommunes krav.

– Det er alle ansatte, i mange yrkesgrupper, som driver de kommunale velferdstjenestene gjennom hverdager og kriser. Derfor må alle ansatte i kommunene få en god lønnsutvikling, sier Mette Nord i pressemeldingen.

KS: Ikke mulig å innfri kravene

– Kravene fra arbeidstakerorganisasjonene lot seg ikke forene innenfor en forsvarlig ramme. Kravene har vært høye, og spriket mellom de ulike partene stort. Organisasjonene har villet bruke pengene på veldig ulik måte, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS i en kommentar.

Ifølge Gangsø leverte KS et tilbud tilsvarende frontfagsramma på 2,7 prosent. På nettsiden skriver KS at tilbudet betyr et kronetillegg på mellom 10.000 og 13.000 kroner for de fleste, og opp til 15.600 kroner for lærere med lengst utdanning og ansiennitet. I tillegg er det lagt inn penger til en lokal pott på 1,3 prosent som kan gi et lokalt tillegg på nesten like mye.

• Arbeidsgiverne mener det ikke er grunn til å spesialbehandle kommuneansatte

Brudd i staten i går

I går kveld brøt også LO Stat forhandlingene med sin motpart. Også her var avstanden stor mellom tilbudet fra staten og kravene fra LO.

Det var først og fremst kravet om å minske lønnsforskjellene mellom statlige ansatte som var grunnen til forhandlingsbruddet, men også LO Stat viser til at statsansatte i 2020 hadde en mindrelønnsutvikling på nesten en halv prosent sammenlignet med industrien (frontfaget).

Brudd i Oslo kommune i dag

Også i Oslo kommune endte forhandlingene med brudd fredag ettermiddag. LOs forhandlingsleder Per Egil Johansen sier til Fagbladet at det var umulig å få til et resultat, blant annet fordi forhandlingene har brutt sammen i resten av offentlig sektor:
– Det foreligger ikke noen ramme i tariffoppgjørene i staten og KS, altså i offentlig sektor for øvrig, og derfor ble det vanskelig å få til noe i Oslo kommune, forklarer Johansen.

Han sier at avstanden mellom partene nå er for stor til at det er mulig å komme til enighet.

– Det er uakseptabelt å godta et tilbud som ikke bevarer kjøpekraften, konkluderer han.

Fare for storstreik

Meklingen mellom LO Kommune og KS starter 5. mai, fristen for å bli enig er midnatt 26. mai. Samme frister gjelder for Oslo kommune og for statsoppgjøret. Lykkes ikke Riksmekleren med å få til et resultat, blir det storstreik.

YS Kommune, Akademikerne og Unio, som også er en del av kommuneoppgjøret, har i likhet med LO brutt forhandlingene i dag, fredag.

LO Kommune representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor og består av disse forbundene: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Fellesforbundet. LO Kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området.

Oslo kommune er et eget tariffområde og omfattes ikke av denne tariffavtalen.

LES OGSÅ:

• Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

• Dette fikk de kommuneansatte i fjor

• Her er lønnsvinnerne de siste 16 årene i kommunene