Leirskredet i Gjerdrum
Dette gjorde innsatsleder Kenneth Wangen og flere hundre mannskaper i helga
Etter syv dager i leire, søle, vrakrester og konstant overhengende fare, var det tid for en grundig hvil for redningsmannskapene. – Det er en veldig lettelse å være ute av rasgropa, sier Kenneth Wangen.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kenneth Wangen har vært i mange operasjoner gjennom sin tid som røykdykker ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Uka som innsatsleder i rasgropa i Gjerdrum har likevel satt et sterkt preg.
Overhengende fare
– Det mange ikke har skjønt, er hvilken fare mannskapene sto i konstant hver dag, sier Wangen. Han beskriver:
– Like ved arbeidsområdet hadde skredet presset opp store mengder kvikkleire og jord til en propp mot en bekk. Bekken ble etter hvert til en liten innsjø. Selv om vi pumpet ut vann, kunne proppen når som helst ha løsnet. Massene ville falt rett i hodet på oss, sier Wangen til Fagbladet.
– I tillegg kommer arbeid med motorsager i trange og ustabile områder mellom vrakrester. Farene ligger der hele tiden, sier Wangen, men det er når aksjonen avsluttes at mannskapet har tid til å kjenne på følelsen.
• Fagforbundet bevilger 200.000 til Norsk Folkehjelp etter Gjerdrum-skredet
Avveier risikoen
Fram til tirsdag kveld var operasjonen på Gjerdrum en redningsaksjon der det fortsatt var håp om å finne overlevende. Nå fortsetter søk etter antatt omkomne.
– Det blir gjort fortløpende avveining av risiko mot hva som er mulig å oppnå. Når det ikke lenger er redningsaksjon, kan vi ikke la mannskap løpe samme risiko. Vi måtte forklare det for mange som gjerne ville fortsette å jobbe med søk, forteller Wangen til Fagbladet.
En veldig lettelse
– Det var en veldig lettelse, da meldingen kom om at det settes punktum for redningsaksjonen. Da gikk det kaldt nedover ryggen, forteller han. På tidspunktet var det gått syv døgn siden han var på nattvakt og rykket ut til raset på Gjerdrum.
– Det har ikke vært annet enn jobb og litt søvn innimellom, sier han. På det meste stod han i det ett døgn sammenhengende.
I de to døgnene etter har han sovet, tatt noen telefoner fra media, og sovet.
• 2018: De har stoppet halvannet tusen branner
Svensk bistand
Wangen var på plass i rasgropa tidlig på morgenen nyttårsaften, like etter at raset gikk. En etter en ble reddet ut, andre evakuert fra boliger i risikosonen.
Nærmeste USAR-ressurs (Urban search and rescue) i tillegg til egne team, viste seg å være Sverige. USAR-team fra Stor-Gøteborg brann- og redningskorps sto klare ved grensen på Svinesund.
– Svenske USAR-team var ikke bare satt i beredskap – de hadde kjørt fram til grensen og sto klare for å bistå. Det var imponerende, sier Wangen.
Imponert er han også over alle bidrag og respons fra organisasjoner og privatpersoner.
– Ba vi om tilgang på gravemaskin, så sto nesten femti klare på et blunk. Denne aksjonen samlet folk, sier han.
• Se redningsaksjonen for brannofferet Samsam
Største redningsaksjon siden 2011
I tillegg til en lang rekke brann- og redningsvesen, deltok Forsvaret med mannskaper fra innsatsstyrken Derby, 330-skvadronen med redningshelikoptre, 333-skavdronen med Orion-fly, Forsvarets spesialkommando med blant annet dronesøk, Heimevernet, Redningshelikoptertjenesten, flere USAR-team, Sivilforsvaret, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med undersøkelser og beregninger, i tillegg til Norges Geotekniske Institutt og Norconsult. Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Norske Redningshunder i tillegg til flere private organisasjoner.
