Ta Fagbladets test og sjekk hvor mye du kan

Dette kan du si som offentlig ansatt

Hva har offentlig ansatte egentlig lov å ytre seg om? Kan ledelsen nekte folk å kommentere ting som skjer i kommunen på Facebook? En av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet, Jon Wessel-Aas, gir deg svarene.

2018121810333520181218103528

oystein.windstad@fagbladet.no

Fagbladet har undersøkt hvordan det står til med ytringsfriheten i det offentlige. Hva kan egentlig helsefagarbeidere, folk i barnevernet, brannmenn og andre som jobber i kommunene skrive på Facebook eller si til media? Har de som jobber i kommersiell velferd mindre lov til å ytre seg sammenlignet med de som er ansatt i kommunen?

Sjekk hvor mye du kan, ta Fagbladets test her.

Høyesterettsadvokat Jon Wessel-Aas er en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet:

– Svaret er at om du uttaler deg på vegne av deg seg selv som privatperson og fagperson, er det svært mye du kan si offentlig uten at sjefer kan nekte deg det.

• Syv av ti mener det ikke er aksept for å kritisere kommunen de jobber i

Fakta må være på plass

Dette gjelder også for de som jobber i kommersielle selskaper som driver offentlige oppgaver som eldreomsorg, barnevern og barnehage, sier Wessel-Aas og legger til et forbehold om at kritikken må være riktig:

– Det er visse krav til saklighet. Kritikken må være basert på et faktisk grunnlag og en kan ikke komme med direkte feil informasjon om egen arbeidsplass, som forutsetning for kritikken, sier Wessel-Aas.

• Helsefagarbeider Maria turte der nesten alle tier: – Det er jeg som er varsleren

VARSLET: Helsefagarbeider og Fagforbundet-medlem Maria Fernandez Torp (til venstre) varslet om blant annet lav bemanning til rådmannen. Her sammen med Elin Bertha Johansen, tillitsvalgt for Fagforbundet.

VARSLET: Helsefagarbeider og Fagforbundet-medlem Maria Fernandez Torp (til venstre) varslet om blant annet lav bemanning til rådmannen. Her sammen med Elin Bertha Johansen, tillitsvalgt for Fagforbundet.

Vidar Eriksen

Mange sjefer setter seg over Grunnloven

Norge er det landet i verden med størst og best ytringsfrihet, ifølge undersøkelser. En viktig grunn til det er loven over alle lover, Grunnloven og paragraf 100. Den starter med å slå fast "Ytringsfridom skal det vera". Men, et av problemene som undersøkelsen til Fagbladet viser: Flertallet vet ikke hva de kan ytre seg om.

Det finnes også flere eksempler på sjefer som har brutt Grunnloven. Jon Wessel-Aas, som er partner i Lund & Co, viser til saker der ledere har nektet folk å ytre seg kritisk til kommunen eller fylkeskommunen på sosiale medier. Ofte blir det vist til lojalitetsplikten og styringsrett.

Les mer om Fagbladets undersøkelse her

Nektet kritikk på Facebook

Advokat Wessel-Aas har skrevet en artikkel der han går igjennom flere brudd på ytringsfriheten til offentlig ansatte. Det er ansatte i spesielt helse- og utdanning som blir kneblet oftest. En fylkeskommune hadde retningslinjer som slo fast at når ansatte skrev noe om egen arbeidsplass i sosiale medier, uttalte de seg på vegne av fylkeskommunen.

En annen leder i en kommune på Østlandet mente at kritikk kunne skade kommunens merkevare. En rektor ble truet med sparken fordi han protesterte offentlig mot kommunens prioriteringer, som han mente ville ramme elever. I alle tre eksemplene slo Sivilombudsmannen fast at lederne tok feil og at de ansatte hadde rett til å ytre seg.

• Hudpleierne ble truet med trekk i lønna om de fortalte hva de tjente

Lojalitetsplikt

Ifølge lojalitetsplikten heter det at ansatte ikke skal komme med ytringer som på en unødvendig måte skader arbeidsplassen. I praksis betyr det brudd på taushetsplikten eller ærekrenkelser, eksempelvis. Undersøkelsen til Fagbladet viser at lojalitetsplikt blir brukt som argument mot at offentlig ansatte skal bruke ytringsfriheten.

Wessel-Aas sier det er vanlig at begrepet lojalitetsplikt blir misbrukt. Han understreker at det er lojalt om en hjelpepleier kommer med kritikk av politikerne og deres prioritering av eldreomsorg, eksempelvis. Eller om hjelpepleieren går ut i media og mener bemanningen er uforsvarlig og går på helsa løs.

• Les hele spørreundersøkelsen om offentlige ansatte og ytringsfrihet her

Når er ytringer illojale?

– Du kan ikke trekke helt interne og personlige konflikter ut i det offentlige rom, uten videre. Eksempelvis hvor drittlei en er en kollega fordi han snakker så mye privat i telefonen. Dette er ikke en kritikk av arbeidsgiver eller system, men personlige forhold som må løses internt, sier Wessel-Aas.

Advokaten forteller at styringsrett er et annet begrep som ofte blir misforstått eller misbrukt. Styringsrett går ut på at det er arbeidsgiverne som kan bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av arbeidsplassen. Offentlig ansatte har stor frihet til å uttale seg på egne vegne og som fagperson.

• Har du kollegaer som suger all energien ut av deg?

Brudd på tillit

Wessel-Aas forteller at ytringer som går på tilliten løs, kan være illojale. Han viser til eksempelet om politimannen som mistet jobben etter å ha kommet med kontroversielle og fremmedfiendtlige poster på Facebook:

– Her kom retten til at de ble tvil om han ville håndheve loven likt og uten diskriminering. Er du derimot IT-medarbeider i en offentlig etat og ikke har noe med publikum å gjøre, kan det være en annen sak. Da kan en kanskje tillate seg å komme med private ytringer på Facebook som politimannen gjorde. Det handler om ytringene er forenelige med folks tillit til stillingen og etaten du jobber i.

Kneblet, hva gjør du?

Om offentlig ansatte opplever begrensninger på ytringsfriheten kan de gjøre flere ting:

– Du klager til dem som har gitt deg advarselen og ber om en begrunnelse. Hvorfor er det i samsvar med Grunnloven å innskrenke din ytringsfrihet? Du trenger ikke å begrunne din ytringsfrihet, det er arbeidsgiver som må begrunne hvorfor den må begrenses, sier advokaten. Om du ikke får medhold eller du er uenig i begrunnelsen, kan du klage videre til Sivilombudsmannen. Det er også mulig å gå til sak og få domstolenes syn på saken.

Manglende ytringer fare for demokratiet

Wessel-Aas mener at ytringsfrihet for dem som jobber i det offentlige er avgjørende for å finne ut om politikken fungerer:

– Det handler om kollektivets rett til å få informasjon fra dem som faktisk kan noe om fagfeltet, og som vet hvor skoen trykker. For demokratiet er dette kanskje den viktigste begrunnelsen for at offentlig ansatte må ha vid ytringsfrihet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy