PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Da Fagforbundet nylig sendte ut en valgkamp-undersøkelse til kommunalt ansatte medlemmer, viste det seg at et stort flertall av de som svarte ikke kjente til at de vil få lavere lønn og dårlige pensjon hvis arbeidsplassen deres blir overtatt av et kommersielt selskap.

Bakgrunnen for spørsmålet er at Høyre i Bergen har sagt at ansatte som ikke ønsker å være med over i privat drift, skal få lov å reservere seg og fortsette å arbeide i kommunen.

I undersøkelsen som Fagforbundet sendte ut på SMS til alle kommunalt ansatte medlemmer, ble de spurt om de ville reservere seg hvis dette ble en aktuell situasjon for dem.

• Yahya fikk lønnshopp på 100.000 kroner da kommunen overtok sykehjemmet

Av de som svarte sa 67 prosent at de ville ha reservert seg, mens 9 prosent sa de ville bli med over i privat drift. 24 prosent sa at de ikke visste hva de kom til å gjøre.

• På Oslos nye sykehjem jobber ingen ekstravakter eller deltid

Over halvparten visste ikke om forskjeller

Når for eksempel et sykehjem driftes av et kommersielt selskap, blir de ansatte omfattet av en NHO-tariffavtale. Ved kommunale sykehjem gjelder tariffavtalen med kommunenes interesseorganisasjon KS, mens ansatte i kommunale sykehjem i Oslo har en egen tariffavtale med Oslo kommune.

• Kommunevalget: Ingenting er avgjort i Norges største byer

Minstelønnsnivået i NHO-avtalen er lavere enn både avtalene med KS og Oslo kommune. Også pensjonsvilkårene er annerledes, og etter Fagforbundets mening dårlige i NHO-avtalen.

Derfor inneholdt undersøkelsen to oppfølgingsspørsmål:

«Visste du at lønn og ubekvemstillegg er lavere i NHO-avtalen»?

Her svarte hele 58 prosent at de ikke visste dette, mens 30 prosent var klar over forskjellene.

Det neste oppfølgingsspørsmålet handlet om pensjon:

«Visste du at NHO-avtalen har dårligere pensjonsvilkår»?

Her svarte 55 prosent at de ikke var klar over dette, mens 38 prosent svarte at det visste de.

Sju av ti vet ikke at de kan miste AFP

Inntil alle ansatte får den nye offentlige tjenestepensjonen som trådte i kraft i 2020, er det også en problemstilling at kommunalt ansatte som er 55 år eller eldre kan miste retten til AFP hvis arbeidsplassen deres legges ut på anbud og driften overtas av et kommersielt selskap. AFP (Avtalefestet pensjon) gjør at du har mulighet til å gå av med pensjon fra du er 62 år.

Reglene for hvem som kan få AFP er strengere i privat sektor enn i det offentlige, og du må ha vært ansatt i en bedrift med tariffavtale i minst sju av de siste ni årene for å få rett til AFP. Dermed mister ansatte denne muligheten hvis de er 55 år eller eldre.

Når medlemmene fikk spørsmål om AFP, sa 74 prosent av de som svarte at de ikke var klar over dette, mens 19 prosent visste det.

Etter å ha svart på disse spørsmålene fikk medlemmene på nytt spørsmål om de ønsket å reservere seg eller bli med over i privat drift. Da sank andelen som ville være med til en ny privat driver fra 9 til 5 prosent. Også andelen som ikke visste hva de ville gjøre, sank fra 24 til 11 prosent, mens 84 prosent ville reservere seg.

• Snart er det val: Slik bruker du makta di

Mette Nord: Svært alvorlig

– Det er svært viktig at medlemmene våre blir kjent med disse problemstillingene før de stemmer, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Vi må gjøre alt vi kan før valget med å informere om hva konkurranseutsetting og privatisering handler om, sier Mette Nord.

Helge Rønning Birkelund

Hun mener det er alvorlig at så mange kommunalt ansatte medlemmer ikke kjenner konsekvensene av at arbeidsplassen deres blir konkurranseutsatt.

– Har Fagforbundet vært for dårlig til å informere om disse konsekvensene?

– Fram til nå har ikke omfanget av konkurranseutsetting av kommunale tjenester og privat drift vært så stort i omfang. Dersom høyresiden får mulighet til å innfri valgløftene sine om privat drift i det omfanget de har lovet foran dette valget, så vil det bli en helt ny hverdag for mange av medlemmene våre.

– I første omgang gjelder dette helse og omsorg, men det kan fort spre seg over til andre områder, sier Mette Nord.

– Derfor må vi nå gjøre alt vi kan før valget med å informere om hva konkurranseutsetting og privatisering handler om, sier hun.

Ønsker økt bemanning i velferdstjenestene

Forbundet sendte undersøkelsen på SMS til drøyt 156.000 kommunalt ansatte. De fikk inn 10.557 svar, det vil si ca. 7 prosent.

• Se hvor mange helsefagarbeidere din kommune kan finansiere med eiendomsskatten

Av andre viktige saker for de som svarte er økt bemanning i velferdstjenestene (41 prosent), og at kommunene heller bør bruke eiendomsskatt på bedre bemanning i helsevesenet og eldreomsorgen og på barnehager og skoler framfor å fjerne eller å kutte i denne skatten. (67 prosent er helt enig eller litt enig i dette).