Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det er for lav bemanning i forhold til arbeidsmengden, sier verneombud Solveig Teien Nyhuus og kollega Vibeke Rossnes som er tillitsvalgt for Fagforbundet i LO.

De jobber begge ved Navs kontor i bydelen Grünerløkka i Oslo, byens største kontor med rundt 240 ansatte.

Nav har både en statlig og en kommunal del, og i den statlige delen av dette kontoret, ligger sykefraværet så langt i år på 12,9 prosent.

Det er omtrent dobbelt så høyt som snittet i samfunnet sett under ett – det ligger på 6,5 prosent.

For Nav sett under ett har sykefraværet så langt i år ligget på 8,6 prosent i den statlige delen av etaten. Det betyr at hver dag er i snitt 1263 personer borte fra jobb.

Nyhuus og Rossnes ser bare én forklaring på hvorfor de sliter med stort fravær akkurat hos dem:

– Arbeidsbelastningen er for stor.

• Flere får sosialhjelp – særlig én gruppe øker kraftig

Vanskelig å hente inn vikarer

Høyest på statistikken troner Navs kontor i bydelen Stovner. Der hadde de statlig ansatte i august et fravær på 26 prosent. Snittet så langt i år er 19,7 prosent.

Mens enkelte kontor i Oslo kan slite med dårlig arbeidsmiljø og konfliktfylt ledelse, mener de to at dette ikke er tilfelle hos dem.

– Vi har veldig god kommunikasjon med ledelsen, sier Nyhuus.

– Ja, her kan man gi uttrykk for det man mener, føyer Rossnes til.

De har inntrykk av at kollegene synes det er hyggelig å komme på jobb, selv om arbeidsdagene er hektiske.

– Men det er så klart en grense for hvor langt vi kan strekke oss, sier Rossnes.

Hun forklarer at når noen er borte, er det ikke bare å sette inn en vikar.

– Det tar lang tid å lære seg regelverket. På kommunal side regner man minst halvannet år for å klare å håndtere det godt nok.

• Disse yrkene har mest helseplager: – Umulig å jobbe til pensjonsalder

Flere brukere og nye grupper

Arbeidspresset har også økt fordi det kommer flere brukere.

Ifølge sjefen ved det lokale Nav-kontoret, Lise Andersen, er det rundt 100 nye brukere som tar kontakt hver måned.

Både hun og de ansatte har bitt seg merke i at klientgruppen ikke bare har vokst, men at den også har endret seg den siste tiden.

En av forklaringene er økt digitalisering av Navs tjenester.

– Vi så for oss at dette skulle frigjøre tid, men de som henvender seg til oss, er de med størst bistandsbehov. De har et vanskeligere liv med flere utfordringer. Dette er komplekse oppgaver å løse, og løsningen krever innsats fra flere etater, ikke bare Nav.

– Men det forventes mye av oss, oppsummerer hun.

• Renholder Marianne vet aldri hvor hun skal jobbe i morgen. Det stortrives hun med

– Signaliserer indirekte at vi er late og sløser

Hovedverneombudene for Nav i Oslo poengterer at sykefraværet har økt jevnt og trutt de siste årene, og at Grünerløkka hadde et høyt fravær også før pandemien.

De tror også at tallene nå er enda høyere enn det som vises i statistikkene, fordi mange jobber hjemmefra mens de er småsyke, uten å registrere fravær.

Jens Eskedal, hovedverneombud for den statlige delen av Nav, peker samtidig på andre årsaker som spiller inn:

– Vold, trusler og uthenging av ansatte, får enkelte til å slite eller falle fra. Vi har også arbeidsmiljøkonflikter noen steder. Det er typisk slik at hestene bites når krybben er tom, og da øker grunnlaget for misnøye.

Eskedal tror også at mange år med såkalt avbyråkratisering fra politikerhold, har hatt en negativ innvirkning på de ansatte.

– Alt snakket om at de offentlige utgiftene må ned, signaliserer indirekte at de ansatte er late og sløser. Men det økende arbeidspresset og et utfordrende arbeidsmiljø gir stadig større belastninger for de ansatte. Dette er noe Arbeidstilsynet har påpekt etter tilsyn ved flere Nav-kontor i Oslo i 2023, framhever hovedverneombudene.

De er hovedverneombud for henholdsvis statlig og kommunal sektor i Nav i Oslo. Jens Eskedal (t.v.) og Odd Dagfinnn Øien ønsker en tydeligere prioritering av hvem Nav skal hjelpe og hvordan det skal skje, for ressusene strekker ikke til.

Ole Palmstrøm

Følelsesmessig belastning

Odd Dagfinn Øien som er hovedverneombud for den kommunale delen i Oslo, er blitt møtt med at sykefraværet er høyt i hele Oslo.

Dette synes han ikke duger som forklaring.

– Det jeg ser, er vakante stillinger, stadige budsjettinnsparinger og IT-systemer som trenger kostnadskrevende fornyelser i statlig del av Nav. På kommunal side har man ansvar for sosialklientene, den mest krevende gruppen å jobbe med. Jeg tror nok det kan påvirke fraværet i negativ retning, sier Øien.

– Ja, det er høy følelsesmessig belastning for de som har direkte kontakt med brukerne, føyer Eskedal til.

Han poengterer at sykefraværet i Nav er lavere i de avdelingene som kun jobber administrativt enn der hvor man har utstrakt brukerkontakt.

– Så hvordan skal dette bli bedre?

Eskedal og Øien mener det trengs en mye tydeligere prioritering av hvem Nav skal hjelpe og på hvilken måte.

– Politikerne må ha et realistisk bilde av hva som er mulig, mener de.

– De foreslår noen ganger tiltak som kanskje er populære ute i samfunnet, men som ikke er mulig å få gjennomført innenfor rammene våre. Det ender med at de tar æren for de gode forslagene, mens vi får kjeften når vi ikke makter å gjennomføre dem.

• Mye stress på jobb? Gjenvinn roen med disse avspenningsøvelsene

Ser andre årsaker enn bemanning

Nav-sjefen på Grünerløkka mener sykefraværet ikke bare skyldes for dårlig bemanning.

Hun viser til at de har hatt flere store organisasjonsendringer de siste årene, og de har vært på flyttefot i halvannet år mens lokalene ble pusset opp.

– Da vi endelig kom på plass igjen her, var det som om folk ramlet litt sammen, sier Andersen.

– Økonomien tillater ikke at vi ansetter nye når noen har permisjon eller slutter.

Under pandemien fikk mange kontor inn ekstra ansatte, men disse ble ikke med videre da samfunnet åpnet opp igjen.

– Det var utfordrende for alle å miste kolleger, sier sjefen for kontoret på Grünerløkka.

• Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år

Ledelsen er bekymret

Gunhild Løkkevol, HR-direktør i Nav på nasjonalt nivå, skriver i en e-post til FriFagbevegelse at de selvsagt er bekymret for et økende sykefravær.

I de avdelingene som er tettest på brukerne, ligger det nå på 9,5 prosent på landsbasis, i statlig del. Årsaken er sammensatt, mener hun.

Løkkevol viser til høstens medarbeiderundersøkelse, gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Den viste at de ansatte har et stort engasjement for jobben sin, men at de opplever høy arbeidsbelastning og stort tidspress i jobben.

– Andre forhold som påvirker sykefraværet, er en høy andel av kvinnelige ansatte (70 prosent). Kvinner har generelt høyere sykefravær. I tillegg kommer «long-covid-effekten» som også treffer våre ansatte.

På spørsmål om hva de gjør for å få ned sykefraværet, svarer hun slik:

– Innsiktsarbeid og god og tett sykefraværsoppfølging er viktig i dette arbeidet. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen gir hver enkelt driftsenhet verdifull innsikt om forhold som påvirker sykefraværet og gir grunnlag for å iverksette tiltak.