Erlend Angelo
baj@fagbladet.no
Fredag kom Teknisk beregningsutvalg (TBU) med sin diagnose av norsk økonomi. Prisveksten var på lave 1,2 prosent fra 2019 til 2020.
– Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig. Dette skyldes i hovedsak nedstengningen av økonomisk virksomhet, atferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris, kan man lese i rapporten fra TBU.
1,2 prosent er noe lavere enn det regjeringen tidligere har operert med, et anslag som ble gitt i februar og som er med å danne grunnlag for revidert statsbudsjett. Dette anslaget var på 1,5 prosent.
Beregningene til TBU er en viktig del av grunnlaget for lønnsoppgjøret i Norge. Derfor har det vært knyttet stor spenning til hvor tallene ville ligge.
• Denne mannen mener vi bør forhandle lønna ned: – Ingen automatikk i økt kjøpekraft
I Norges Banks Pengepolitiske rapport, som ble publisert torsdag, ble det anslått en prisvekst på 1,6 prosent. Dette ifølge Dagens Næringsliv.
– Verdiskapingsfallet vil være betydelig i år og uten sidestykke i nyere økonomisk historie, fastslår sjeføkonom i NHO Øystein Dørum på egne nettsider.
1,2 prosent er for øvrig den laveste prisveksten siden 2012. Da var den på 0,7 prosent, ifølge en oversikt hos Smartepenger.no, der man kan sjekke prisveksten helt tilbake til 1865.
Mørke skyer
Et samlet prognosemiljø ser mørke skyer på den økoniske horisonten. Basert på en antagelse om at koronasmitten holdes nede, anslår Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet et fall i BNP Fastlands-Norge på rundt 3–4 prosent i 2020.
Andre anslår en noe større nedgang. 10. juni beregnet OECD at BNP Fastlands-Norge reduseres med 7 prosent i 2020, også dette forutsatt at det ikke kommer en ny smittebølge.
• Forbundstopp ser ingen grunn til å senke lønnskravene
Norges Bank anslo 18. juni at fallet i BNP blir på 3,5 prosent. Finansdepartementet anslo 12. mai nedgangen til 4,0 prosent i Revidert Nasjonalbudsjett, mens Statistisk sentralbyrå 5. juni anslo nedgangen til 3,9 prosent.
Også anslagene for årslønnsveksten varierer. Der Finansdepartementet anslår en vekst på 1,5 prosent, og Norges Bank 1,9 prosent, anslår SSB en vekst på 2,2 prosent.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø