Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom fredag med sin diagnose av norsk økonomi. Prisveksten var på lave 1,2 prosent fra 2019 til 2020.

• Dystre utsikter for norsk økonomi: – Verdiskapingsfall uten sidestykke

Prisveksten er svært viktig ettersom dette danner grunnlaget for lønnsforhandlingene som starter til høsten. Forhandlingene skulle egentlig startet i mars, men ble som kjent utsatt som følge av koronakrisen.

Sterke stemmer har fra før tatt til ordet for et meget moderat lønnsoppgjør i år. Nettopp på grunn av koronakrisen, som har ført til at både stat, kommuner og private bedrifter og personer har tapt enorme summer som følge av et nedstengt samfunn.

Blant tilhengerne av moderasjon er blant annet Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, som sier følgende til NTB:

– Våre bedrifter sier at de egentlig hadde trengt at lønnen ble forhandlet ned.

• – Ingen automatikk i økt kjøpekraft

«Derfor bør alle offentlig ansatte få null i lønnsoppgjøret for koronaåret 2020», utbasunerte Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, på eget nettsted i mai. Stavrum argumenterte på følgende vis:

«Før korona drømte og budsjetterte man med lønnsvekst, men det er en kostnad som bør kuttes i år. Når offentlig sektor verken har permitteringer eller oppsigelser, og de ansatte samtidig drar nytte av ekstremt lav rente, bør det være nulloppgjør i offentlig sektor, inkludert både ansatte, ledere og politikere. En trygg jobb er luksus i disse koronatider.»

Et forslag som ifølge Stavrums kalkulatorferdigheter tilsier at Kommune-Norge spares for 5–6 milliarder kroner i årlige utgifter. Oslos andel av dette blir over en halv milliard kroner.

Stavrum er kjent for å slå an en tabloid tone i slike debatter, men er ikke alene i denne saken: Også mange kommuneledere regner med at lønnsoppgjøret for deres ansatte blir beskjedent i år.

• Ordførere og rådmenn spår et magert lønnsoppgjør i kommunene

– Mer, ikke mindre

Men til alle lønnsbremsene og nulloppgjør-tilhengerne har Fagforbundets leder Mette Nord følgende klare beskjed:

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, slik enkelte på arbeidsgiversida gir inntrykk av. Det er uaktuelt for oss å godta at alle dem som har stått på under koronakrisa skal få mindre i lønningsposen, enten det er helsefagarbeidere, barnehageansatte eller andre som har gjort en stor innsats i velferdstjenestene.

Fagforbundets leder peker på fire punkter som blir sentrale krav under årets lønnsoppgjør:

• Våre medlemmer skal få mer i lønn, ikke mindre.

• De som kjemper for særinteressene skal ikke få gjennomslag. Nå gjelder det å stå sammen.

• De som har stått på i koronakrisa skal ikke straffes ved at de må løpe enda raskere eller risikere å miste jobben. Kommuneøkonomien må sikres.

• Vi må stå sammen for å bekjempe arbeidsløsheten. Lønnsoppgjøret skal bidra til at flere får jobb – ikke færre. For å dempe konsekvensene av koronakrisa, må folks kjøpekraft opprettholdes.

– Ikke et koronaoppgjør

For Fagforbundet er det, tross en vanskelig og krevende situasjon, viktig å se helheten i oppgjøret der særinteressene ikke skal få gjennomslag

– For oss er det viktig at uavhengig av nivå det er å forhandle om, så skal alle tilgodeses. Alle har spilt en utrolig viktig rolle i det å håndtere krisen. Mange har stått i front, men det er også mange usynlige krigere som har bidratt til at samfunnet har gått rundt. Mange av disse representerer vi i Fagforbundet. Det er de samme premisser som for et normalt oppgjør. Dette er et oppgjør i en koronatid. Det kan ikke være et koronaoppgjør, sier Nord.

– Med særinteresser, hvem eller hva mener du da?

– Det er noen som har vært i front, men også mange usynlige krigere som har bidratt til å sikre kvaliteten på sykehusene, bryte smitteveier. Være tilgjengelig og sørge for logistikk slik at de som har vært i front med de sykeste har fått gjort jobbene sine. De har sørget for tilgang på helt nødvendige tjenester, logistikk og transport, og har stått på døgnet rundt. Det viktig å se på samarbeidet og helheten. Denne krisen viser hvor avhengig vi er av hverandre.

– Mener du Sykepleierforbundet?

– En kan peke på enkeltgrupper, men det nytter ikke. Dette har vært et samarbeid. Vi er avhengig av hverandre. Derfor kan man ikke si at enkeltyrkesgrupper skal tilgodeses. Her har det vært et lagspill som har vært helt nødvendig.

Sykepleierforbundet, som ikke er en del av LO-gruppen av fagforeninger, har truet med streik dersom de blir tilbudt et nulloppgjør for deres medlemmer i 2020. Nord, som leder et forbund som organiserer både sykepleiere og en rekke andre grupper i helsevesenet, vil ha et bredere godt oppgjør.

– Om det er sykepleiere eller helsefagarbeidere en peker på som vinnere, så vil det være å usynliggjøre den utrolig viktige jobben alle har spilt, sier Nord.

Lønnsfest i fjor

Norske arbeidstakere hadde lønnsfest i fjor, kunne Fagbladet opplyse om i februar. Lønnsøkningen i fjor var på gjennomsnittlig 3,4 prosent, mens prisene økte med 2,2 prosent. Det gir en reallønnsvekst på 1,2 prosent.

• Offentlig ansatte økte lønna mest

Aller mest økte lønna for offentlig ansatte. Det er nemlig ansatte i kommune og stat som har drevet lønnsveksten oppover. Der kommuneansatte i gjennomsnitt fikk 3,5 prosent, fikk statsansatte 3,8 prosent.

Den konkurranseutsatte industrien, som i utgangspunktet skal legge rammene for de andre oppgjørene, fikk en økning på 3,1 prosent.