Ordførere og rådmenn spår et magert lønnsoppgjør i kommunene

Norgesbarometeret

Verken ordførere eller rådmenn i norske kommuner forventer et kostbart lønnsoppgjør i år. Det viser en undersøkelse som Norgesbarometeret har gjort for Fagbladet.

2020061912582720200619152519

per.flakstad@fagbladet.no

Rådmenn eller ordførere tror riktignok ikke på den lønnsnedgangen som industrisjef i NHO Stein Lier Hansen ønsker seg. Men de tror heller ikke på noen lønnsfest, eller noe i nærheten.

Dystre utsikter for norsk økonomi: – Verdiskapingsfall uten sidestykke

De aller fleste tror at resultatet av årets oppgjør i kommunal sektor vil bety at de ansatte opprettholder kjøpekraften, men at de ikke kommer til å få noen reallønnsøkning, det vil si at lønnen øker mer enn prisene stiger.

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

Ordførere minst pessimistiske

Ingen av de spurte tror på en betydelig lønnsvekst.

Spørsmålet som ble stilt til 145 ordførere og rådmenn var følgende: Hvilke forventninger har din kommune til årets lønnsoppgjør i kommunesektoren?

Når Norgesbarometeret har analysert svarene, viser det seg at rådmenn er mer pessimistiske enn ordførerne.

Mens 48 prosent av rådmennene har svart «ingen reallønnsøkning», er det tilsvarende tallet blant ordførerne 27.

41 prosent av ordførerne har svart «opprettholde kjøpekraft», mens det tilsvarende tallet blant rådmenn er 29.

Så lavt kan tillegget bli i år: – Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

Høyreordførere mest pessimistisk

Blant ordførerne er det også forskjell når det gjelder partitilhørighet.

Høyre-ordførere er noe overrepresentert blant dem som ikke tror på reallønnsvekst (45 prosent) mens 18 prosent av dem tror på moderat lønnsvekst.

Tilsvarende tall for Arbeiderparti-ordførere er 39 og 20.

Forsker tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

Lokalpolitikere fra Høyre mest fornøyd med regjeringen

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tidligere i år, var kommunenes lønnsvekst redusert fra 3,6 til 1,5 prosent. Ifølge regjeringen ville dette gi 9,1 milliarder kroner som kommunene kunne bruke på noe annet enn lønn.

Regjeringens prognose er omstridt. Statistisk sentralbyrå har lagt inn 2 prosent i sine beregninger om lønnsvekst.

I sitt folkevalgtbarometer har Norgesbarometeret har stilt kommunestyrerepresentanter spørsmål om hvordan de vurderer regjeringens håndtering av koronaepidemien når det gjelder støtte til arbeidstakere.

Blant Arbeiderparti-representantene svarer 19 prosent «svært dårlig» eller «dårlig». Tilsvarende tall for Høyre-representanter er 1.

70 prosent av Høyre-representantene mener regjeringens håndtering når det gjelder arbeidstakere har vært «svært bra» eller «bra», mens bare 20 prosent av representantene fra Arbeiderpartiet er like positive.

Mette Nord er ikke fornøyd

En som ikke er fornøyd med regjeringens håndtering er Fagforbundets leder, Mette Nord:

Mette Nord

Mette Nord

Jan-Erik Østlie

– Regjeringen ikke har kompensert ekstrautgiftene og de tapte inntektene som krisen har påført kommunene. Dette har ført til at en rekke kommuner nå føler seg tvunget til å forberede dramatiske kutt, også i helse- og omsorgssektoren, sier Nord.

Fagforbundet: – Dette er ikke et koronaoppgjør

Disse kuttplanene kom blant annet fram i en undersøkelse byrået Sentio gjorde for bladet Kommunal Rapport før revidert statsbudsjett ble lagt fram i slutten av mai (lenken går til et abonnementsnettsted). I denne undersøkelsen sa 72 prosent av de spurte ordførerne og kommunedirektørene/rådmennene at deres kommune vurderte kutt. Etter revidert budsjett ga KS-leder Bjørn Arild Gram i likhet med Mette Nord uttrykk for at budsjettet ikke var nok til å motvirke dette.

Nå krever Nord at noe gjøres.

Mette Nord blir provosert av budsjettet: – Regjeringen svikter helsearbeiderne

– Vi krever at de som har stått på i krisen skal være trygge for framtida. Nå ser vi at kommunene forbereder seg på massive kutt som vil ramme våre medlemmer. Vi finner oss ikke i at de som har gjort en stor innsats under koronakrisa skal rammes av nedskjæringer. Vi godtar ikke at de skal bli nødt til å løpe enda raskere eller i verste fall miste jobbene sine, sier hun.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy