Kommunenes økonomi er vanskelig før lønnsoppgjøret

En av tre kommuner vurderer å permittere, og kommunepolitiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

MANGE HENSYN: Mange medlemmer jobber på grensen til det forsvarlige under koronapandemien. De fortjener virkelig å bli vedsatt med noe mer enn applaus. Men vi vet jo også at kommunenes økonomi er vanskelig, sier Helene Skeibrok som er leder i Fagforbundet Innlandet.

Birgit Dannenberg

– Vi har mange grupper som har gjort en kjempeinnsats i denne vanskelige tiden. Helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte, bussjåfører og mange andre grupper, sier Helene Skeibrok – regionleder i Fagforbundet Innlandet.

2020052010261220200522080735

per.flakstad@fagbladet.no

Norsk Sykepleierforbund har allerede raslet med streikesablene. De forventer belønning for innsatsen under koronapandemien. Det samme gjør mange av Fagforbundets medlemmer. Men alt tyder på et moderat lønnsoppgjør.

Helene Skeibrok – regionleder i Fagforbundet Innlandet – sier inntrykket er at medlemmene forventer at innsatsen også skal bli påskjønnet i det kommende lønnsoppgjøret.

– Jeg tror mange ønsker at innsatsen deres skal bli sett og verdsatt med noe mer enn applaus, sier Skeibrok.

Samtidig er hun innforstått med at det kommer til å bli et krevende oppgjør der en vanskelig kommuneøkonomi skal balanseres mot de ansattes lønnstillegg.

Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk, får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent, vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør» siden overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått ventet lønnsvekst til 2 prosent.

{f1}

Frontfagene tar regjeringens lønnsvekst-kutt med en klype salt

Alvdal-politiker ville kutte ansattes lønn med 10 prosent

– Tilbakemeldingene fra medlemmene våre er at mange er provosert over at regjeringen velter denne delen av dugnaden over på de kommuneansatte, sier Skeibrok.

Mest provosert er hun over Alvdal kommune, der høyrepolitiker Tirill Langleite foreslo at både ansatte og politikere skulle kutte lønna med 10 prosent i fire måneder som et ledd i dugnaden.

– I Alvdal jobber 70 prosent av de kvinnelige ansatte deltid. Det lett å tenke seg økonomien til en som må kutte 10 prosent av inntekten i en deltidsstilling i yrker som i utgangspunktet ikke er spesielt godt lønnet.

– Det er provoserende at politikere som er arbeidsgiverrepresentanter for de ansatte i kommunen kommer med et slikt forslag, sier Skeibrok.

Det hører med til historien at forslaget ble nedstemt da det ble behandlet i formannskapet tidligere i mai.

Sykepleierne vil ha mer

Sykepleierne er den gruppen som har gått hardest ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

Hun utelukker ikke streik i årets oppgjør.

Dette fikk Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret.

Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.

Fellesforbundet: Vi skal stille krav

I et tidligere intervju med Fagbladet sa administrativ leder i LO Kommune, Pål Skarsbak, at han ikke ser for seg at frontfagsmodellen blir utfordret. Han forventer å måtte forholde seg til en nøktern ramme.

Selv om arbeidsgiversiden forventer svært lave lønnskrav, sier Jørn Eggum at Fellesforbundet kommer til å stille krav.

– Det er min jobb å sikre at vi får en rettmessig del av verdiskapingen, og det skal vi gjøre også i år. Men vi skal ikke forhandler medlemmene ut av bedriftsporten. Den helheten skal vi ivareta, sier han til Klassekampen.

SSB-prognose: Vi kan vente oss flere år med rekordlav lønnsvekst

30 prosent av kommunene vurderer å permittere

I en undersøkelse som Sentio har gjort for Fagforbundet svarer 30 prosent av kommunene som er spurt at de vurderer å permittere ansatte under koronakrisen.

KS-leder Bjørn Arild Gram er bekymret over situasjonen. KS, som er kommunenes interesseorganisasjon, har bedt om garantier fra regjeringen om at den skal sikre kommunenes økonomi i år, men han var ikke fornøyd med det kommunene fikk i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringens anslag over økte kostnader og lavere inntekter i kommunene ligger på drøyt milliarder kroner, mens KS mener tapet ligger et sted mellom 23 og 33 milliarder.

– Fortjener å bli verdsatt med mer enn applaus

Helene Skeibrok i Fagforbundet Innlandet håper det er mulig å lande et oppgjør i kommunal sektor der de ansatte opplever at innsatsen deres blir verdsatt.

– Jeg mener selvsagt ikke at vi skal ha et lønnsoppgjør som ligger så høyt at kommunene blir nødt til å nedbemanne og tilby dårligere tjenester. Samtidig bør det være rom for lønnstillegg.

– Situasjonen er ulik fra kommune til kommune. Noen har nesten ikke smitte i det hele tatt mens andre – som Sør-Odal – er hardt rammet. Pr. 18. mai er 48 av de ansatte i korona-karantene. 18 av dem jobber på langtidsavdelingen og 30 ved korttidsavdelingen ved Sør-Odal sykehjem.

– For å få turnusen til å gå rundt og ta vare på beboerne jobber resten av de ansatte og vikarer på grensen til det forsvarlige.

– De fortjener virkelig å bli verdsatt med noe mer enn applaus, sier Helene Skeibrok.

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy