Så lavt kan tillegget bli i år: – Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt
Selv om offentlig ansatte helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte og mange andre yrkesgrupper har fått velfortjent applaus for sin innsats i krisen, er det lite som tyder på at dette vil bli fulgt opp med rause lønnstillegg i år.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det blir lønnsoppgjør til høsten, men de kommuneansatte kommer til å få mindre enn det som var forventet før koronakrisen.
I forbindelse med presentasjonen av revidert budsjett ga regjeringen noen signaler som av mange ble oppfattet som nærmest å avlyse årets lønnsoppgjør.
Utsatt, ikke avlyst
– Det blir lønnsoppgjør også i år, slår administrativ leder i LO Kommune Pål Skarsbak fast.
– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men det er utsatt, fortsetter han.
Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning i kommuneoppgjøret er satt til 15. september.
Først skal den konkurranseutsatte industrien gjøre unna sitt oppgjør, det såkalte frontfaget som er normgivende for de andre lønnsoppgjørene.
Fristen for en forhandlingsløsning i dette oppgjøret er 21. august.
• Mette Nord blir provosert: – Regjeringen svikter helsearbeiderne
Lavere tillegg
– Partene i kommuneoppgjøret har snakket sammen hele veien, og planleggingen pågår. Det blir krav og forhandlinger på vanlig måte, sier Pål Skarsbak til Fagbladet.
Formelt sett blir det altså «business as usual», men årets oppgjør blir likevel helt spesielt på grunn av koronakrisen.
I revidert nasjonalbudsjett nedjusterte regjeringen kostnadene til lønnsvekst i kommunene fra 3,6 til 1,5 prosent.
– Det er viktig å understreke at dette er prognoser, og de treffer sjelden, sier Skarsbak.
KS har basert sine anslag på siste prognose fra Statistisk sentralbyrå som mener lønnsveksten vil være 2 prosent.
Samtidig er forventet prisvekst også justert ned fra 1,5 prosent i den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg i februar til rundt 1 prosent i revidert budsjett i mai.
– Før lønnsoppgjøret i vår ble det snakket om rammer på pluss/minus 3 prosent. Men det var før koronakrisen ga en helt annen økonomisk situasjon både i Norge og for våre handelspartnere. Uten at jeg vil forskuttere det utsatte oppgjøret til høsten, tror jeg ikke det er realistisk å forvente så store lønnstillegg som vi så for oss i februar/mars, sier Skarsbak.
• Regjeringen anslår lønnsvekst på 1,5 prosent
KS: Må bli et nulloppgjør
Selv om offentlig ansatte helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte og mange andre yrkesgrupper har fått velfortjent applaus for sin innsats i krisen, er det lite som tyder på at dette vil bli fulgt opp med rause lønnstillegg i år.
Ifølge KS, kommunenes interesseorganisasjon, må det bli et nulloppgjør og knapt nok det.
KS har beregnet at kommunene har tapt et sted mellom 18-27 milliarder kroner på virusutbruddet. Selv med de ekstra pengene som regjeringen har varslet til kommunene, mener KS at økonomien vil bli vanskelig i tiden som kommer.
• KS ønsket seg et tydelig budskap fra regjeringen: – Den leverer ikke varene
Hvis resultatet i frontfagene blir en lønnsvekst på rundt 1,5 prosent, vil dette være normgivende for de andre oppgjørene. Ifølge KS er dette penger som allerede er brukt opp i kommunesektoren i form av overheng og glidning. (Se faktaboks).
– KS må selv stå for sine beregninger. Vi skal fremme krav og forhandle på vanlig måte. Men at det er en spesiell situasjon med trange rammer og lite handlingsrom i år, er nok noe vi må forholde oss til, sier Pål Skarsbak.
• Revidert nasjonalbudsjett: 2,1 milliarder mer til kommunesektoren
Den norske modellen viser sin styrke
– Rammene for oppgjøret i blant annet kommunene vet vi foreløpig lite om, så lenge det fortsatt er stor usikkerhet rundt hva som kan bli resultatet i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO, sier Skarsbak.
– Men med en arbeidsledighet vi knapt har sett maken til siden krigen, og at Fellesforbundet har medlemmer i virksomheter og bransjer som er hardt rammet av koronakrisen, er det liten grunn til å tro noe annet enn et nøkternt resultat.
– Vi har et system i Norge der den konkurranseutsatte industrien er normgivende for den kollektive lønnsdannelsen. Vi ser ikke for oss at det er noen grunn til å gå bort fra denne modellen, selv om det er en spesiell situasjon i år, fortsetter han.
Han mener den norske modellen, med trepartssamarbeid og kollektiv lønnsdannelse der ansvarlige parter i arbeidslivet forhandler seg fram til et resultat er viktig i kriser som dette.
– I diskusjonen rundt krisestyring og fullmaktslover har den norske samarbeidsmodellen stått fram som en viktig del av alt som skal berge oss gjennom denne krisen.
– Koronakrisen har vist at den norske modellen fungerer, sier Pål Skarsbak.
• Meninger: Forstår kommunale ledere betydningen av trepartssamarbeidet?
