Så lavt kan tillegget bli i år: – Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

Du kan vente småpenger i lønnstillegg i år – Regjeringen Solberg anslår et oppgjør på 1,5 prosent.

Du kan vente småpenger i lønnstillegg i år – Regjeringen Solberg anslår et oppgjør på 1,5 prosent.

Selv om offentlig ansatte helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte og mange andre yrkesgrupper har fått velfortjent applaus for sin innsats i krisen, er det lite som tyder på at dette vil bli fulgt opp med rause lønnstillegg i år.

2020051509204220200515093725

per.flakstad@fagbladet.no

Det blir lønnsoppgjør til høsten, men de kommuneansatte kommer til å få mindre enn det som var forventet før koronakrisen.

I forbindelse med presentasjonen av revidert budsjett ga regjeringen noen signaler som av mange ble oppfattet som nærmest å avlyse årets lønnsoppgjør.

LØNNSOPPGJØR: Vi skal fremme krav og forhandle på vanlig måte. Men at det er en spesiell situasjon med trange rammer og lite handlingsrom i år, er nok noe vi må forholde oss til, sier administrativ leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

LØNNSOPPGJØR: Vi skal fremme krav og forhandle på vanlig måte. Men at det er en spesiell situasjon med trange rammer og lite handlingsrom i år, er nok noe vi må forholde oss til, sier administrativ leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Per Flakstad

Utsatt, ikke avlyst

– Det blir lønnsoppgjør også i år, slår administrativ leder i LO Kommune Pål Skarsbak fast.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men det er utsatt, fortsetter han.

{f2}

Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning i kommuneoppgjøret er satt til 15. september.

Først skal den konkurranseutsatte industrien gjøre unna sitt oppgjør, det såkalte frontfaget som er normgivende for de andre lønnsoppgjørene.

Fristen for en forhandlingsløsning i dette oppgjøret er 21. august.

Mette Nord blir provosert: – Regjeringen svikter helsearbeiderne

Lavere tillegg

– Partene i kommuneoppgjøret har snakket sammen hele veien, og planleggingen pågår. Det blir krav og forhandlinger på vanlig måte, sier Pål Skarsbak til Fagbladet.

Formelt sett blir det altså «business as usual», men årets oppgjør blir likevel helt spesielt på grunn av koronakrisen.

I revidert nasjonalbudsjett nedjusterte regjeringen kostnadene til lønnsvekst i kommunene fra 3,6 til 1,5 prosent.

– Det er viktig å understreke at dette er prognoser, og de treffer sjelden, sier Skarsbak.

KS har basert sine anslag på siste prognose fra Statistisk sentralbyrå som mener lønnsveksten vil være 2 prosent.

Samtidig er forventet prisvekst også justert ned fra 1,5 prosent i den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg i februar til rundt 1 prosent i revidert budsjett i mai.

– Før lønnsoppgjøret i vår ble det snakket om rammer på pluss/minus 3 prosent. Men det var før koronakrisen ga en helt annen økonomisk situasjon både i Norge og for våre handelspartnere. Uten at jeg vil forskuttere det utsatte oppgjøret til høsten, tror jeg ikke det er realistisk å forvente så store lønnstillegg som vi så for oss i februar/mars, sier Skarsbak.

Regjeringen anslår lønnsvekst på 1,5 prosent

KS: Må bli et nulloppgjør

Selv om offentlig ansatte helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte og mange andre yrkesgrupper har fått velfortjent applaus for sin innsats i krisen, er det lite som tyder på at dette vil bli fulgt opp med rause lønnstillegg i år.

Ifølge KS, kommunenes interesseorganisasjon, må det bli et nulloppgjør og knapt nok det.

KS har beregnet at kommunene har tapt et sted mellom 18-27 milliarder kroner på virusutbruddet. Selv med de ekstra pengene som regjeringen har varslet til kommunene, mener KS at økonomien vil bli vanskelig i tiden som kommer.

KS ønsket seg et tydelig budskap fra regjeringen: – Den leverer ikke varene

Hvis resultatet i frontfagene blir en lønnsvekst på rundt 1,5 prosent, vil dette være normgivende for de andre oppgjørene. Ifølge KS er dette penger som allerede er brukt opp i kommunesektoren i form av overheng og glidning. (Se faktaboks).

{f1}

– KS må selv stå for sine beregninger. Vi skal fremme krav og forhandle på vanlig måte. Men at det er en spesiell situasjon med trange rammer og lite handlingsrom i år, er nok noe vi må forholde oss til, sier Pål Skarsbak.

Revidert nasjonalbudsjett: 2,1 milliarder mer til kommunesektoren

Den norske modellen viser sin styrke

– Rammene for oppgjøret i blant annet kommunene vet vi foreløpig lite om, så lenge det fortsatt er stor usikkerhet rundt hva som kan bli resultatet i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO, sier Skarsbak.

– Men med en arbeidsledighet vi knapt har sett maken til siden krigen, og at Fellesforbundet har medlemmer i virksomheter og bransjer som er hardt rammet av koronakrisen, er det liten grunn til å tro noe annet enn et nøkternt resultat.

– Vi har et system i Norge der den konkurranseutsatte industrien er normgivende for den kollektive lønnsdannelsen. Vi ser ikke for oss at det er noen grunn til å gå bort fra denne modellen, selv om det er en spesiell situasjon i år, fortsetter han.

Han mener den norske modellen, med trepartssamarbeid og kollektiv lønnsdannelse der ansvarlige parter i arbeidslivet forhandler seg fram til et resultat er viktig i kriser som dette.

– I diskusjonen rundt krisestyring og fullmaktslover har den norske samarbeidsmodellen stått fram som en viktig del av alt som skal berge oss gjennom denne krisen.

– Koronakrisen har vist at den norske modellen fungerer, sier Pål Skarsbak.

Meninger: Forstår kommunale ledere betydningen av trepartssamarbeidet?

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

LO Kommune:

Forhandlingssammenslutningen for LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor. Her finner du Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes Landsforbund (SL), Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Fellesforbundet og EL og IT Forbundet. I Oslo, som er et eget tariffområde, finnes en tilsvarende forhandlingssammenslutning som kalles KAH (Kommuneansattes hovedsammenslutning).

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy