Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

– Det viktigste er ikke at kommunen får vite nøyaktig hvor mange milliarder som kommer nå, men at man vet at de nødvendige milliardene kommer i løpet av året.

Ifølge KS-leder Bjørn Arild Gram har Kommune-Norge nå et grunnleggende behov for at det økonomiske opplegget står seg slik at man slipper kutt i viktige tjenester for folk, opprettholder det gode samspillet med næringslivet og ikke forsterker nedgangen.

– Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år. Derfor har vårt hovedbudskap gjennom hele krisen vært, og er fortsatt, at regjeringen og Stortinget må gi en garanti for at merutgiftene og inntektstapet vil bli dekket fullt ut for hele året, sier han innledningsvis.

• Mette Nord blir provosert av budsjettet: – Regjeringen svikter helsearbeiderne

På direkte spørsmål mener han at regjeringen ikke leverer etter ønsket:

– Nei, vi ønsker et tydeligere budskap fra regjeringen og Stortinget på akkurat dette. Man kan ikke forvente at alle økonomiske virkninger er kjent allerede nå. Det utvikler seg gjennom året. Desto viktigere er det å bekrefte at det økonomiske tapet som kommer utover året blir kompensert. Det er nå kommunene reviderer sine budsjetter. Mener man det er behov for å stramme til, kommer vedtaket om det nå, ikke lille julaften, om det skal de ha virkning, sier Gram.

• 2,1 milliarder mer til kommunesektoren: Dette skal pengene brukes til

3 milliarder mindre

I regjeringens reviderte statsbudsjett kan man lese at kommunesektoren etter regjeringens beregninger vil gå 5,5 milliarder i pluss. Blant annet fordi lavere pris- og lønnsvekst isolert sett vil bedre kommunesektorens kjøpekraft med om lag 9,1 mrd. kroner. KS deler absolutt ikke denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Det tallet er for høyt, mener Gram.

Han forklarer dette med at regjeringen har regnet på effekten for all kommunal virksomhet, inkludert selvkostområder som vann, avløp og renovasjon.

– Denne delen av kommunens virksomhet vil også tjene på lavere prisvekst, men det påvirker ikke kommunenes handlingsrom. Det er de frie inntektene som skal brukes for å dekke inn tapet kommunene har hatt som følge av koronakrisen, forklarer KS-lederen.

Ifølge Gram kan det dreie seg om tre milliarder kroner mindre som kommunen dermed har å rutte med for å møte etterdønningene av koronakrisen.

• Analytikere om revidert: Dystre tall, men bedre enn først fryktet

Pluss på seks til ti nye

Og der regjeringen har lagt inn kompensasjon for kostnadsøkning og inntektsbortfall, bortsett fra skatt, fram til sommeren, har KS lagt prognose for hele året.

– Det vil bli inntektsbortfall og kostnadsøkninger også etter 1. juli. Dette skyver regjeringen framfor seg. Det er stor usikkerhet om det, men vi har beregnet denne til mellom 6 og 10 milliarder, sier Gram.

Etter Grams mening har regjeringen også vært i overkant positive i sine prognoser for utviklingen i norsk økonomi.

– Dermed mener regjeringen at skattesvikten ikke blir så stor. Hvordan dette utvikler seg vet man ikke. Man kan håpe at det slår til, ingenting bedre enn at norsk økonomi går bedre enn forutsatt, men det bekrefter hovedpoenget om den usikre situasjonen vi er i, sier Bjørn Arild Gram og konstaterer:

– Det viktigste er ikke at kommunen får vite nøyaktig hvor mange milliarder som kommer nå, men at man vet at de nødvendige milliardene kommer i løpet av året.