Forsker tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

– Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

– Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

Anette Karlsen

– Mye er fortsatt veldig usikkert, men ut fra det vi vet i dag tyder mye på at vi kommer til å få moderate lønnsoppgjør i flere år, sier forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.

2020052210422820200522104225

per.flakstad@fagbladet.no

Nergaard tror rammen for frontfagsoppgjøret i år kommer til å bli lav, og kjenner ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror hun at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

– Lave rammer

– Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på, sier Kristine Nergaard.

– I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg.

– I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år.

– Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenliknes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet?

– Nei, jeg mener det blir en feil sammenlikning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk overende fordi de hadde lånt ut for mye. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket.

– Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har.

– Samtidig har både norske bedrifter og offentlige sektor stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier Kristine Nergaard.

Mette Nord: – Regjeringen svikter helsearbeiderne

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør» siden overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst til 2 prosent.

{f1}

Norsk Sykepleierforbund vil ha mer

Norsk Sykepleierforbund har imidlertid gått hardt ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

Regionleder i Fagforbundet: – Jeg tror mange ønsker at innsatsen deres skal bli sett og verdsatt med noe mer enn applaus

Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy