Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Torsdag ble enigheten mellom regjeringspartiene og Frp om kommuneproposisjonen fremlagt på en pressekonferanse. Rammene er de samme som regjeringen fremla i mai, men denne gangen med en garanti om at kommunen får dekket inn ekstrakostnadene i forbindelse med koronakrisen fullt ut.

KS har tidligere beregnet kommunenes koronatap i 2020 til mellom 18 og 27 milliarder kroner. Regjeringen derimot mener kommunene har mer enn nok penger og mener lavere lønnsvekst vil gi større handlingsrom for kommunene. Lavere prisvekst vil isolert sett bedre kommunesektorens kjøpekraft med om lag 9,1 mrd. kroner, mener regjeringen.

• Provosert av budsjettet: – Regjeringen svikter helsearbeiderne

Kommunalminister Nikolai Astrup mener dette vil slå positivt ut ettersom kommunene har budsjettert med mer lønnsutgifter enn fasiten vil vise.

– Vi står i den største krisen siden 30-tallet så det sier seg selv at lønnsveksten ikke blir på 3,6 prosent, sier kommunalminister Nikolai Astrup til Dagbladet.

• Skulle takke for innsatsen – kunnskapsministeren glemte 30.000 ansatte

– For dårlig

Ifølge leder i Fagforbundet, Mette Nord, er oppsigelser og dårligere velferdstilbud resultatet hvis ikke mer penger flyttes ut i kommunene.

– Dette er for dårlig når det gjelder kommuneøkonomien. Det ene kommunestyret etter det andre sitter nå med revidering av budsjettene. Jeg har ikke hørt noe om at man er mer beroliget i den sammenhengen, sier Nord.

Heller ikke KS er fornøyd med kommunedelen av proposisjonen. På egne nettsider sier styreleder Bjørn Arild Gram:

– Vi hadde ønsket oss klarere forsikringer fra stortingsflertallet om at alle koronarelaterte merutgifter og mindreinntekter i kommuner og fylkeskommuner vil bli kompensert. Usikkerheten om dette er fortsatt stor. Det kan resultere i behov for velferdskutt i de lokale budsjettene allerede i år.

• Krever høyere ulempetillegg for alle som er berørt av koronakrisen

Kutt i helsesektoren

Nord sier seg enig med sin motpart under høsten lønnsoppgjør:

– Det samme ser vi. Kommunene driver nå med nedskjæringer på velferdsområdet. Og det er helse- og omsorgssektoren som må ta de største kuttene ettersom det er veldig store merkelapper på midlene til de andre sektorene.

– Er det et paradoks at sektoren som har stått i frontlinjen for å holde koronasmitten nede, nå må ta støyten for at nettopp det har skjedd?

– Ja. Det er et stort paradoks. Dette henger rett og slett ikke på greip.

En garanti om at alle merutgifter knyttet til koronaepidemien skal dekkes er ikke godt nok, mener hun. Kommunene trenger mer håndfaste løfter i form av klingende mynt skal velferdskuttene unngås.

– Det som er det skumle nå er at så lenge man ikke har konkrete holdepunkter for hva som blir kompensert, så er det en usikkerhetsfaktor som tvinger kommunestyrene og rådmenn til budsjettkutt, sier hun.

Nord peker på at det kun er de fem største kommunene i landet som ligger over streken på hva som anses som en sunn økonomi med penger på bok. Mange lever i grenseland. Andre kommuner er allerede medlem av fylkesmennenes svartebok, ROBEK. Dette har vært en utvikling som har skjedd over mange år, mener Nord.

– Når koronaen kommer i tillegg får dette kjempestore konsekvenser. Man kan ikke bare komme med garantier, man må også vise vilje til å bla opp, sier Mette Nord.