Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– I framtida må eldreomsorgen organiseres annerledes. Vi blir færre arbeidstakere som skal produsere velferdstjenester til flere eldre. Det betyr at vi må løse arbeidsoppgavene og organiseringen av arbeidstid på en annen måte enn i dag.

Det sier Kristin Akre-Hansen. Hun er prosjektleder i Ringerike kommune for Tørn, et prosjekt hvor hovedpoenget nettopp er å skape en heltidskultur og bruke ressursene på en annen måte enn i dag.

{f1}

Under Fagforbundets kommunalkonferanse denne uken ble eldreomsorgen satt på dagsorden. Der varslet Aps helsepolitiske talsperson Cecilie Myrseth at stortingsmeldingen «Levende og aldersvennlige samfunn» er rett rundt hjørnet.

Cecilie Myrseth.

Jan-Erik Østlie

Hun ser fram til at meldingen kommer.

– De fleste vil bo trygt hjemme så lenge de kan. Det må både kommuner og stat bidra til. Endringene som må til, må vi få til sammen. Vi må huske at eldre er like mangfoldige og ulike som andre i samfunnet, sier Cecilie Myrseth.

• Høgre lovar privatisering av sjukeheimar om dei vinn valet

Regjeringas eldrereform vil bygge på fire områder: 

• Levende og aldersvennlige lokalsamfunn

• Boliger som er tilpasset eldre og alderdommen

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere
• Trygghet for tjenester og støtte til pårørende.

• Oslo bevilger 175 millioner til kompetanseløft i helse- og omsorgssektoren

En heltidskultur

Skal vi lykkes, er vi avhengig av fagfolka, slår Myrseth fast.

– Vi er avhengig av hele vifta av fagfolk. Vi må sikre hele, faste stillinger. Bedre oppgavedeling mellom fagfolk og nivå. Og vi trenger et fagarbeiderløft, sier Myrseth.

Videre må fagfolkene i helsetjenesten ha muligheter til utvikling, og få anerkjennelse for den kompetansen de sitter på i jobben, legger hun til.

Ett av tiltakene Ap-politikeren trekker fram, er Tørn-prosjektet.

Prosjektet gjør forsøk med organisering av oppgavene i kommunenes omsorgstjenester, hvor det handler om å skape gode brukeropplevelser gjennom riktig kompetanse til riktig tid – og med heltidskultur i bunn. 97 kommuner har hittil vært med i prosjektet.

– Flere fagarbeidere må inn i tjenesten, og det er særlig i kommunene vi vil trenge mer folk. Vi må fortsette å styrke Tørn-prosjektet som har fantastiske resultater, sier Myrseth.

I revidert nasjonalbudsjett ble prosjektet styrket med 30 millioner kroner. 

• Skeive seniorer: – Barn av regnbuen, det er oss!

Skape heltidskultur

Å gå fra en deltidskultur til en heltidskultur er et paradigmeskifte med et helt annet tankesett, forteller prosjektleder Kristin Akre-Hansen i Ringerike kommune.

Regnestykket sier seg selv: Med to halve stillinger kreves det to personer. Med en heltidsstilling en person.

– Det krever endringsledelse og kompetansepåfyll. Og et helt annet tankesett. Da må også medarbeiderne involveres i prosessene, poengterer hun.

Prosjektleder Kristin Akre-Hansen.

Futuria

Det Tørn-prosjektet til KS kan gi, er en liten prosjektleder-ressurs med 20 prosent frikjøp. Og metoder og verktøy som gjør det enklere for prosjektledere og ledere å gjennomføre endringsarbeidet.

Ringerike kommune har vedtatt en heltidskultur, hvor 80 prosent av utlyste stillinger skal være fulltidsstillinger på sikt.

• Midt i København ligger Nord-Europas eneste pleiehjem med fortrinnsrett for skeive

I 2022 var rundt 60 prosent av de utlyste stillingene heltidsstillinger. Det er med andre ord litt igjen til målet, men i økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse ligger man nærmere målet.

Utfordringen med å få flere til å jobbe heltid, er helgevaktene, forteller Bente Anita Braathen, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ringerike kommune.

Men helgetimene blir likt fordelt mellom alle yrkesgrupper, for å unngå A- og B-lag.

Kommunen har nå lagt en turnus som går over 26 uker. Det har gjort at noe av vikarbudsjettet er lagt inn for å støtte daglig drift. Men samtidig har det altså økt antall heltidsstillinger.

– Noen har fått flere helgevakter, men mange har også løst det ved å jobbe lenger på helgevaktene enn de har gjort før, sier Bente Anita Braathen.

– For pasientene har prosjektet vært en kjempefordel. De slipper å forholde seg til veldig mange forskjellige ansatte, sier Braathen.