Arbeidsavklaringspenger (AAP) og sosialhjelp:

Elisabeth langer ut mot nye Nav-regler: – Jeg skjønte allerede i 2016 at resultatet ville bli helt forferdelig

Elisabeth Thoresen i aksjonsgruppa mot de nye reglene for arbeidsavklaringspenger.

Elisabeth Thoresen i aksjonsgruppa mot de nye reglene for arbeidsavklaringspenger.

Helge Rønning Birkelund

Aksjonist Elisabeth Thoresen er ikke overrasket over at utgiftene til sosialhjelp har eksplodert.

2019030512170020190410203756

aslak.bodahl@lomedia.no

– Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese alle historiene om personer som kanskje må selge huset etter å ha blitt rammet av innstramminger i Nav-regelverket. Jo større innstramminger i helserelaterte ytelser, desto mer peker pilen mot at sosialbudsjettet øker og at færre kommer i jobb, sier Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

Nav-regler får skylden

De siste årene har utgiftene til sosialhjelp økt 46 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt bruker Norge 6,6 milliarder på sosialhjelp – det er over to milliarder mer enn for noen år siden, ifølge Nettavisen. Mottakere av sosialhjelp får i snitt 10.500 kroner i måneden, ifølge SSB. Barnefamilier får mest.

Thoresen, som står bak Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», legger skylden på de nye Nav-reglene.

Innstrammingene ble iverksatt 1. januar 2018 og betyr at maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger (AAP) er redusert fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse ble samtidig skjerpet, i tillegg til at man må ha vært medlem i folketrygden i tre år for å ha rett til å motta AAP. Etter endringene har mange mistet hele inntekten uten varsel og vedtak fra Nav.

Aksjonsgruppe møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss, statsråd!

Motsatt effekt

– Jeg liker å si «hva var det jeg sa», men ikke i dette tilfellet. De dystre utsiktene så jeg ville komme allerede i 2016. Da leste jeg høringssvarene til endringene for å motta AAP. Alt som har skjedd siden den gang skyldes innstrammingene av Nav-regelverket, hevder Thoresen, som er både tidligere AAP-mottaker og Nav-ansatt.

– Tallenes tale er klar. Regelendringene har hatt en motsatt effekt enn det regjeringen ønsket. Dette er historier om folk som mister hus og hjem. Jeg får lyst til gi bort alle pengene mine, men jeg har nesten ingenting selv, sier hun.

Tallene viser at tilfellene med sosialhjelp har økt med 11.795 på åtte år - fra 126.870 i 2010 til 138.665 i 2017.

SV er et av partiene som har langet ut mot regjeringens innstramming av Nav-regelverket. Leder Audun Lysbakken gikk så langt som å si at det er «full krise for de det gjelder», ifølge Dagbladet.

Regjeringen gjør det dyrere å være fagorganisert, mener LO

Stenger enhver dør

Thoresen tror at de nye SSB-tallene for sosialhjelpsutgifter i stor grad dreier seg om mennesker med nedsatt arbeidsevne som er blitt fratatt ytelsen sin.

– Antallet mennesker som er registrert med nedsatt arbeidsevne, holder seg stort sett stabilt, mens antallet som mottar AAP synker år for år. Der har du mye av forklaringen, sier hun.

I absolutte tall er nedgangen i tallet på AAP-mottakere på 16.700 – fra 140.700 i desember 2017 til 124.000 personer i desember 2018.

– Ordningen med aktivitetsplikt for denne gruppa er heller ikke forsvarlig. Anniken Hauglie (arbeids- og sosialminister, red.mrk.) er med på å gjøre mennesker mye sykere, og hun stenger enhver dør for mange av disse menneskene til å komme seg tilbake til arbeid, hevder Thoresen.

Aktivitetsplikten innebærer at det er mulig å holde tilbake penger for dem som motsier seg aktivitet.

For tidlig å si

Ifølge Høyre-statsråden Anniken Hauglie er det for tidlig å si hvilken effekt omleggingen av regelverket har.

– Vi kan ikke ha folk gående år etter år på det som alltid har vært ment å være en midlertidig ytelse, både av hensyn til den enkelte og samfunnet. Flest mulig skal hjelpes tilbake i jobb. For dem som er varig syke, og som ikke kan jobbe, er uføretrygd løsningen, sier hun til Dagbladet.

Hun er bekymret for utgiftseksplosjonen til sosialhjelp og vil komme med flere forslag for å stoppe utviklingen.

– Det er ikke hensiktsmessig at unge, friske mennesker skal kunne motta sosialhjelp fra det offentlige uten at vi stiller krav tilbake. Mitt inntrykk er at norsk ungdom er arbeidsvillig til tusen, sier Hauglie til Nettavisen.

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.

• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.

• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy