Helse
Emosjonell belastning: Ansatte setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox
Flere yrkesgrupper som jobber med mennesker opplever store følelsesmessige belastninger i jobben.
Over 7500 sykepleiere, lærere, barnehagelærere og fysioterapeuter har deltatt i en ny undersøkelse om hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben, heter det i en pressemelding fra Unio.
Halvparten oppgir at det er en stor belastning å konstant være til stede følelsesmessig.
• Omsorgsjobbenes skjulte fare: Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge
Emosjonelle utfordringer
– Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– De emosjonelle belastningene betraktes ofte som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene, selv om det emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker, sier Lied.
Forskningen fra Sintef viser at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker.
Det er en utbredt holdning blant de ansatte innenfor alle yrkesgruppene at man setter brukere, pasienter, barn og elver foran seg selv.
• Dramatisk: Så høyt er sykefraværet blant Nav-ansatte i Oslo
Belastende å ikke strekke til
Likevel oppgir hele 80 prosent av deltakerne at det i stor, eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til.
Blant barnehagelærere sier 74 prosent at det i stor, eller svært stor grad er belastende å konstant være til stede følelsesmessig.
– Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort.
I kommunale barnehager faller barnehagelærerne gjennomsnittlig ut av arbeidslivet ved 51,9 år.
SINTEF-undersøkelsen viser også at
• På de aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle krav og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
• Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
• Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
• Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
• Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollega-veiledning.
• Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
Mange ville ikke valgt det samme yrket i dag , og ville heller ikke anbefale yrket til andre.
• Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelt kan også forklare noe av sykefravær som ikke tidligere fullt ut er forstått.