Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Hvis jeg skal dra på ferie, må jeg spise kneippbrød i en hel måned, sier Mokhtar Rouiha.

Den unge badevakten utdannet seg først som bilmekaniker. Men han ombestemte seg og fikk jobb på Tøyenbadet, med Oslo kommune som arbeidsgiver. Han blir reddet fra en bunnlønn av alle kvelds- og helgeskiftene som inngår i turnusen. Med tilleggene tjener han i underkant av 400.000 kroner på ett år.

– Jeg trives her og vil satse på denne jobben. Akkurat nå bor jeg hjemme, så jeg greier meg. Hvis jeg flytter ut og etter hvert får barn, da blir det vanskelig. Som eneste forsørger ville det vært helt umulig, sier Roiha.

Slik vil Mette Nord utjevne lønnsforskjellene

Vanskelig å kjøpe bolig

Han tilhører den femtedelen av alle kommuneansatte som faller inn under definisjonen som lavtlønnet, altså med en årslønn under 418.000. Det inkluderer alle faste og variable tillegg. Begrepet lavtlønnet brukes mye i lønnsforhandlingene og gir en pekepinn på hvem av de kommuneansatte som har lite å rutte med.

Hvis Rouiha forfølger planen om å ta fagbrev, og fortsetter i jobben i en god del år til, vil han til slutt kunne klatre ut av definisjonen som lavtlønnet. Men rik blir han ikke av å sikre liv på Tøyenbadet.

– De som har mye å rutte med, putter pengene i en yacht eller hytte. Men vi lavtlønnede skal jo leve vi også. Og bare se på boligsituasjonen, sier han og sikter til eiendomsprisene i hovedstaden som vokser mot himmelen.

Samtidig spiser prisvekst og avgifter opp en stor del av lønnsveksten. Da må han velge sine fornøyelser med omhu.

– Man må hele tiden passe på hva man spiser. Jeg husker at en pose potetgull kostet halvparten enn det gjør i dag. Men lønna har ikke doblet seg. Det er ikke veldig lett å spare opp penger da, sier han.

Dette ble resultatet i privat sektor

Dette er de lavtlønte

Rouiha er ufaglært, men planlegger å ta fagbrev. Han hører til innenfor de to største yrkesgruppene som utgjør de lavtlønte. Også noen med treårig utdannelse fra høyskole eller universitet havner innenfor denne statistikken. Dette er de lavtlønte kommuneansatte:

Totalt er 21,2 prosent av årsverkene innenfor KS-området lavtlønte. Dette utgjør rundt 73.000 årsverk. I tillegg kommer de ansatte i Oslo, som ikke inngår i statistikken. De største lavtlønnsgruppene er:

• Stillinger uten særskilt krav om utdanning. 72 prosent av disse er lavtlønte. Dette utgjør cirka 38.000 årsverk.

• Fagarbeider eller tilsvarende stilling. 33 prosent av fagarbeiderne er lavtlønte. Dette utgjør cirka 30 000 årsverk.

• Treårig universitets- eller høyskoleutdannelse. 6,8 prosent er lavtlønte, noe som utgjør cirka 4300 årsverk.

Hvem bør få mest, mor eller datter?

Vil utjevne med kronetillegg

Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, har tidlig gått ut og sagt at hun i årets tariffoppgjør ønsker å utjevne lønnsforskjellene.

– Vi skal jobbe for at alle får et godt oppgjør, men i dag er det spesielt viktig at lavtlønnede sikres kjøpekraft. Det er en samfunnsoppgave, sa Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet før forhandlingsstart.

Dette foreslår hun skal gjøres ved at lønnsøkningen kommer som en kronesum heller enn i prosenter. Det vil de som har lav lønn, tjene mest på. Det er fordi en lønnsøkning på for eksempel to prosent vil utgjøre dobbelt så mye for en som tjener 700.000, enn for en som tjener 350.000 kroner. Dermed vil lønnsforskjellene bare øke.

Hvis lønnsøkningen derimot er en bestemt kronesum, for eksempel 7000 kroner, vil alle få like mye, uansett inntekt. Det vil føre til at de høyest lønte vil få mindre enn de lavest lønte, regnet i prosenter. Det må til for å utjevne forskjellene, mener Mette Nord.

– Vi må løfte de store kvinnedominerte gruppene. Da må de mannsdominerte gruppene få mindre. Alle er for likelønn, da må det få konsekvenser for noen, sier hun.

Tall fra KS viser at kvinner og menns lønn jevnes ut, men det skjer veldig sakte. I 2008 tjente kvinner 91,2 prosent av menns lønn. I fjor var dette tallet 93,3.

Sara (25) får ikke bli med på sjefenes lønnsfest

Reagerer på lønnsøkning

Marete Sæbø fra Eidfjord i Hardanger er en av dem som lar seg opprøre av lønnsforskjellene. Barne- og ungdomsarbeideren fikk nesten kaffen i vrangstrupen da hun leste at leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, vil prioritere de med høyere utdanning i årets lønnsoppgjør.

– Hvem er det som kan kjøpe de dyreste bilene, kjøpe hytte på fjellet og stadig vekk dra på sydenturer? Det er de med høyest lønn. De vil Handal gi lønnsøkning. Jeg synes ikke det er rettferdig, sier hun.

LØNNSØKNING: Marete Sæbø mener barne- og ungdomsarbeidere bør få mer i lønn.

Bjørn A. Grimstad

Nå setter hun sin lit til at Mette Nord får gjennomslag til lønnsøkning til de lavtlønte i tariffoppgjøret. Spesielt mener hun at barne- og ungdomsarbeidere må komme på det lønnsnivået de fortjener.

– Jeg håper vi blir hørt. Vi ønsker ikke forskjeller her i Norge, men det er mange som sliter. Mens noen tjener millioner, må vi på gulvet ta til takke med det vi får, sier hun.

Disse tjener mest

Avhengig av andre

Hun forteller at i en bygd med rundt 1000 personer merker hun raskt at det er store lønnsforskjeller mellom yrker som ikke er så ulike. Nå håper hun at spesielt barne- og ungdomsarbeidere vil få et lønnsløft i år. Sæbø frykter at når lønnen er så lav, vil færre bli fristet til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Når barne- og ungdomsarbeidere er en yrkesgruppe, så må man jo kunne utdanne seg til en lønn man kan leve av. Vi blir jo avhengig av andre personer for å overleve. Det ser jeg på lønna jeg får utbetalt, sier hun.

Ti grafer som viser Forskjells-Norge