Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Vi har et veldig stort ansvar i denne jobben og burde fått lønn etter det, sier Sara Nergård, fagarbeider i Ekely barnehage i Tønsberg.

Jobben 25-åringen valgte allerede på videregående har en bakside. Nemlig lønna.

De Fagbladet snakker med i den kommunale barnehagen har en årslønn på mellom 350.000 og rett over 400.000. Det er under halvparten av det lederne i Tønsberg kommune tjener. Vestfold-kommunen er nemlig blant dem med størst lønnsgap i Norge, viser tall fra KS.

I Tønsberg tjener rådmannen 1,4 millioner kroner i året. Det er fire ganger Saras inntekt.

– Inntekten min står jo ikke i stil med utgiftene. Så jeg bør være veldig glad i han hjemme. Hadde jeg vært alene, ville jeg jo ikke fått huslån eller råd til ferie, sier fagarbeider Sara.

Dette er lønna i over 300 yrker

Nasjonalt lønnsgap

Men Tønsberg er ikke unik. For ulikheten øker også nasjonalt. I løpet av de ti siste årene har årslønnen for kommunale ledere økt med 8,6 prosentpoeng mer enn kommuneansatte flest, viser tall fra KS. På samme tid har akademikere fått 11 prosentpoeng mer i lønnsvekst. Det økende lønnsgapet opprører tillitsvalgt i Ekely barnehage, Nina Arntzen.

– En leder har ansvaret for en barnehage, men vi ansatte sitter med det reelle ansvaret. Å jobbe med mennesker er noe annet enn en papirbunke. Det er veldig krevende, psykisk og fysisk, sier hun og peker på økt grunnlønn og bemanningsnorm som de viktigste prioritetene nå i forkant av lønnsoppgjøret.

– En leder har ansvaret for en barnehage, men vi ansatte sitter med det reelle ansvaret., sier tillitsvalgt i Ekely barnehage, Nina Arntzen.

Bjørn A. Grimstad

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

Fristilte grupper

Årsaken til den økende ulikheten er at ledere og akademikere siden 2002 har vært såkalte fristilte grupper. De forhandler dermed lønnen lokalt, med kommunen og lokale tillitsvalgte som parter.

Lønnen for de øvrige ansatte i kommunesektoren forhandles sentralt i lønnsoppgjørene. Gjennom flere år har de med lokale forhandlinger kommet bedre ut med høyere lønnsvekst.

Hverken LO eller Fagforbundet har noen formell makt til å påvirke de lokale lønnsforhandlingene. Dermed har de ikke annet å gjøre enn å be de lokale partene om å moderere seg.

– Vi må se på mekanismene som gjør dette mulig, om det er en selvforsterkende effekt over tid, eller om det er mulig å gjøre grep som stanser utviklingen, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Hun ønsker å få kontroll på det økende lønnsgapet ved å redusere muligheten for de lokale forhandlingene, noe hun vil ha kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon KS med på.

Kan miste streikeretten

Nord advarer mot at det samme kan skje i kommunal sektor som i staten de siste årene. Der har sterke krefter kjempet for flere lokale forhandlinger. Det vil føre til at forbundene mister påvirkningskraft og medlemmene mister streikeretten, da dette er forhandlinger som foregår under fredsplikt. Hun betegner utviklingen som alvorlig.

– Når det er mange som avgjør sin lønn lokalt, svekkes kontrollen over lønnsdannelsen. Frontfaget kan ikke bare gjelde de med lavere inntekter, sier hun med hentydning til frontfagsmodellen, som i mange tiår har sørget for små inntektsforskjeller i Norge.

Modellen som blir brukt ved lønnsforhandlinger i Norge, kalt frontfaget, går ut på at det er industrien som først forhandler om lønn. Dette er bedriftene som er avhengig av lønnsomhet i et internasjonalt marked. Deretter kan alle de andre, blant andre offentlig sektor, gjennomføre sine forhandlinger i tråd med industriens lønnsvekst. Det blir ofte omtalt som rammen.

Syv økonomer: Så mye mer får du i lønn i år

Frykter for frontfaget

Også i 2017 har ledere og akademikere i kommunal sektor hatt en betydelig høyere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, frykter en smitteeffekt. Han advarer mot at lønnsulikheten fører til at store grupper med potensielt stor forhandlingsmakt alene, vil kunne stille spørsmål om de fortsatt er tjent med å følge frontfagsmodellen.

– Vi krever at ledere i kommunene legger seg på rammene for frontfaget. Det er også i deres egen interesse for at vi skal bevare lønnssystemet. Vi har sett at lønnsgapet øker år for år, så hvis det ikke skjer en endring nå, må myndighetene ty til sterkere grep og gripe inn, sier Bjørnstad.

Sjeføkonomen oppfordrer ledere i landets kommuner til å holde seg til rammen for lønnsoppgjøret, for å hegne om den norske modellen.

– De pengene som fristilles ved at arbeidstakere tar ansvar i dårligere tider, skal ikke gå til økt lønnsvekst for ledere. Det skal føre til økt sysselsetting og bedre offentlige tjenester, sier Bjørnstad.

Finansdirektørene økte mest i lønn i fjor

Advarer mot overdramatisering

Ikke alle mener den høye lønnsveksten nødvendigvis er skadelig for det som kanskje er verdens mest rettferdige lønnssystem. Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, mener de økende lønningene kan ha flere naturlige forklaringer.

– Det kan være mangel på arbeidskraft eller for å sikre at ansatte ikke går andre steder. Ingen kommuner ønsker vel å stå uten ingeniører, sier han.

Moene stadfester at frontfagsmodellen er et viktig prinsipp i norsk lønnsdannelse. Videre påpeker han at det også er viktig at den innebærer en viss fleksibilitet for å kunne justere opp enkelte grupper. UiO-professoren påpeker at han snakker på generelt grunnlag uten å kjenne detaljene når han avviser LO og Fagforbundets argumenter.

– Frontfagsmodellen kan ikke bli noen tvangstrøye som blir tredd nedover kommunene. Man må jo passe på at et legitimt ønske om noe fleksibilitet ikke utnyttes til egen vinning for de på toppen. Men at det som har skjedd til nå skal true lønnssystemet i Norge, har jeg ikke noen tro på. Det høres for dramatisk ut, sier han.

NHO setter grensa for lønnsoppgjøret på 2,7 prosent

Skal se til tariffområdene

Også KS skrur ned alarmvolumet. De mener at lokale lønnsforhandlinger kan være et viktig verktøy, blant annet i jakten på arbeidskraft og kompetanse.

– Norge er et langstrakt land med store variasjoner. Kommunene har ulik størrelse, geografi og rekrutteringsutfordringer. Derfor ønsker de handlingsrom i den lokale lønnspolitikken, sier Hege Mygland, forhandlingsdirektør i KS.

For to år siden ble det i hovedtariffavtalen spesifisert at de lokale partene skal vektlegge både kommunens situasjon, økonomi og resultater i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder når de forhandler lønn. Dette mener Mygland er en tydelig beskjed om hvordan de lokale forhandlingene bør foregå.

– Dette er lokal tillitsvalgt og arbeidsgiver sitt ansvar. Men jeg opplever at de sentrale partene er oppmerksomme på den skjeve lønnsutviklingen og håndterer dette innenfor de virkemidlene vi har, sier hun.