Teknisk beregningsutvalg med rapport før lønnsoppgjøret 2018

Lønn: Finansdirektørene økte mest i lønn i fjor

Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå, leder Teknisk beregningsutvalg.

Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå, leder Teknisk beregningsutvalg.

Erlend Angelo

Mens de fleste ansatte i Norge hadde en lønnsvekst i fjor på 2,5 prosent, fikk administrerende direktører i finanssektoren mer enn dobbelt så høy lønnsvekst.

2018022709421420180227095715

torgny@lomedia.no

yngvil@lomedia.no

tormod@lomedia.no

Tre grupper skilte seg ut i rapporten som leder av Teknisk Beregningsutvalg (TBU), Ådne Cappelen, la fram mandag.

For de aller fleste gruppene var det i fjor en lønnsvekst på 2,5 prosent. Men varehandelen, finansnæringen og helseforetakene hadde en høyere lønnsvekst. På toppen lå finansnæringen med en lønnsvekst på 3,8 prosent. På toppen av finansnæringen lå de administrerende direktørene som økte lønna med 5,8 prosent fra 2016 til 2017.

Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte i finansbedriftene var i fjor 654.800 kroner.

– Dette har jeg ikke noen god forklaring på, var Cappelens svar da vi spurte om hvorfor finansnæringen hadde større lønnsvekst, men han regnet med å komme med en bedre forklaring i seinere rapporter.

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

Finans Norge: – Brutal omstilling i bransjen

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge forklarer noe av økningen med at «vi er en bransje der det foregår en brutal digital omstilling».

– Det betyr at vi henter inn ny IT-kompetanse, som det er for lite av i Norge, og den er det mye rift om. Finansbransjen blir angrepet fra IT-sida, som ønsker å legge seg som et sjikt mellom finansnæringen og kundene. Finansnæringen må sikre seg den samme kompetansen, sier han.

– Det forklarer i stor grad økningen i forhold til de vi kan sammenligne oss med. En annen del av trenden er at filialer blir nedlagt og ansatte får andre ansvarsoppgaver med en annen lønn.

– Hva syns du om at direktørene innen finans i fjor hadde over dobbelt så høy lønnsvekst som gjennomsnittet?

– Ledere i bank og finans må vurdere dette og hvilke signaler det sender inn i framtidige lønnsoppgjør. Her har alle et ansvar, svarer Staavi.

– Oppfordrer dere styrene i næringen til å vise mer moderasjon i lønnsutviklingen for topplederne i dette året enn for 2016-2017?

– Vi forholder oss til, og forsøker å få hele næringen til å forholde seg til, frontfagsmodellen. Så det ønsker vi. Men hver enkelt bedrift i medlemsmassen velger selv hvordan de skal gasjere sine medlemmer.

Ap: – Er det riktig med så høy lønnsøkning?

Finanspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, sier hun regner med at styrene i finans- og forsikringsbedriftene ser på om det er riktig med en slik lønnsutvikling for toppsjefene.

– Det er et tankekors at ledersjiktet i denne næringen har dobbelt så høy lønnsutvikling som gjennomsnittet, sier Aasrud til FriFagbevegelse.

SV: – Den økonomiske eliten vinner

Kirsti Bergstø, nestleder i SV, bekymrer seg over at det «ikke er magemål på toppen».

– Mens de aller fleste blir oppfordret til moderasjon og har etterlevd det, ser vi at det ikke er magemål på toppen. Store forskjeller i lønnsveksten, mellom de som er på toppen og alle andre, blir forsterket av en skattepolitikk som favoriserer de på toppen, som allerede har mest, sier SV-nestlederen til FriFagbevegelse.

– Vi ser at den økonomiske eliten vinner, både når det gjelder inntekt, skattepolitikk og privilegier. Vanlige folk taper tilsvarende når det gjelder lønnsutvikling, skatt og velferdskutt. Det er en utvikling som er negativ for samfunnet, fordi den bidrar til økende forskjeller, meiner Bergstø. Hun oppfordrer partene i arbeidslivet til å huske på det i forhandlingene i det kommende tariffoppgjøret.

Dette er lønna i over 300 yrker

Internetthandel

Når det gjelder den relativt høye lønnsutviklingen i varehandelen, 3 prosent, mener leder i TBU at det skyldes netthandel. Det ansettes nå flere folk med høyere utdanning enn før knyttet til de strukturelle endringene som skjer, og det er med på å presse lønnsnivået opp.

Helseforetakene hadde også en høyere lønnsvekst i fjor, på 3,8 prosent. Årsaken til det var først og fremst legestreiken i 2016 som gjorde at mange lønnstillegg ble utbetalt seinere enn vanlig og at lønnsveksten i 2016 ble lav, og høyere i fjor.

Syv økonomer: Så mye mer får du i lønn i år

Teknisk beregningsutvalg er et partssammensatt utvalg ledet av en økonom fra Statistisk sentralbyrå. Deres oppgave er å gi partene i tariffoppgjøret en oversikt over lønninger, inntekter, priser, den makroøkonomiske utviklingen og konkurranseevnen.

De offentliggjør sine første beregninger nå, beregninger som blir oppdatert i slutten av mars rett før starten på årets oppgjør.

Overraskende jevn lønnsvekst

Med unntak av de tre gruppene var lønnsveksten i fjor overraskende jevn, rundt 2,5 prosent for alle grupper. For å gjøre ramma for lønnsoppgjøret mer bindende har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) begynt å publisere et anslag over hva tariffoppgjørene vil føre til av lønnsvekst. I fjorårets oppgjør anslo NHO at lønnsveksten kom til å bli på 2,4 prosent. Så det er ganske nær blinken.

Siden 2015 har det vært en tendens til mindre forskjell mellom kvinne- og mannslønn. Cappelen var forsiktig med å gjøre det til en varig tendens. Han hang denne utviklingen først og fremst på at det har vært en nedgang i lønningene i oljesektoren som er en typisk mannsdominert næring.

Tariffleksikon: Dette er Teknisk beregningsutvalg

Overhenget på rundt en prosent

For forhandlerne er alltid lønnsoverhenget en viktig faktor. Lønnsoverhenget er forholdet mellom lønnsnivået ved utgangen av et år, og gjennomsnittlig lønnsnivå. Et høyt overheng vil gi høy lønnsvekst uten at det gis lønnstillegg. De oppgjørene som får lønnstilleggene seint på året, vil ha et stort overheng.

For industriarbeiderne er overhenget 1,1 prosent, som er det samme som i fjor. Stort er overhenget for de ulike bransjene på rundt én prosent, litt høyere for kommunene som har et overheng på 1,4 prosent.

Følg oss på Facebook

Usikre energipriser

TBU har også til oppgave å komme med en prognose for inflasjonen i 2018. De regner med at den kommer til å bli på rundt 2 prosent.

– Men det er stor usikkerhet knyttet til det tallet. Både valutakurs og energipriser er usikkert, sa Cappelen.

Det er bare to år siden TBU, i likhet med de fleste, bommet helt på utviklingen. TBUs prognose var på 2,5 prosent, mens prisveksten endte på 3,6 prosent.

– Da var det energiprisene som gjorde det store utslaget, sa Cappelen.

Når det gjelder konkurranseevnen, så ligger norske timelønnskostnader 36 prosent over timelønnskostnadene hos gjennomsnittet av handelspartnerne. I fjor var timelønnskostnadene 34 prosent, så det har vært en svak økning. Den er imidlertid betydelig lavere enn for årene 2011 til 2013. Da var timelønnskostnadene 57 prosent høyere enn hos andre land i EØS-området, inkludert lavkostland som Polen og Tsjekkia.

Viktige datoer i tariffoppgjøret

• I dag mandag 26. februar vedtar Sekretariatet i LO sin innstilling til årets tariffkrav og oppgjørsform.

• Tirsdag 27. februar skal Representantskapet i LO vedta kravene og oppgjørsform.

• 19. mars starter hovedoppgjøret.

• Blir ikke partene enige, er det satt av tid til mekling 25. mars med tidsfrist til 7. april.

Varsler ekstra lønnsløft for de folkevalgte

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Så mye økte lønna i 2017

2016 2017 Økning

Industriarbeidere 452500 463800 11300

Industrifunksjonærer 727800 746000 18200

Virke-bedrifter i varehandel 494500 510000 15500

Finanstjenester 631100 654800 23700

Offentlig forvaltning 516500 530500 14000

Statsansatte 561400 574500 13100

Kommuneansatte 489500 501800 12300

Undervisningsansatte 540400 552600 12200

Helseforetakene 549100 575000 25900

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy